Barn har rett til egen kjønnsidentitet

Barn har rett til egen kjønnsidentitet

Også barn under 16 år har nå mulighet til å endre juridisk kjønn. Anniken Sørlie forsker på lovverkets innvirkning på hvordan barn og unge opplever egen identitet.
Mer om Juss
Mer om LHBTI
Hvor mange unge som har skiftet juridisk kjønn etter at loven trådte i kraft er fremdeles usikkert, men man vet at ni personer under 16 år hadde fått nytt personnummer per 1. september 2016.

– Gjennom å samle inn historier, enten fra foreldre eller unge transpersoner, ser jeg på hvilke erfaringer de har gjort seg. Det jeg undersøker, er hvordan retten – i vid forstand – legger føringer for livene og identiteten deres.

Anniken Sørlies studie er en del av et større forskningsprosjekt om kjønnsidentitet og seksuell orientering i internasjonal og norsk rett (se faktaboks).

Da Sørlie begynte på doktorgraden i 2013, gjaldt fortsatt kravet om at man måtte ha diagnosen transseksualisme og gå gjennom kjønnsbekreftende behandling for å få endret fødselsnummer og dermed juridisk kjønn.

– Så fikk man altså en lov om endring av juridisk kjønn i 2016, som innebar at det holder å levere inn en egenerklæring for å få endret sitt juridiske kjønn. Også barn mellom 6 og 16 år kan nå få et nytt fødselsnummer, om foreldrene samtykker, forteller Sørlie.

Kroppen avgjorde alt

Det er fødselsnummeret som er utgangspunktet for det hele. Det tredje sifferet bakfra angir om man er registrert som kvinne (partall) eller mann (oddetall). Systemet med slike fødselsnumre ble innført i 1964 for å skille skattebetalerne fra hverandre, og administreres av Skatteetaten.

Vi tildeles alle et fødselsnummer ved fødselen, basert på en medisinsk avgjørelse av hvilket kjønn barnet tilhører. Man ser rett og slett på barnets kjønnsorganer, og krysser av i en av kategoriene. Der det er tvil, i såkalte intersex-tilfeller, krysses det av for ukjent i fødselsmeldingen. Barnet tillegges da et kvinnelig fødselsnummer som kan endres senere.

Under retten til privatliv ligger også en rett til anerkjennelse av ens kjønnsidentitet.

– På 1970-tallet ble det etablert en forvaltningspraksis som innebar at man måtte få diagnosen transseksualisme og både gå gjennom både en test av såkalt virkelighetserfaring, få hormonbehandling og til slutt fjerne reproduktive organer. Først da, med en bekreftelse fra Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo Universitetssykehus i lommen, kunne man søke om å få endret fødselsnummer.

Muligheten for endring stod og falt altså på kroppen.

– Kroppen skulle i størst mulig grad passe inn i kategorien kvinne eller mann, slik samfunnet så for seg disse kategoriene. En følge av dette var at man ikke skulle kunne reprodusere seg etter å ha fått endret juridisk kjønn.

Les også: Anbefaler å avskaffe krav om sterilisering

Jussen må stå på egne bein

I sin doktoravhandling diskuterer Sørlie ulike aspekter ved juridiske rettigheter og kjønnsidentitet. Første artikkel er allerede publisert i Nordic Journal of Human Rights, med tittelen Legal gender meets reality: a socio-legal children´s perspective.


Anniken Sørlie er stipendiat ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo.
Foto: Privat

Og nettopp menneskerettighetene har vært en viktig premissleverandør i diskusjonen om juridisk kjønn.

– Å kreve medisinsk behandling for endring av juridisk kjønn bryter med den enkeltes rett til respekt for sitt privatliv under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Under retten til privatliv ligger også en rett til anerkjennelse av ens kjønnsidentitet. Det er særlig i lys av denne bestemmelsen at transpersoners rettigheter har blitt styrket ved at transpersoner har klaget inn stater for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier Sørlie.

– Diskrimineringsloven om seksuell orientering trådte i kraft i 2014. Etter dette spiller særlig Likestillings- og diskrimineringsombudet, gjennom sin klagesaksbehandling, en viktig rolle for klargjøring av transpersoners rettigheter etter norsk diskrimineringslovgivning.

Etter at juridisk kjønn ble et menneskerettighetsspørsmål, har jussen imidlertid måttet løsrive seg fra medisinen.

Fram til 2016 lente jussen seg på medisinen og lot det være opp til legene å avgjøre en persons juridiske kjønn.

– Etter at juridisk kjønn ble et menneskerettighetsspørsmål, har jussen imidlertid måttet løsrive seg fra medisinen.

