Fiskerikvinner blir hørt utenfor Norge

Fiskerikvinner blir hørt utenfor Norge

Norges nye NOU om fiskekvoter nevner verken likestilling eller kjønn. Globalt er kjønn derimot et hett tema i fiskeindustrien.
Kvinner er sterkt til stede i fiskeri og akvakultur verden over. I Tanzania høster kvinner sjøgress til bruk i kosmetikk og medisiner.

I forrige uke kom NOU 2016:26. Utredningen har tittelen: Et fremtidsrettet kvotesystem, men fremtiden som skisseres, nevner ikke kjønnsperspektiver. Det er for så vidt ikke overraskende, skal man tro nasjonal ekspertise. I Norge har det vært rimelig tyst om kjønn og kjønnsperspektiver i fiskeri de siste femten årene, ifølge professor Siri Gerrard. Hun har fulgt fisket og fiskeripolitikken som forsker i mer enn førti år, og snakket tidligere i høst om hvordan kvoteordningen favoriserer menn i næringen.

– Men, sier hun, globalt skjer det masse!

To dager etter at NOUen ble lagt frem, diskuterte fagfolk og verdensledere hvorfor særlig kvinner på landsbygda er viktige for vår felles fremtid.

– Jeg sier det igjen: Rurale kvinner er avgjørende aktører i vårt felles mål om å bekjempe sult og feilernæring i verden, sa Graziano da Silva, direktør i FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).    

FAO er blant annet opptatt av at kvinner må synliggjøres i fiskeindustrien. De er ofte sterkt representert i alle ledd, fra fangst til foredling. Men innsatsen deres blir ikke verdsatt. De er usynlige. Dermed får de ikke tilgang på de samme godene som menn, slik som ny teknologi. Når kvinner derimot synliggjøres, kan små endringer gi store forskjeller.

Et av prosjektene forsamlingen fikk høre om, var fra Elfenbenskysten. Der er røkt fisk en viktig del av kostholdet, fordi den er både næringsrik og holdbar. For mange kvinner er røyking av fisk eneste mulige inntektskilde, men jobben fører til alvorlige helseskader i form av øye- og luftveisplager.

– Hvis du har barn og du ikke gjør dette, hvordan skal du da kunne fø dem eller sende dem på skolen? spør fiskerøyker Tia Florence i FAOs film. Hun beskriver jobben som følger: 

– Dette er selve helvete.

Også barna er utsatt, ettersom de ofte er med mor på jobb.

I prosjektet fikk kvinnene tilgang på enkle røykeovner – et tiltak som både ga bedre helse for mødre og barn, og lavere miljøkostnad som følge av lavere vedforbruk og mindre utslipp.

Men ringvirkningene er flere: Fisken smaker også bedre, noe som gir høyere salgspris, og arbeidet er mindre krevende. Dermed får kvinnene mer fritid, som de blant annet bruker på egen skolegang.  

Les også: Fiskekvoter inn, kvinner ut
Les også: Elektrisitet redder liv

Levebrød for 1 av 10

Det finnes mange tilsvarende prosjekter. Gjennomgående viser forskningen at det lønner seg å satse på kvinner, fordi de i større grad enn menn investerer økt inntekt i familie og lokalsamfunn. Ringvirkningene blir flere. 

Også Norge er engasjert globalt, særlig gjennom NORAD. De har blant annet støttet et internasjonalt nettverk av forskere som arbeider med kvinner og kjønnsproblematikk i fiskeri og oppdrett. I august deltok Siri Gerrard på en konferanse i regi av nettverket: 6th Global Symposium on Gender in Aquaculture and Fisheries. Den samlet forskere og andre interesserte til diskusjoner om hvordan fiskeindustrien kan stå sterkere ved å innta kjønns- og særlig kvinneperspektiver.


Prosjektpartnere som EU og Norge bidrar til at kjønn er mer enn et punkt på en sjekkliste, sier Jennifer Gee, FAO. (Foto: Privat)

– Hele 10-12 prosent av verdens befolkning har fiske, akvakultur eller relaterte næringer som levebrød. Og halvparten av disse er kvinner, fortalte Jennifer Gee under konferansen.

Hun er fiskerirådgiver og jobber med statistikk og informasjon i FAO. Kjønn i fiskerier har vært et tema for organisasjonen i flere årtier, ifølge Gee, men det er først nå arbeidet er i ferd med å gi konkrete resultater i prosjekter.

– Prosjektpartnere som EU og norske myndigheter har strenge krav om kjønnsperspektiver (gender). Dette bidrar til å forsikre at kjønn er mer enn bare et punkt på en sjekkliste.

Kvinner presses ut

Forskningsprosjektene som ble presentert under det globale symposiet, viser at kvinner i fiskeindustrien har mange ulemper: De har dårlig tilgang på kreditt, teknologi og markedsinformasjon, og mange løper en høy sikkerhetsrisiko.

Noen steder fører fremskritt til at kvinner presses ut av arenaer der de tidligere hadde tilgang. I India fikk fiskerne for eksempel større fangst da de gikk over til motoriserte båter. Tidligere tok kvinnelige fiskehandlere seg av salget av fangsten, men nå ble dette i stedet overlatt til mannlige kjøpmenn. Flere studier viser at forbedrede fasiliteter for oppbevaring og prosessering av fisk, gjør at mannlige fiskere begynner å konkurrere med kvinner om tilgang. 

