Lite forskningsmidler til kjønnsperspektiver

Lite forskningsmidler til kjønnsperspektiver

Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?
Prosjekter ledet av kvinnelige forskere har større sannsynlighet for å inneholde kjønnsperspektiver.

– Det handler om å forstå hva det vil si at forskningen inneholder kjønnsperspektiver, sier Katrine Wyller, spesialrådgiver i Divisjon for energi, ressurser og miljø i Forskningsrådet.

– Her har vi saksbehandlere i Forskningsrådet, som også merker prosjektene vi er ansvarlige for, mye å lære. Derfor er det viktig at informasjon om hva kjønnsperspektiver er blir formidlet slik at vi får økt bevissthet og kunnskap om temaet.

Forskningsrådet har som mål at kjønn skal integreres som et perspektiv i alle satsninger der det er relevant. Det vil si at kjønn skal reflekteres i forskningens innhold. Hovedbegrunnelsen er at kjønnsperspektivet er viktig for å sikre god kvalitet i forskningen.

Likevel er det flere av målene i Forskningsrådets policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon for 2013–2017 som ennå ikke er nådd. I underkant av 5 prosent av Forskningsrådets samlede FoU-budsjett gikk til prosjekter som inneholder kjønnsperspektiver i 2015.


Jesper Simonsen er divisjonsdirektør i Forskningsrådets Divisjon for samfunn og helse. Foto: Forskningsrådet

– Statistikk for 2016 vil foreligge i løpet av høsten, men målene er langt fra nådd, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådets Divisjon for samfunn og helse.

Merkes i databasen

Alle forskningsprosjekter som inneholder kjønnsperspektiver skal merkes i Forskningsrådets database. I tillegg skal alle programmer og satsninger skal også vurdere i hvilken grad og hva kjønnsdimensjonen betyr for deres kunnskapsområde.

– Dette gjør det mulig for Forskningsrådet å kontrollere at tiltakene og virkemidlene de har igangsatt for å fremme kjønnsperspektiver virker, sier Simonsen.

Av statistikken som baserer seg på denne merkingen ser man også at det er store forskjeller på hvor mye midler som går til forskning på kjønnsperspektiver innenfor forskjellige fagområder.

Innenfor samfunnsvitenskap går cirka en fjerdedel av forskningsmidlene til å støtte prosjekter med kjønnsperspektiver. Tilsvarende går rundt 15 prosent av midlene til slike prosjekter med kjønnsperspektiver innenfor medisin og helse, og humaniora, og under 1 prosent innenfor naturvitenskap, teknologi og landbruks- og fiskerifag.

En del av forklaringen ligger i om kjønnsperspektivet er relevant for forskningen eller ikke, ifølge Jesper Simonsen.

Det er for lite forskning med kjønnsperspektiver i enkelte programmer der det åpenbart er relevant.

– Det er naturlig nok flere forskningsprosjekter hvor kjønn ikke er så relevant innenfor Divisjon for energi, ressurser og miljø og Divisjon for vitenskap, enn i vår divisjon, sier han.

– For eksempel i forskningsprogrammer på miljø, matematikk og naturfag.

Simonsen mener likevel at forskjellen er unaturlig stor mellom divisjonene i dag.

– I tillegg er det for lite forskning med kjønnsperspektiver i enkelte programmer der det åpenbart er relevant. Det kan bety at de som merker ikke er så bevisste på tematikken, eller mangler kunnskap på området.

Mens cirka 20 prosent av budsjettet innenfor faget medisin og helse i Divisjon for samfunn og helse går til prosjekter med kjønnsperspektiver, bruker Divisjon for vitenskap bare 8 prosent av budsjettet innenfor samme fagområde på prosjekter med kjønnsperspektiver.

Statistikken viser også at penger prosjekter ledet av kvinner har mer enn dobbelt så stor sannsynlighet til å gå til forskning med kjønnsperspektiver.

Kulturforskning med kjønnsperspektiv

Tor Lunde Larsen, spesialrådgiver i Divisjon for vitenskap, mener at skal kjønnsperspektiver være sentralt i forskningen, forutsetter det at kjønn blir sett på som en viktig dimensjon i det fenomenet som skal undersøkes fra starten av.