Det skal sies at vi er i ferd med å gå tomme for fødselsnumre etter dagens system. Og da kan man jo spørre seg om ikke det enkleste hadde vært å bare innføre et kjønnsnøytralt fødselsnummer?

– Ja, og det er også den modellen man ser ut til å lande på når skattevesenet skal innføre et nytt system. Begrunnelsen har ikke noe med menneskerettigheter å gjøre, men blant annet at det vil være kostnadseffektivt.

Våre juridiske kjønn kommer også til uttrykk i passene våre, noe som kan skape problemer for transpersoner med en annen kjønnsidentitet enn hva som kommer til uttrykk i passet.

– Den internasjonale standarden for pass åpner opp for en tredje kategori i passene, altså en X i stedet for kvinne eller mann, men dette har ikke Norge tatt i bruk.

Stigmatisert

Sørlie har gjort kvalitative intervjuer med både barn og ungdom som har ønsket å endre juridisk kjønn, og foreldre til barn som er trans.

– Jeg gjorde intervjuene før den nye loven kom, altså før barn fikk adgang til å endre fødselsnummer og dermed juridisk kjønn. Det er ganske sterkt å høre en del av barnas fortellinger, hvor mye kunnskap de sitter med om hvordan kjønn ble regulert i vårt samfunn på den tiden, hva staten krevde for at de skulle bli anerkjent som enten kvinne eller mann når de ble voksne.

I løpet av 2016 fikk 490 personer innvilget sin søknad om å få endret sitt juridiske kjønn.

Ett av barna, som Sørlie har kalt Christine, kunne si ting som «jeg kan aldri få barn, jeg».

– Christine, som fortsatt var så ung at hun gikk på barneskolen, så for seg hvordan hun skulle bli nødt til å endre kroppen sin. Moren hennes var imidlertid i tvil om dette ønsket om kirurgi handlet om at hun mislikte sin nåværende kropp, eller om Christine tenkte at det var den eneste muligheten hun hadde til å bli anerkjent som kvinne. Slik jeg har tolket intervjumaterialet, hadde forvaltningspraksis uansett mye å si for hvilke rammer barna selv opplevde at de hadde. Forvaltningspraksisen skapte en følelse av annerledeshet hos dem, de følte seg stigmatisert og mindre verdige enn andre gutter eller jenter. De var bekymret for fremtiden.

Les også: Tøft å være trans, også i litteraturen

Økt kunnskap i samfunnet

Spørsmål rundt barn og transidentiteter har fått stadig mer offentlig oppmerksomhet de siste årene. Sist ut var kanskje elektrokjeden Elkjøps rørende tv-reklame før jul, der en ung transperson opplever å få en etterlengtet julegave fra et voksent familiemedlem.

TV-serien Født i feil kropp, som gikk på TV2 i 2014 og lot oss møte barn og unge fra hele landet, ga mange barn med en transidentitet et språk, mener Sørlie.

De utfordrende tilfellene er der foreldre og barn ikke er enige om at barnet skal endre juridisk kjønn.

– Det har på mange måter skjedd en omveltning siden 2012, da jeg skrev masteroppgaven min om vilkåret om fjerning av reproduktive organer. Kunnskapsnivået i befolkningen har endret seg veldig.

I løpet av 2016 fikk 490 personer innvilget sin søknad om å få endret sitt juridiske kjønn. Hvor mange av disse som var under 16 år, er ikke klart ennå, men man vet at ni personer under 16 år hadde fått nytt personnummer per 1. september 2016.

De utfordrende tilfellene er der foreldre og barn ikke er enige om at barnet skal endre juridisk kjønn.

– De utfordrende tilfellene er der foreldre og barn ikke er enige om at barnet skal endre juridisk kjønn. Hvis bare en av foreldrene støtter barnet, kan barnet endre fødselsnummeret dersom Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener at det vil være til det beste for barnet. Det kan være en vanskelig vurdering. Hvordan kan barnet ivaretas best mulig i de tilfellene der det er konflikt mellom foreldre og barn? Slike spørsmål vil nok komme opp i tiden framover, mener Sørlie.

– Samtidig er jo ikke det å endre juridisk kjønn irreversibelt, slik kjønnsbekreftende kirurgi var og er. Om det skulle vise seg at barnet likevel ønsker å ha det opprinnelige juridiske kjønnet, er det bare å endre. På den andre siden kan man stille spørsmål ved behovet for å tildele barn et juridisk kjønn ved fødselen og før barnet får mulighet til selv å vite hvilket kjønn det er.

Les også: Store kunnskapshull om lhbt-familier