Men forskningen byr også på lyspunkter:

  • En studie fra Bangladesh fant at inntekt fra akvakultur var en nøkkelfaktor for å øke kvinners anseelse og økonomiske frihet. Her er 60 prosent av fiskeoppdretterne kvinner. 
  • I Costa Rica har kvinnelige skjellsamlere gått sammen for å kreve rettigheter for yrket, som per nå ikke er anerkjent av staten som formelt arbeid.
  • En studie av merd-oppdrett i India, viser at kvinnene hadde størst kunnskaper om viktige deler av produksjonen. Deres innsats gir økt inntekt til familien, og pengene brukes på mat, helsetjenester og utdanning.
  • I Kambodsja og Thailand øker antallet kvinnelige fiskere og båteiere. 

Twitter viktig

På spørsmål om hvorfor kjønn har blitt så synlig som tema de siste årene, nevner Jennifer Gee blant annet én viktig faktor: Sosiale medier.

– Vår twitterkonto, FAOfish, har mer enn 15 000 følgere, og har lagt ut mer enn 17 000 tweets de siste fem årene.


Via sosiale medier setter FAO kjønn på dagsordenen. (Faksimile fra Twitter)

FAO twitrer om forskning, hendelser og seminarer. Om hvordan likestilling er fundamentalt for motstandsdyktighet mot katastrofer. Om hvordan kjønn gjennomgående inkluderes som en vurderingsfaktor, «mainstreames», i karibiske fiskerier. Og om hvordan de frivillige retningslinjene for bærekraftige småskala-fiskerier (SSF guidelines) tar opp likestilling mellom menn og kvinner.

Kjønn i retninglinjer 

Disse retningslinjene står særlig høyt på agendaen. De ble vedtatt av FAOs fiskerikomité (COFI) i 2014, etter en prosess som gikk over flere år og involverte mer enn 4000 interessenter fra mer enn 120 land. De anses som et viktig verktøy i arbeidet for matsikkerhet og mot fattigdom, ikke minst fordi FAO anslår at 90 prosent av alle mennesker som har fiskefangst som sitt levebrød, jobber i småskala-sektoren.

Jennifer Gee mener SSF-retningslinjene også bidrar til å underbygge behovet for kjønnsperspektiver i næringen.

– Dette er det første fiskeriverktøyet som har et særskilt kapittel om kjønn. Retningslinjene er laget for og av småskalafiskere og fiskearbeidere, inkludert kvinner, og dette er en viktig årsak til deres suksess.

I retningslinjene står det blant annet at kjønnsmainstreaming bør være integrert i alle utviklingsstrategier for småskala fiskerier. Strategiene må tilpasses ulike kulturer, og bør utfordre kvinnediskriminerende praksiser.

Det vises videre til internasjonale retningslinjer alle land er forpliktet til å følge, som blant annet fastslår at kvinner og menn skal sikres lik deltakelse i beslutningsprosesser.

Men SSF-retningslinjene er frivillige. Arbeidet med å ta dem i bruk er fortsatt i startgropen.  


Retninglinjene for småskala-fiskerier skal virke både fra myndighets- og grasrotnivå, ifølge Jennifer Gee.

– Vi begynner å se forsøk på å implementere retningslinjene verden rundt. I Kambodsja jobber FAO sammen med fiskerimyndighetene for å sikre et godt juridisk rammeverk, og for å styrke lokale fiskerier, inkludert kvinner. I Costa Rica støtter FAO utviklingen av et lovforslag som skal støtte implementeringen av SSF-retningslinjene. I tillegg samarbeider vi med en rekke regionale organisasjoner som støtter innføringen av retningslinjene på nasjonalt nivå, sier Jennifer Gee.

Hun tror på suksess, særlig fordi retningslinjene tydelig inkluderer både toppen og grasrota.

– Det sterke fokuset på interessent- og samfunnsengasjement kombinert med forpliktelser fra myndigheter, bør ha stor innvirkning.

– Arbeidet med SSF-retningslinjene kommer til å ha stor effekt på bransjen. 

Menn dominerer i Norge

I Norge har likestillingen kommet lenger enn i svært mange andre land, også innen fiskerisektoren. Men når det gjelder tilgang på fiskeriressursene er mannsdominansen fortsatt påtagelig, påpeker Siri Gerrard: Under tre prosent av heltidsfiskerne er kvinner. Maktarenaene er mannsdominerte. Kvinner står stort sett uten salgbare kvoter, og kan dermed ikke kumulere kapital på lik linje med mannlige kollegaer. Og også her til lands har kvinnenes innsats vært usynlig i lang tid.

– Det som har berget mange kvinner her, er de sosiale rettighetene de får i form av å være borgere, sier Gerrard. 

Kilder: fao.org
genderaquafish.org
NOU 2016: 26 Et fremtidsrettet kvotesystem,
Nærings- og fiskeridepartementet, 2016.
Voluntary Guidelines for Securing Sustainable Small-Scale Fisheries in the Context of Food Security and Poverty Eradication, FAO, 2016
Styrking av kvinners rolle innen fiskeri og akvakultur, norad.no, 2015