Mennesker med funksjonshemminger har også kjønn

Mennesker med funksjonshemminger har også kjønn

Mennesker med nedsatt funksjonsevne studeres sjelden som kjønnede subjekter – det må det skje noe med, mener kjønnsforsker.
En mann i rullestol har også kjønnsidentitet - i forskningen er dette lite utforsket, mener forfattere av ny rapport om kjønn i forskning om funksjonshemming.

Er en mann i rullestol først og fremst en mann, eller først og fremst en person med en funksjonshemming? Og er en blind kvinne først og fremst blind, eller først og fremst kvinne?

Enten det er i forskning eller i samfunnet forøvrig kan det ene fort bli viktigere enn det andre. Det viser en ny rapport som gjør opp kunnskapsstatus for forskning på funksjonshemming og kjønn. Konklusjonen er klar: vi har for lite kunnskap.

Separate fagfelt

– I norsk sammenheng har kjønnsforskning og funksjonshemmingsforskning operert uavhengig av hverandre, konstaterer Guro Korsnes Kristensen.

Hun er førsteamanuensis ved Senter for kjønnsforskning ved NTNU og lanserte i midten av juni rapporten Kjønn i forskning om funksjonshemming sammen med Anna Kittelsaa og Sigrid Elise Wik, begge forskere innen funksjonshemmingsfeltet.

– Vi ser i de fleste studiene at kjønn er noe som tas for gitt. Det utforskes ikke hva kjønn er, eller hvordan kjønn oppleves og forstås, sier Kristensen.

Innenfor kjønnsforskning er det nemlig ikke slik at man teller menn og kvinner og sier seg fornøyd med det. Forskerne studerer hvordan kjønn gjøres, og hvordan kjønn får betydning i forskjellige sammenhenger. Kombinasjonen – altså forskning på hvordan kjønn gjøres av mennesker med nedsatt funksjonsevne, er mangelvare.

Funksjonsevne og funksjonsnedsettelse

Mellom 15–18 prosent av befolkningen, tilsvarende 636 000 personer i alderen 16–66 år, har en type funksjonsnedsettelse. Det kan være så forskjellig som å være synshemmet, til å sitte i rullestol, til å ha smertesyndromet fibryomalgi. Hvis det er snakk om utviklingshemming, har personen en intellektuell funksjonsnedsettelse.

Det er mye tvil rundt hvilke begreper som er riktige å bruke. Er det i orden å snakke om handicap, eller om funksjonshemmede personer? Forskerne bak rapporten legger seg på linje med det som er vanlig i Norden: de bruker «funksjonshemming» og «nedsatt funksjonsevne», og har en relasjonell forståelse av hva funksjonshemming er:

«Når dette begrepet [funksjonshemmet] brukes om personer, viser det til de som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav.»

Det er altså i møte med omgivelsene at funksjonsnedsettelsen gjør seg gjeldende, og personen blir funksjonshemmet.

Kjønn har betydning

Kristensen, Kittelsaa og Wik fant ut at det er noen interessante kjønnsforskjeller blant mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det er for eksempel mindre forskjeller mellom kvinner og menn med funksjonsnedsettelser i antallet sysselsatte enn det er i befolkningen totalt.

– Det viser seg også at mennesker med utviklingshemming oftere  tar relativt kjønnsstereotype sysselsettingsvalg, noe som i forskningen knyttes til ønsket om å bekrefte seg selv som person, forteller Sigrid Elise Wik, som har gjennomført det store litteratursøket.

– Vi mener kjønn har vært lite, eller svært overfladisk, integrert i funksjonshemmingsforskningen.

Kvinner med nedsatt funksjonsevne har flere helseproblemer enn menn, og det er totalt flere kvinner med nedsatt funksjonsevne enn det er menn.

Videre viser studier at personer med nedsatt funksjonsevne sjeldnere er i parforhold enn andre. Men det finnes lite kunnskap om foreldreskap, og det finnes lite kunnskap om likestilling i familien.

Når det gjelder en rekke felt, så finnes det mer kunnskap om kvinner enn menn. Innen familieliv og utdanning er kvinner hyppigere studert, og også når det gjelder identitet og selvbilde.

– En studie viser at opplevelsen av ensomhet har større innvirkning på unge kvinners selvbilde enn det har for menn, forteller Wik.

Et område det har blitt forsket mye på, er vold og overgrep. Det har vist seg at kvinner med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og overgrep enn andre, og det er i kvinnenes tilfelle ofte vold som pågår over tid. Menn med nedsatt funksjonsevne er utsatt for mer vold enn andre menn, men forskerne er klare på at det finnes for lite kunnskap og dokumentasjon av nettopp vold mot menn.

Les mer: Volden mot «det fremmede»

Barn med funksjonshemming har tvetydig kjønnsidentitet – for andre

Det finnes mange studier av barn med nedsatt funksjonsevne, men få med et kjønnsperspektiv. Dette er det nødvendig å ha kunnskap om, ifølge forskerne.

– Det er alvorlig hvis barn sosialiseres til å være funksjonshemmede, fremfor å være kjønn, understreker Anna Kittelsaa, som er funksjonshemmingsforsker ved NTNU Samfunnsforskning.

