Felles økonomi – felles interesser?

Felles økonomi – felles interesser?

Mange par er uenige om hvordan de skal bruke pengene de tjener, og mange kvinner er dårlig informert om familiens inntekt. Det var blant funnene i økonomen Ellen Katrine Nyhus’ studie av nederlandske par. Nå vil Nyhus finne ut om norske kvinner har bedre oversikt.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Agder, Ellen Katrine Nyhus, har flere studier bak seg innen økonomisk atferd. Blant annet har hun sett på hvordan par fordeler pengene i husholdningen. Et viktig funn i en av hennes studier, er at parene ikke var enige om hvor mye familien hadde å rutte med.


Ellen Katrine Nyhus. (Foto: Kristina Nilsen)

24 prosent av parene oppga forskjellig inntekt når de ble spurt om hvor mye penger husholdningen tjente til sammen. I de fleste tilfellene oppgir kvinnene at familiens inntekt er lavere enn det mennene deres oppgir. Dette er oppsiktsvekkende, sier Nyhus. I en rapport fra studien forklarer hun dette blant annet med at mange kvinner er lite informert om den økonomiske situasjonen i hjemmet og derfor ikke vet riktig svar. Funnet kan også reflektere at ektefeller ikke forteller hverandre hvor mye de tjener. Hun mener også at det kan dreie seg om uenigheter i hvordan pengene skal brukes. Dersom ektefeller har ulike preferanser for bruk av penger, kan det være at noen gir ektefellen sin mindre innsyn.

 Kan det også skyldes at kjønnsroller fører til at menn ønsker å gi inntrykk av at de tjener mer enn de egentlig gjør?

Det kan tenkes. Alle spørreundersøkelser har sine feilkilder, og respondenters ønske om å være sosialt anerkjente er en slik kilde. Inntektsnivå er et statussignal blant mange menn, og en kan derfor godt tenke seg en slik effekt.

– Hva slags betydning har dette funnet?

– Det viser at forskere er nødt til å hente inn informasjon fra begge parter i et par for å kunne kartlegge husholdningers økonomiske atferd og preferanser.

Forsker videre i Norge

Vi vet ikke om de nederlandske tallene er overførbare til Norge, fordi det ikke finnes liknende studier her, sier Nyhus. Likevel tror hun funnene stemmer bedre overens med norske forhold enn for eksempel britiske tall. I likhet med Norge er Nederland et egalitært samfunn, noe en ikke i like stor grad kan si om Storbritannia. Det kan ha betydning for hvordan par deler pengene, sier HiA-forskeren. Hun vil søke forskningsmidler til en ny studie av pengefordeling i norske husholdninger.

Nå holder jeg på med en studie blant niendeklassinger i Kristiansand, der jeg ser på hvordan økonomisk atferd går i arv. Jeg henter også inn informasjon fra foreldrene og besteforeldrene deres, for å se hvordan atferden videreføres mellom generasjonene. Her ser jeg allerede kjønnsforskjeller, sier Nyhus.

Det er av stor betydning å kunne si mer om norske forhold, og å sammenligne med andre land, for eksempel gjennom undersøkelsen i Nederland. Da vil vi få et større forklaringsgrunnlag for økonomisk atferd i Norge, sier Nyhus.

Felles økonomi

Mye av den forskningen som til nå er utført på fordeling av penger i husholdningen, er gjort i Storbritannia, blant annet av pionéren innen feltet, sosiologen Jan Pahl. Pahl forsket i utgangspunktet på kvinner som hadde vært utsatt for vold og som hadde gått fra mannen. Forskeren oppdaget at selv om disse kvinnene hadde lav inntekt, for eksempel bare sosialstøtte, følte de selv at de hadde fått mer penger etter bruddet. Flere av disse kvinnene hadde vært gift med rike menn tidligere, men det viste seg at de likevel aldri hadde hatt egne penger å bestemme over. Det satte Pahl på sporet av å forske på hvordan penger blir fordelt i husholdninger, forteller Nyhus.

Pahl utviklet en måte å kategorisere hvordan husholdninger fordeler penger på, som er mye brukt av både sosiologer og økonomier. Også Nyhus har brukt Jan Pahl som kilde når hun har kategorisert fordelingsmodeller i familier.

