Ny ordbok for kjønnsforskning

Ny ordbok for kjønnsforskning

Har du noen gang lurt på hva interseksjonalitet egentlig betyr? Eller patriarkat? Eller binære motsetninger? En norsk forskergruppe har laget ordbok over kjønnsforskningens begreper.
Kjønnsforskningen har fått egen ordbok med forklaringer av sentrale begreper.

– Termlisten er først og fremst laget som et redskap i undervisning og oppgaveskriving for studenter. Den er også til for alle som er interessert i kjønnsforskning, sier Jorunn Økland, professor ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for «Fagtermer i kjønnsforskning».

Økland og Amund Rake Hoffart, Ph.D.-stipendiat ved Örebro universitet, har representert STK i prosjektgruppen som har utviklet en termbase for kjønnsforskningen. Prosjektgruppen i tillegg bestått av Christine Jacobsen fra Universitet i Bergen, Merete Lie fra NTNU og Marit Aure fra Kvinnforsk UiT. Sammen har de jobbet i to-tre år med å utvikle basen som er en liste med grunnleggende fagtermer og definisjoner for kjønnsforskningsfeltet, på bokmål og nynorsk.

Under lanseringen av termbasen 30. oktober gjøres ordlisten tilgjengelig via Språkrådets termwiki.

Enklere å skrive på norsk

Språkrådet er det nasjonale samordningsorganet for terminologiarbeid. De tar initiativ til og samordner tiltak som kan styrke norsk terminologi og fagspråk. I 2014 vedtok rådet å gi støtte til prosjektet «Fagtermer i kjønnsforskning».

– Målet med termlisten er å styrke bruken av norsk fagspråk i forskning på og undervisning i kjønn. Forhåpentligvis vil en slik standard for terminologi også gjøre det enklere for kjønnsforskere å skrive fagtekster på norsk, sier Økland.

Økland presiserer at kjønnsforskere selvsagt står fritt til å skrive på hvilket språk de vil og at termlistens primære målgruppe er studenter.  

– Etablerte kjønnsforskere har ofte sterke meninger om hvilke ord de ønsker å bruke og hvordan de skal defineres. Overfor dem vil listen bare være forslagsgivende, sier hun. 

På jakt etter termene

Prosjektgruppen har bestått av representanter fra Nasjonalt fagråd for kjønnsforskning. Arbeidet har gått ut på å samle inn, registrere og formidle fagtermer som er sentrale i kjønnsforskningen.


Målet er å styrke det norske fagspråket, forteller professor Jorunn Økland. Foto: UiO.

Prosjektet har hatt begrenset omfang, noe som har gjort utvelgelsesprosessen krevende. Prosjektgruppen ble derfor enige om noen kriterier for hvilke ord som skulle med:

– De utvalgte termene skal være til bruk i hele det tverrfaglige feltet, ikke bare i én av fagdisiplinene hvor kjønnsforskning inngår (eksempelvis sosiologi eller filosofi). Det skal også være fagtermer og ikke termer som uansett er i generell bruk, som for eksempel glasstak, sier Hoffart.  

– Vi har dessuten forsøkt å holde utenfor termer som inngår i termlister for andre fagdisipliner, men som ikke er spesielt relatert til kjønnsforskningen, fortsetter Hoffart.

Glidende overganger

I utvalget av termer oppdaget prosjektgruppen at det ofte er glidende overganger – termer som har vist seg nyttige i kjønnsforskningen blir etter hvert dagligtale. Tilsvarende får termer som oppstår innenfor visse bevegelser (for eksempel skeiv og hen) en tydeligere funksjon og definisjon innen kjønnsforskning.  

– I språk og grammatikk finnes det alltid unntak. Derfor har vi forsøkt å finne pragmatiske løsninger, sier Hoffart.

Jorunn Økland mener at prosjektgruppen tidvis delte seg mellom humanister og samfunnsvitere i diskusjonene om hvilke ord som skulle med:

– Humanistene ønsket å inkludere begreper som har vært viktige i utviklingen kjønnsforskningen som fagfelt, selv om disse termene kanskje ikke er like aktuelle i dag. Samfunnsviterne var mer opptatt av hvilke begreper innenfor faget som er mest relevant akkurat nå, forklarer Økland.

Kjønnsforskningen er et ungt og tverrfaglig fagfelt som verken har egne norske fagordbøker eller har utført terminologisk arbeid av denne typen tidligere. Dessuten har flere sentrale termer i norsk kjønnsforskning blitt importert fra andre språk uten at tilsvarende norske termer har fått fotfeste i fagdiskusjonene. 

Ett ord – én setning


Det var en hard øvelse å definere hvert begrep med en setning, ifølge stipendiat Amund Rake Hoffart. Foto: UiO.

Svenskene har jobbet med et lignende terminologiprosjekt. I det svenske prosjektet har de laget en ordbok for kjønnsforskning – med lengre tematiske artikler skrevet av enkeltforskere.

Det norske prosjektet følger en snevrere terminologisk metode enn det svenske, forklarer Hoffart.  

– Språkrådet gav oss en veldig snever ramme å forholde oss til: hver definisjon skal bare bestå av én setning. Det var en hard øvelse, men i ettertid ser vi det gode med det. Det gir en bruksdefinisjon, ikke en utdypende definisjon som reiser en rekke problemstillinger, sier Hoffart.

Han mener at noe av styrken med det norske prosjektet også har vært gruppearbeidet med tunge diskusjoner mellom miljøer, teoretiske innganger og fagfelt på forhånd, snarere enn i etterkant.

Til lanseringsseminaret kommer Anna Lundberg som er redaktør for den svenske ordboka. Hun vil fortelle mer om erfaringene fra det svenske terminologiprosjektet.

Artikkelen ble først publisert på Senter for tverrfaglig kjønnsforsknings nettside. 

Les også: Hva er kjønnsforskning?