− Kjønnsperspektiver i forskning redder liv og sparer penger

− Kjønnsperspektiver i forskning redder liv og sparer penger

− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

− Forskere i realfag, medisin og ingeniørfag må lære hvordan de skal integrere kjønnsperspektiver i forskningen sin. Det kan både redde liv og spare penger, påpekte Londa Schiebinger på konferansen. (Foto: Gender Summit)

Selv konsentrerer hun seg om det sistnevnte. Det har blant annet resultert i Gendered Innovations, et nettsted med to hovedoppgaver:

  • Å utvikle metoder for å integrere kjønnsperspektiver i forskning for ingeniører og realfagsforskere (scientists).
  • Å vise fram casestudier som illustrerer hvordan kjønnsperspektiver øker kvaliteten på kunnskapsproduksjonen.

Må lære hvordan de integrerer kjønnsperspektiver

− Forskere som ikke er vant til å integrere kjønnsperspektiver i forskningen sin, er nødt til å lære hvordan de gjør det på en god måte. De kan ikke opprette kategoriene “kvinner” og “menn” og tro at det holder å se på forskjellene mellom dem. De er blant annet nødt til å studere variasjoner mellom menn og mellom kvinner og likheter mellom kvinner og menn. Hvis ikke, ender de fort opp med å reprodusere kjønnsstereotypier, påpekte Schiebinger.

Hun illustrerte poenget ved å vise fram et diagram med høyden på amerikanske kvinner og menn. Selv om gjennomsnittshøyden hos kvinner er lavere enn gjennomsnittshøyden hos menn, er overlappet stort. Det er også mye større forskjell mellom de laveste og høyeste kvinnene, og mellom de laveste og høyeste mennene, enn mellom gjennomsnittskvinnen og gjennomsnittsmannen.

På nettstedet Gendered Innovations kan du lese om kneprotesedesignere som hadde oppdaget statistiske forskjeller mellom kvinners og menns knær, og utviklet en egen protese for kvinner, uten at det ga de helt store forbedringene hos pasientene. Det viste seg at høyde er viktigere enn kjønn for valg og utforming av kneprotese.
 


Som illustrasjonen viser, er gjennomsnittshøyden hos kvinner lavere enn gjennomsnittshøyden hos menn, men overlappet er stort. (Data hentet fra CDC, USA)

Schiebinger mener at universitetene er nødt til å ha kjønnsanalyse på pensum i alle realfags-, medisin- og ingeniørutdanninger.

− Mellom 1997 og 2000 måtte 10 medikamenter trekkes tilbake fra det amerikanske markedet fordi de kunne gi livsfarlige helseskader. For 8 av disse var konsekvensene mer alvorlige for kvinner enn for menn, fortalte Schiebinger.

Slik kan det gå når forskning kun gjøres på menn – enten forskningsobjektene er mennesker, dyr eller celler. Å ta hensyn til kjønn i forskningen kan både redde liv og spare penger.

Holder ikke å studere biologisk kjønn

Gendered Innovations presenterer seks forutsetninger for å analysere biologisk kjønn (“Analyzing Sex”) på en akseptabel måte. Men Londa Schiebinger påpekte at det ikke er nok å ta hensyn til biologisk kjønn, heller ikke når det forskes på dyr. Man må også se på sosialt kjønn. Schiebingers metode for å analysere sosialt kjønn (“Analyzing Gender”) tar utgangspunkt i tre spørsmål:

  1. Hva slags kjønnede oppfatninger eller kjønnet adferd hos forskerne kan påvirke det foreslåtte forskningsprosjektet? 
  2. Hva slags kjønnede behov, oppfatninger eller adferd hos forskningsobjektene kan påvirke det foreslåtte forskningsprosjektet?
  3. Hvordan påvirker forskernes kjønn og forskningsobjektenes kjønn samspillet mellom dem?

Under et telefonintervju, for eksempel, kan respondentene svare litt ulikt, avhengig av om de tror intervjueren er mann eller kvinne. Intervjuerens kjønn kan altså påvirke svarene. Men mannlige og kvinnelige respondenter blir ikke nødvendigvis påvirket likt. Her spiller både respondentenes og intervjuerens kjønn en rolle. 

Schiebinger understrekte også at gjennom å “fikse kunnskapen” og ta i bruk kjønnsperspektiver vil forskningen bli mer kreativ, og forskerne vil gjøre nye oppdagelser.

Denne nyhetsartikkelen er opprinnelig publisert på kifinfo.no