Tor Lunde Larsen er spesialrådgiver i Forskningsrådets Divisjon for vitenskap. Foto: Forskningsrådet

– At forskningen har et kjønnsperspektiv betyr at kjønn er en dimensjon som gjennomsyrer hele prosessen, fra man planlegger hva man skal forske på til gjennomføring og resultater, sier han.

Larsen er ansatt i avdeling for humaniora og samfunnsvitenskap, hvor kjønnsperspektiver inngår i mange av prosjektene.

– Jeg jobber med kulturforskning som omfatter mye samfunnsfag og humaniora. Her har flere prosjekter et uttalt eller implisitt kjønnsperspektiv, men kanskje flere burde hatt det, sier han.

– Selv om kjønn ikke nødvendigvis er det viktigste aspektet i alle sammenhenger undersøker flere av prosjektene jeg jobber med forskjeller mellom kjønn.

– Kan du gi eksempler på prosjekter i din portefølje som har kjønnsperspektiver?

– Ja, «Waiting for an uncertain future: the temporalities of irregular migration (Wait)» – et forskningsprosjekt ledet av Christine Jakobsen, Universitetet i Bergen – har et tydelig kjønnsperspektiv.

– Her forsker man blant annet på immigranter som venter på mulig oppholdstillatelse i Norge, og undersøker hvilke konsekvenser ventetiden har for den enkelte. Det er åpenbare forskjeller på å være kvinne og mann i denne situasjonen, så her gir kjønnsperspektivet et bredere og mer utfyllende bilde enn det vi ellers ville fått, fastslår Larsen.

Hvor godt forskningen merkes handler også om hvor nøye vi er og hvor langt inn i prosjektet vi går før vi merker.

– Opplever du noen barrierer i arbeidet med å merke forskning i henhold til kjønnsperspektiver?

– All merking er kompleks. Hvor godt forskningen merkes handler også om hvor nøye vi er og hvor langt inn i prosjektet vi går før vi merker. Det er ikke all forskning der merking med kjønnsperspektiv er relevant, for eksempel i mye naturvitenskapelig forskning. På den annen side kan det hende flere prosjekter kunne vært merket med kjønn, men dette er det vanskelig å vite noe sikkert om.

Manglende merking gir skjevt bilde

Katrine Wyller forteller at hun ikke kunne gi en god definisjon av kjønnsperspektiver i forskning inntil for to uker siden.


Katrine Wyller, er spesialrådgiver i Forsknigsrådets Divisjon for energi, ressurser og miljø. Foto: Forskningsrådet

– Og det bør jeg jo kunne, siden jeg er en av dem som merker forskningsprosjekter, blant annet med om og i hvilken grad de inneholder kjønnsperspektiver, sier hun.

For to uker siden ble kjønnsperspektiver tatt opp som tema på en divisjonssamling, og Wyller ble bedt om å gi noen eksempler på forskning med kjønnsperspektiver fra sin portefølje. Ett av prosjektene hun fant fram handlet om miljøhus.

– På NTNU har de bygget et nullutslippshus på campus og fått frivillige til å bo i det en periode. De som har bodd der er alt fra unge enslige kvinner og menn, til småbarnsfamilier og eldre, forteller Wyller.

– Huset er utstyrt med sensorer som kartlegger hvordan beboerne bruker huset og sammenlikner forskjeller blant brukerne. Her er sammenlikning av kjønn et av perspektivene.

Et annet viktig virkemiddel for å fremme forskning med kjønnsperspektiver, er å bevisstgjøre forskerne.

Wyller mener undermerking av prosjekter med kjønnsperspektiv er et utbredt fenomen, og at statistikken over hvor mye midler de forskjellige divisjonene i Forskningsrådet bruker på prosjekter med kjønnsperspektiver ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.

– Et annet viktig virkemiddel for å fremme forskning med kjønnsperspektiver, er å bevisstgjøre forskerne. Det kan vi blant annet gjøre ved å innarbeide slike perspektiver i programplanene, som er et viktig underlag for forskerne når de skal utforme prosjektsøknader.