‒ Viktig å få frem den merverdien et kjønnsperspektiv kan gi

Debatt

‒ Viktig å få frem den merverdien et kjønnsperspektiv kan gi

Forskningsrådets Jesper Simonsen svarer lederne fra fire kjønnsforskningssentre: Snarere enn å utarbeide klare retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være, tror Forskningsrådet på mer radikalt tverrfaglig samarbeid.
Jesper Simonsen, Divisjonsdirektør Divisjon for helse og samfunn i Forskningsrådet, og Lise Christensen, spesialrådgiver med ansvar for kjønn i Forskningsrådet. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Debattinnlegget ble først publisert hos Forskerforum.

Forskningsrådet er opptatt av å løfte kjønnsperspektiver i forskning høyere opp på den forskningspolitiske dagsordenen, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å vise at kjønnsperspektiver har betydning for langt flere forskningsområder enn mange er klar over. For å gjøre dette må vi også nå nye grupper.

Internasjonalt ser vi en rivende utvikling i forståelsen av hvordan kjønnsperspektiver kan gi økt kvalitet og relevans i forskning og innovasjon på en rekke nye områder. Men potensialet for videre utvikling er fortsatt stort.

EU-kommisjonen har tatt tak i utfordringen med kjønnsdimensjonen i forskning. Både bedre kjønnsbalanse og økt innslag av kjønnsperspektiver har fått betydelig oppmerksomhet i Horisont 2020 og utgjør ett av seks prioriterte områder i ERA (European Research Area).

I innlegget «Kjønnsforskning på tvers» oppfordrer lederne ved kjønnsforskningssenterne ved UiT, UiB, NTNU og UiO Forskningsrådet til å bruke mer aktivt deres kompetanse i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i Forskningsrådets programmer. De stiller tre hovedspørsmål: Hva skal integreres? Hvordan kan det gjøres? Og: Hvem skal gjøre det?

Konkrete og relevante eksempler

Til det første spørsmålet framholder forfatterne at endring forutsetter at det etablerte må endres, og at alle endringsprosesser vil bli møtt med motstand. Slik vi ser det, er hindringene her kanskje snarere vanetenkning enn aktiv motstand. Mange har for liten kunnskap om hvilken relevans et kjønnsperspektiv kan ha for nettopp deres fag- eller temaområde. De har ingen trening i å tenke at det kan ha det. Og de mangler skolering i, eller erfaring fra, tverrfaglig samarbeid.

Vi tror det er avgjørende å få fram konkrete og relevante eksempler på hvilken betydning og merverdi et kjønnsperspektiv kan gi på ulike områder. Forskere med ulike ståsteder – kjønnsforskere og andre – må jobbe sammen. Dette kan ikke være en enveis prosess.

Mange av de samme utfordringene med å integrere kjønnsperspektiver på nye områder har sin parallell i utfordringen i å integrere humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver i store teknologiske satsinger. Betydningen av dette har blitt påpekt i flere evalueringer. Vi vet at det tjener kunnskapsutviklingen, men det er likevel en krevende prosess å gjennomføre i praksis.

Snarere enn å utarbeide «klare retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være» tror vi at mer radikalt tverrfaglig samarbeid mellom personer fra ulike fag og med ulike perspektiver er en fruktbar tilnærming, og dette er noe vi ønsker å støtte opp om.

Å ivareta grunnleggende kjønnsforskning er i utgangspunktet institusjonenes ansvar.

Samarbeid om møteplasser

Å integrere en kjønnsdimensjon handler om kvaliteten i forskningen, med konsekvenser for samfunnsutvikling og menneskers liv.

På konferansen EnGendering Excellence som Forskningsrådet arrangerte sammen med Kif-komiteen i juni 2015, ble det blant annet dokumentert at kjønnsstereotypier kan være direkte helsefarlige. Fram til nylig har hjerte- og karsykdommer i hovedsak vært assosiert med menn, og informasjon til allmennheten har fokusert på symptomer hos menn. Det har vært lite oppmerksomhet rundt det faktum at kvinners risiko for hjerte-karsykdom øker markant med alderen, og at kvinners symptomer arter seg forskjellig fra menns. Diagnose av hjertesykdom baserer seg fortsatt i stor grad på forskning på mannlige pasienter, og kvinners symptomer blir derfor ofte feildiagnostisert.

I tillegg viser nye studier at forsøksdyrs kjønn, og også cellers kjønn, påvirker funn og resultater.

Professor Londa Schiebinger fra Stanford University var en av innlederne på konferansen EnGendering Excellence. Hun kunne fortelle at mellom 1997 og 2000 ble ti legemidler trukket fra det amerikanske markedet fordi de hadde livstruende effekt. Åtte av dem hadde større helserisiko for kvinner enn for menn.

I forlengelsen av EnGendering Excellence vil vi arrangere møteplasser som belyser kjønnsperspektivers relevans gjennom ny forskning på en rekke fag- og temaområder. Vi ønsker å samarbeide for å få fram forslag til tematikk og gode caser.

Flere må spille på lag

Vi er enige i at Forskningsrådet og EU bør sørge for at de som utvikler programmer og vurderer søknader, har den nødvendige kompetansen. Forskere med kjønnsforskningsbakgrunn er i dag representert i flere av programstyrene fordi det er relevant med slik kompetanse. Og vi er opptatt av å styrke denne kompetansen i programutvikling og prosjektevaluering.

Å ivareta grunnleggende kjønnsforskning er i utgangspunktet institusjonenes ansvar. Universiteter og høgskoler bør ta med kjønnsperspektiver i utviklingen av fagstrategier, undervisning og læreplaner. Forskningsrådet har et nasjonalt ansvar for oppfølging og vil ta temaet opp i dialogmøter med fagmiljøene og gjennomføre en evaluering av kjønnsforskningsfeltet i bred forstand.

For å få til bedre samspill mellom kjønnsforskning og andre forskningsfelt og styrke integreringen av kjønnsperspektiver på flere områder må både de som utøver og vi som finansierer forskning, spille på lag.

 

 

Kjønnsforskning.no har skrevet flere saker om Forskningsrådets policy på integrering av kjønn i forskning.

Etter Engendering Excellence konferansen mente mange av kjønnsforskerne til stede at det ble – For mye fokus på kjønnsforskjeller

Flere kjønnsforskere har også ment at – Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn

I kjølvannet av at Forskningsrådet la ned kjønnsforskningsprogrammet ble det frisk debatt: Mainstreaming skaper debatt