– I de nederlandske dataene fant jeg at hele 77 prosent av parene førte sin inntekt inn på en felles konto. Pahl kaller dette «joint pooling», et system som gir både mannen og kvinnen tilgang til de økonomiske midlene. Regninger og løpende utgifter blir betalt av en slik felles konto. Grovt sett kan en si at denne ordningen gir den mest likestilte økonomien, men også her er det unntak. Når en begynner å dybdeintervjue parene, ser en ofte at det likevel er èn som har det siste ordet i store økonomiske beslutninger, selv om de har felles økonomi, forteller Nyhus.

Trenger økonomiopplæring

At kvinner og menn ikke er enige om penger, og at begge personene i et par ikke nødvendigvis har lik tilgang til pengene, er ny kunnskap. Nyhus peker på at forskere innen økonomi tidligere har sett på hjemmet som en enhet der begge har like preferanser, og at penger fordeles mellom familiemedlemmer i forhold til deres behov.

– En del økonomisk politikk har vært tilpasset en slik idé. Økonomenes tradisjonelle modell har blitt brukt i mange sammenhenger, men nå bør ny kunnskap om hvordan penger fordeles i parforhold brukes til å lage lover og systemer som er bedre tilpasset faktisk atferd, sier hun. Nyhus mener også at det bør mer økonomiopplæring inn i skolen tidlig, slik at barn lærer om sparing og investering uavhengig av kjønnsroller. Funnene fra Nederland, Storbritannia og andre land der fordeling av penger har vært satt under lupen, kan i tillegg gi innspill til bankene i utviklingen av nye tjenester.

Vil ha nye nettbankløsninger

Nyhus foreslår for eksempel nye nettbankløsninger for å kompensere for at mange kvinner er dårlig informert om økonomien i husholdningen.

Ett tiltak bankene kan bidra med er å gi begge ektefeller lik tilgang til nettbank, med ordninger som gjør det lettere for begge å følge med. Bankene bør også tilby opplæring i spareformer, som aksjefond, og det er det flere finansinstitusjoner som gjør allerede. Andre faktorer kan også spille inn – for eksempel viste det seg at flere kvinner kjøpte aksjer da børsen i Sverige begynte å holde åpen om kvelden. Men det viktigste av alt er selvfølgelig at kvinner må få mer egne penger. Kvinner i Norge er ikke likestilt økonomisk, slår Nyhus fast, og viser til at norske kvinners totale yrkesinntekt kun utgjør 40 prosent av menns, og at kvinners bruttoformue er mindre enn halvparten av menns.

Kvinner mindre risikovillige?

Fordi kvinner både sparer og investerer mindre penger enn menn, er det vanlig å slå fast at kvinner er mindre risikovillige. Det blir feil, mener Nyhus. Hun peker på at kvinner tar stor risiko på mange områder i livet – for eksempel ved graviditet, fødsel og ekteskap, og vil bort fra synet på kvinner som lite risikovillige generelt. Det er riktigere å si at kvinner tar mindre finansiell risiko, mener hun. I sin forskning har hun funnet at kvinner i mindre grad enn menn ønsker å investere og spare, og dette stemmer godt overens med hva andre forskere har funnet. Nyhus tror imidlertid at dette dreier seg om kvinners faktiske muligheter.

– Vi vet at kvinner har mindre penger å bruke, og da er det naturlig at de også har mindre penger å spare og å investere. Det er de med høyest inntekt og formue som investerer mest og tar mest risiko, og vi finner færre kvinner i denne gruppa. Årsaken til kvinners manglende investering er nok først og fremst en konsekvens av at de ikke stiller økonomisk likt som menn, sier Nyhus. Hun mener kvinner som velger bort lønnet arbeid, driver farlig gambling med sin egen økonomiske situasjon.

Gambler for mye

– De satser alt på at ekteskapet skal holde. Her på Sørlandet er det for eksempel vanlig at kvinner er hjemme med barn over lang tid, eller jobber deltid. Da opparbeider de seg lite erfaring fra arbeidslivet og begrensede pensjonspoeng, og de pensjonspoengene mannen opparbeider seg er jo noe som holdes utenom oppgjøret ved en eventuell skilsmisse. I flere andre land deles pensjonsrettighetene, men i Norge følger de jo den som jobber, påpeker Nyhus.

– Hva bør kvinner i denne situasjonen gjøre?

– I det minste bør de kreve en privat pensjonsforsikring for å sikre seg selv økonomisk. Noe annet er naivt, mener økonomen.

– Nå snakker du vel faktisk om at de tar finansiell risiko?

– Ja, men jeg tror ikke de er bevisste på det. De ser antakeligvis ikke på det som gambling selv.