Borgunn Ytterhus sin studie av kjønnsulikheter i barnehagen viste at kjønn spiller en rolle allerede i treårsalderen, og at barn med nedsatt funksjonsevne ikke passer inn i barnas lek. Rapportforfatterne oppsummerer Ytterhus sine observasjoner slik:

«Dersom et barn med nedsatt funksjonsevne presenterer seg for andre barn på en vag og lite forståelig måte, er det vanskelig for de andre å plassere barnet som kjønn. Noen får en liminal posisjon mens andre blir betraktet som mer ‘kjønnsløse’ småbarn.»

Ikke imponert over kjønnsperspektiver

Forskerne valgte å stille tre spørsmål til studiene de fant: Var kjønn en variabel, et tema eller et perspektiv i forskningen? De fleste studiene de fant som omtalte kjønn, brukte det som en variabel, altså var det registrert om personer var kvinner eller menn. Studier hvor kjønn var et perspektiv var mer uvanlig.

– Vi mener kjønn har vært lite, eller svært overfladisk, integrert i funksjonshemmingsforskningen, sier Guro Korsnes Kristensen.

Der kjønn er inkludert som tema eller variabel, er forskningen likevel ikke kjønnsforskning.

– Forskningen går ikke i dybden, men påpeker at det er forskjell på menn og kvinner uten å undersøke betydningen av det.

Saken fortsetter under bildet.


Sigrid Elise Wik (t.v.), Anna Kittelsaa og Guro Korsnes Kristensen står bak rapporten Kjønn i forskning om funksjonshemming. Foto: Mari Lilleslåtten

To tanker i hodet samtidig

Noen områder er betente når forskere fra kjønnsforsknings- og funksjonshemmingsfeltet møtes. Det gjelder særlig abortspørsmålet og omsorgsarbeid. Kjønnsforskning konsentrerer seg om den som yter omsorg og spør hvordan arbeidsforholdene til ledsagere og assistenter er kjønnede. Hva skjer med likestillingen når arbeidsgiver skal ha profesjonell og nærmest grenseløs pleie, og arbeidstager ofte er ufaglært, midlertidig ansatt og også kvinne? Funksjonshemmingsforskere er derimot opptatt av den som mottar omsorgen – hvordan påvirker det et selvstendig individ å være avhengig av et annet menneske?

– De som bruker interseksjonelle perspektiver viser potensialet i å se forskjeller i sammenheng.

Abort er også et vanskelig tema. Kjønnsforskere har sett på kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, mens funksjonshemmingsforskning har vært mer opptatt av hva selektiv abort kan innebære.

Anna Kittelsaa tror det ofte blir for komplisert å kombinere perspektivene.

– Går det an å samtidig se på hvordan det er å motta omsorg, og hvordan det er å bli utbrent av å yte denne omsorgen? spør hun.

Svaret er ikke tydelig, og ingen av de tre rapportforfatterne har selv noe særlig erfaring med å kombinere perspektiver på kjønn og funksjonsevne i sin forskning. Likevel ser de at fagfeltene deres har mye til felles. Både forskning på kjønn og forskning på mennesker med funksjonshemminger har utviklet samme type teorier, med stor interesse for maktkritikk og hva som skaper marginalisering og ekskludering.

Les mer: Personlige assistenter utfordrer likestillingen

Hederlige unntak

Det finnes noen gode eksempler på hvordan dette gjøres innen forskning på funksjonsevne, og forskerne trekker særlig frem forskningen til Ingunn Moser og Jan-Kåre Breivik.

– De som bruker interseksjonelle perspektiver viser potensialet i å se forskjeller i sammenheng, sier Kristensen.

Jan Kåre Breiviks artikkel handlet om en mannlig asylsøker med nedsatt funksjonsevne. For han var flere identiteter i spill: kjønnsidentitet, asylsøkeridentitet, og identiteten som en med en funksjonshemming. Hvilken identitet som var viktigst for mannen, varierte. Identiteten som mann var allerede i bakgrunnen, men også funksjonsnedsettelsen ble mindre viktig når identiteten som asylsøker kom i forgrunnen.

Interseksjonalitet et uutnyttet perspektiv

Dette passer forøvrig med interseksjonalitetsperspektivet, som nettopp betyr at aspekter ved personer – enten det er kjønn, etnisitet, alder, seksualitet eller funksjonsevne, er mer eller mindre viktige i ulike situasjoner. Noen ganger er kjønnsidentitet i sentrum, og alder mindre viktig. Noen ganger blir funksjonsevne prekært, mens kjønn ikke spiller noen rolle.

Interseksjonalitet er et mye brukt begrep både i og utenfor kjønnsforskning, men altså et mindre brukt perspektiv i funksjonshemmingsforskning.

– Vi ser at studiene preges av masterstatustenkning – at en status trumfer en annen. Det gjør at det mangler kunnskap om de andre statusene, sier Kristensen, og understreker:

– Det er behov for å ta kjønn mer på alvor i funksjonshemmingsforskningen. Samtidig håper vi at flere kjønnsforskere kan se potensialet som ligger i funksjonshemmingsfeltet. Her kan de utforske spørsmål om kropp, materialitet, normalitet og natur og kultur.  

Kilde: Kittelsaa, Anna, Guro Korsnes Kristensen og Sigrid Elise Wik: Kjønn i forskning på funksjonshemming. En litteraturstudie.