Kjønnsavdelingen 9 – Kjønn i krig og konflikt

Podkast

Kjønnsavdelingen 9 – Kjønn i krig og konflikt

Hadde verden vært mer fredelig med kvinner i militæret? Er kvinner som drar til Syria naive og hjernevaskede? Episode 9 av Kjønnsavdelingen handler om betydningen av kjønn i krig og konflikt.
Mer om Krig
Inger Skjelsbæk, Ester Strømmen og Åsne Seierstad er gjester i episoden om kjønn i krig og konflikt. Foto: Mari Lilleslåtten.

– Menn er opplært til å forberede seg på krig, det er ikke kvinner, sier Inger Skjelsbæk.

Hun er førsteamanuensis ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for fredsforskning (PRIO), og forteller at krig rammer kvinner og menn ulikt. 

– I det øyeblikket det blir konflikt har kvinner og menn ulike forutsetninger til å møte situasjonen. Kvinner har ikke samme mulighet til å beskytte seg som menn.

Menn dør, kvinner flykter

Skjelsbæk trekker også frem en spesifikk krigshandling som rammer kvinner mer enn noe annet, nemlig voldtekt. Krigene i Bosnia på 1990-tallet var den første gangen man slo fast at seksuelle overgrep ble brukt som strategisk våpen.

– Voldtekt har alltid skjedd i krig, men her ble det for første gang dokumentert, nesten samtidig. Det var så massivt og systematisk, at noe måtte gjøres.

Amnesty, Human Rights Watch og EU dokumenterte at overgrepene var del av etnisk rensning, overgriper tilhørte én etnisk gruppe og ofrene en annen.

– Dette skjedde i Europa, og kunne ikke avskrives med at de hadde annerledes syn på kjønn. Det måtte straffeforfølges, for det internasjonale samfunnet kunne ikke se på at dette foregikk uten å gjøre noen ting, sier Skjelsbæk.

Les også: Med kroppen som våpen

Krig kan endre likestilling

– Det er vanskelig å komme utenfra, nærmest med bombefly, å skape likestilling, sier Skjelsbæk. Men det finnes eksempler på at kriger endrer kjønnsrollemønstre, og gir kvinner nye muligheter.

– Mange internasjonale aktører er til stede etter en krig. Det går mye penger til kvinners deltagelse. Tanken er at en god og stabil fred er en hvor kvinner har vært med på å bestemme hvordan den skal se ut.

FN-resolusjon 1325 krever større grad av kvinnelig deltagelse i krig og fredsprosesser. I Norge har det blitt flere kvinner i Forsvaret etter at resolusjonen kom i stand i 2000. Men gir flere kvinner et mer fredelig forsvar?

– Det er farlig å anta at kvinner er fredeligere, sier Skjelsbæk.

– Menn og kvinner har ulike livserfaringer, i hvert fall i en krig. Det er viktig å ha et likestillingsperspektiv på hvordan vi skal bygge fred. Men det er dumt å tro at det er bare er å «putte inn noen damer».

Les mer: Ti år med kvinneresolusjonen

Kvinnelige fremmedkrigere i Syria

Journalist og forfatter Åsne Seierstad ga i 2016 ut boken To Søstre. Den handler om to norsk-somaliske kvinner som reiste fra Norge til Syria for å slutte seg til IS.

– Det vi vet om dem som drar, og som de også vet selv, er at ingen skal bli krigere. De skal finne en mann der nede, sier Seierstad. Hun sier at IS gir kvinner forskjellige roller, men at de er annerledes enn krigerrollen mennene får.

Ester Strømmen er forskningsassistent ved Pluricourts ved Universitetet i Oslo, og har fulgt flere internasjonale saker hvor kvinner har reist fra vestlige land til Syria. Hun reagerer på hvordan mediene fremstiller de kvinnelige fremmedkrigerne.

– Det vanlige er at menn omtales som fremmedkrigere, og kvinner omtales som jihadbruder.

– Språket media bruker kan vi også kjenne igjen i rettsakene. Kvinner får i noen saker mindre straff enn menn, sier Strømmen.

Seierstad er også kritisk til språket som brukes om kvinner. Hun mener at de to søstrene er selvradikaliserte islamister, som aktivt valgte å delta i IS sitt prosjekt.

– Kvinnene blir ofte omtalt som ofre, og det har jeg reagert på. Bildet som tegnes er gjerne av en mannlig rekruttør som fanger inn, eller lokker, kvinner. Men disse kvinnene har en mye mer aktiv rolle enn som så.

Strømmen tror det er et begrensa repertoar tilgjengelig for å snakke om kvinner i krig.

– Det er tre båser for kvinner: Mothers, monsters and whores. De blir diskutert som mødre, som ektefeller, eller som at de har vært naive, blitt lurt, eller er forstyrra på en eller annen måte. En slik fremstilling ignorerer at kvinner tar selvstendige valg.

Les mer: Uklok argumentasjon for kvinners deltakelse?

Hør Inger Skjelsbæk, Åsne Seierstad og Ester Strømmen snakke om kjønnsroller i krig, seksuelle overgrep, militær kultur og kvinnelige fremmedkrigere:

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på SoundcloudiTunes, Facebook og Instagram.