‒ Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn

To år inn i Forskningsrådets nye strategi for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning, er det enda ikke klart hvordan strategiens del om kjønnsperspektiver i forskning skal settes i verk.

‒ Vi har lagt hovedvekt på dette med kjønnsbalanse den første perioden, sa Jesper Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse i Forskningsrådet, til en forsamling med kjønnsforskere som hadde møtt opp til dialogmøte om strategien.

Strategiens mål om kjønnsbalanse har ført til opprettelsen av et eget program, BALANSE, som skal bidra til jevnere fordeling av menn og kvinner i forskning og høyere utdanning.

Når det gjelder hvordan sørge for at kjønn er del av all forskning der dette er relevant, innrømmer Simonsen imidlertid at Forskningsrådet ikke har kommet så langt.

‒ Dette er et område som har stor oppmerksomhet i Forskningsrådet og som vi vektlegger høyt. Forskningsrådet er faktisk ledende på gender i europeisk sammenheng, sa Simonsen. 

‒ Men de områdene som er de vanskeligste, og der vi har kommet kortest, er søknadsbehandling, og kompetanseheving.

Omfattende kjønnsambisjoner

Det skorter ikke på ambisjonene. Kjønnsperspektiver skal inn i Forskningsrådets dialog med alle forskningsinstitusjoner og med EU. Det skal inn i all søknadsbehandling, i forskningspolitiske råd, fagstrategier og evalueringer. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv skal merkes i Forskningsrådets databaser. 

Simonsen skisserte et system med systematisk rapportering der divisjoner og programmer må rapportere på tiltakene i mainstreamingstrategien for kjønn. Halvårlig rapportering skal gjøres til Direktørmøtet, Forskningsrådets øverste administrerende ledergruppe. Første rapportering skjer våren 2015. 

‒ Vi ønsker å satse spesielt på fag der man ikke har kommet så langt med kjønnsperspektivene, eller der kjønnsperspektivets relevans ikke er så åpenbar, fortalte Simonsen.

Det dreier seg om innovasjon, teknologifag, næringsrettede fag og naturvitenskapene.

Forskningsrådet er også opptatt av å ha et bredt perspektiv på kjønn i forskningen.

‒ Kjønn kan være en variabel, det kan være et av flere perspektiver, eller det kan være et teoretisk og empirisk hovedfokus, sa Simonsen.

‒ Det er viktig med perspektivene fra kjønnsforskningsmiljøene, men disse kjernemiljøene må også ha respekt for at andre forsker på kjønn på andre måter. Med mainstreaming åpner vi for flere stemmer.  

Les også: Mainstreaming skaper debatt

Trenger mer kompetanse

Det er imidlertid fremdeles stor usikkerhet rundt hvordan den omfattende integreringen av kjønnsperspektiver skal gjøres: Hvordan skal en søknads kjønnsperspektiv vurderes, hvem skal vurdere det, hva slags kompetanse trengs for å gjøre en slik vurdering?

Simonsen la ikke skjul på at Forskningsrådet har behov for å øke sin egen kompetanse på feltet, og kunne fortelle at de kommer til å be eksterne aktører om å lage et kursopplegg om kjønn. I juni 2015 blir det også arrangert en konferanse om kjønnsperspektiver i forskning, i samarbeid med Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

Sammensetning av panelene som vurderer forskningssøknader har også blitt heftig diskutert blant kjønnsforskere. Her har man i EUs forskningsprogram Horisont 2020 bestemt at det skal sitte en ekspert på kjønn i alle paneler.

‒ Forskningsrådet har ikke innført regler for panelsammensetning, sa Simonsen.

‒ Problemene med paneler er at de må være skreddersydd. Vi henter inn flere og flere utlendinger til våre paneler, for å unngå habilitetsproblemer. Det er vanskelig å sette sammen paneler. Men her vil vi gjerne tenke sammen med dere [kjønnsforskerne, red. anm.], om hvordan jobbe med dette.

I Horisont 2020 skal også kjønnsperspektiv vektes – det vil si at dersom to søknader er like gode, skal den søknaden som har et kjønnsperspektiv velges fremfor den som ikke har det. Forskningsrådet har ikke tatt stilling til om dette er noe de ønsker å innføre.

Hvor blir det av satsningen?

Flere av forskerne hevdet derimot at ett kurs om kjønn ikke alene kan sørge for den kompetansen som trengs, dersom kjønn virkelig skal integreres i hele Forskningsrådets virksomhet.

‒ Integreringstiltak fungerer bare hvis det er folk med kompetanse som jobber med integreringen, sa Ann Therese Lotherington, professor ved Norges arktiske universitet UiT.

Merete Lie, professor ved NTNU, uttrykte bekymring for såkalt «kjønn-light», at et kjønnsperspektiv reduseres til å handle om å telle kvinner og menn.

‒ Så langt har det blitt litt mye kjønnsbalanse og litt lite kjønnsperspektiv, mente Lie.

Hun trakk også frem betydningen av gode utlysningstekster for forskningsmidler, som synliggjør betydningen av kjønn.

Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO, mente Forskningsrådets mål ikke er klare og konkrete nok. Hun er bekymret for at politisk nyttig likestillingsforskning blir normalen, mens grunnforskning ikke får midler.

Også hun var kritisk til at fokus så langt har ligget på kjønnsbalanse.

‒ Den nye strategien handler om dyp endring, det tar tid. Det er fine målsettinger, men har dere gode nok verktøy, har dere kompetansen? Er det satt av nok ressurser?, spurte Halsaa.

‒ Når kommer satsingen på kjønnsperspektiver i forskningen, og hvor tung blir den?

Satse bredt, og spesifikt

Flere av forskerne sa at de håpet Forskningsrådet kunne ha en åpen holdning dersom de ser at mainstreaming ikke fungerer, og vurdere å heller følge et dobbeltspor. Altså både satse spesifikt på kjønnsforskning, og satse på integrering av kjønnsperspektiver i alle instanser.

‒ Min bekymring er at noe av det kritiske i forskningen kan bli borte når det bare satses på integrering, sa Ann-Therese Lotherington.

‒ Mange vil ikke ha inn kjønn hvis man ikke står der med ropert og insisterer. Vi trenger den invitasjonen blant annet i utlysningsteksten, ifølge Merete Lie.

Forandring tar tid

‒ Forskningsrådet deres snakker i hvert fall med dere, kommenterte Fredrik Bondestam, forskningskoordinator ved svenske Nationella sekretariatet för genusforskning. 

‒ Så dere bør egentlig klage litt mindre. 

I Sverige har Vetenskapsrådet valgt å avvikle sin ekspertgruppe for kjønnsforskning og i stedet satse på å integrere kjønn – genus på svensk – i humaniora og samfunnsvitenskap. 

‒ Det er uklart hvordan Vetenskapsrådet skal lykkes med det, sier Bondestam.

Han tror også at kjønnforskningsfeltet som sådan vil rammes av at kompetanse på kjønnsforskning er mangelvare i de gruppene som vurderer søknader om forskningsmidler.

‒ Forandring tar tid, og å endre normer er i prinsippet umulig på kort sikt. Det jeg ikke ser i det norske Forskningsrådets strategi er hvordan de langsiktig skal sikre kvalitet og kjønnsforskningskompetanse i endringsprosessen.

Vil etablere system, trenger ideer

Simonsen hadde telt litt kjønnsforskning før han kom til dialogmøtet. I 48 programenheter var kjønnsperspektivet nevnt i 23 enheter, altså nesten halvparten.

Disse 23 enhetene hadde imidlertid bare 29 prosent av det totale budsjettet for alle 48 programmer. Og i bare åtte av dem var kjønn drøftet som et sentralt tema.

‒ Dette skal det rapporteres på, og der ting ikke er som vi forventer, vil vi kreve endring, sa Simonsen.

Han var også enig i at det er viktig å utforme gode utlysningstekster, og at et kursopplegg alene ikke vil dekke Forskningsrådets kompetansebehov.

‒ Vi prøver å utvikle en metodikk for dette, og et system, sa Simonsen.

‒ Vi er åpne for gode ideer.