Homoseksualitet som tragedie

– Første gang jeg så "Brokeback Mountain" ble jeg helt slått i bakken. Det var en film som satte spor langt inn i sjelen. Og i tillegg var jeg lettet: Endelig en film med mannlige homofile, hvor homsen ikke er frisør eller skrulle med knekk i håndleddet, sier masterstudent Rolf Tore Thomassen.

– Men så begynte jeg å fundere og problematisere. Hvem sitt blikk preger filmen? Er den egentlig så overskridende i måten homoseksualitet framstilles? Eller er dette standardmåten å gjøre det på i et samfunn der heteroseksualitet er det naturlige og selvsagte, mens det homoseksuelle marginaliseres? spør Thomassen.

Han tok funderingene sine til en oppgave som ledd i bachelorstudiet på Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo. Oppgaven har tittelen: «Brokeback Mountain». Konstruksjon av homoseksualitet i en heteronormativ kontekst. Her tar Thomassen for seg både filmen og novellen med samme navn.

– Annie Proulx, som skrev novellen, fikk et oppdrag fra staten Wyoming om å lage historier fra området. Det ble to novellesamlinger, som antakelig ble annerledes enn oppdragsgiverne forventet. Her er både kvinner som gjør hardt gårdsarbeid og menn som elsker hverandre. Jeg vet ikke hvor fornøyde myndighetene i Wyoming var med resultatet, sier Thomassen.

Standard forståelse

Hva kom han så fram til i sin analyse? For å starte med konklusjonen.

– Jeg mener at Brokeback Mountain beskriver og forstår homoseksualitet og kjærlighet mellom menn på en måte som allerede er godt etablert i samfunnet sier Rolf Tore Thomassen, og utdyper:

– Det finnes så mange tragiske fortellinger om homoseksualitet og om homofil kjærlighet. Vi kjenner dem alle sammen,  historier om aids og selvmord, om homofile som henrettes i Iran og kjeppjages i Polen, her er historier om undertrykte følelser og folk som ikke får hverandre. Og alt dette er jo en del av virkeligheten. Derfor er det viktig at historiene fortelles. Samtidig er det tragiske ikke hele virkeligheten. Det finnes også lykkelige homofile liv. Men det vises sjelden fram. Heller ikke i "Brokeback Mountain". Dermed bidrar filmen paradoksalt nok til å forsterke fortellingen om den homoseksuelle elendighet og annerledeshet.

– Hva skal til for at en film om homoseksualitet blir overskridende?

– Det måtte være en film som våget å fortelle at homoseksualitet ikke bare er forferdelig, eller komisk slik det også framstilles i en del filmer der homoseksualitet skildres. Fint om noen filmer viste fram homser som lever gode liv, og helt ordinære uspektakulære liv. Dersom filmen i tillegg våget å bryte med det tosomme parforholdet som overordnet ideal, ville den virkelig representere noe nytt.

–  Brokeback Mountain handler om cowboy-Amerika på begynnelsen av 1960-tallet. Var det særlig sannsynlig at homoseksualitet skulle ende lykkelig da?

– Kanskje ikke. På den annen side varer forholdet mellom Jack og Ennis i 20 år. Det er mye! Hvor mange er det som opplever at et forhold, heteroseksuelt eller homoseksuelt, varer så lenge? I et slik forhold er det også mye glede, mange gode opplevelser. Men særlig filmen er så uendelig trist. Det er såre gitartoner og de to hovedpersonene framstår som tragiske skikkelser med ufullendte liv.

– Men er det ikke også en framstilling av et vakkert kjærlighetsforhold, en type «love story» som ikke tidligere er fortalt?

– Jo, filmen er ladet med romantikk. Jack og Ennis framstår som litt fomlete og fåmælte typer, som i tillegg er veldig ålreite å se på, noe jeg har skjønt at mange kvinner liker, sier Thomassen, og fortsetter: – Filmen er et velment, ja til og med et modig politisk prosjekt. Samtidig er den en fortsettelse av fortellingene om homoseksualitet som annerledes, noe annet enn det normale. Og få reagerer på dette, fordi det er slik vi er vant til å se det framstilt. Dette er det hegemoniske blikket vi er vant til å se homoseksualitet med.

– Ville ikke filmen blitt ødelagt dersom man laget en lykkelig slutt?

– Ikke nødvendigvis. Det hadde i alle fall ikke gjort noe om man hadde fått fram at homoseksualitet også kan gi vellykkede livsprosjekter. Jeg tror ikke folk hadde latt være å gå på kino av den grunn.

Overskridende cowboy-typer

Jack og Ennis framstår imidlertid, både i novellen og filmen, på en annen måte enn homofile pleier å framstå på film.

– Særlig det at de er cowboyer...

– Vel, nå er jo homsekulturen stappfull av cowboyer. Du har for eksempel popgruppa Village People fra 1980-tallet. Men Ennis og Jack er ikke typiske homsecowboyer, de er mer i tråd med det tradisjonelle cowboyidealet: modige, ærlige, rettferdige, beskyttende og veldig macho.

– Og lukkede, ensomme og sårbare.

– Ja, de lever fint opp til myten om cowboyen. Slik sett kan du si at filmen er overskridende. Her er det to cowboyer som er slik ekte cowboyer skal være, men de elsker altså hverandre.

Kjærlighet som naturkraft

Hva er det som gjør homoseksualitet til en mulighet for Ennis og Jack i Wyoming i 1963, i en setting der homoseksualitet var svært langt fra kulturelt akseptert.

Rolf Tore Thomassen mener filmplakaten byr på en forklaring. Der slås det fast at "Love is a force of nature".

– Det vil si at det dreier seg om biologi, om natur. Og et syn på homoseksualitet som biologisk betinget er ganske utbredt. Det brukes blant annet av de i kirken som forsvarer homoseksualitet. Blant kirkens folk gis denne argumentasjonen også en religiøs vri, ved at natur settes lik Guds skaperverk. Og det Gud har skapt er legitimt. Dersom homoseksualitet er naturlig eller gudeskapt, blir det noe den enkelte ikke kan noe for, påpeker Rolf Tore Thomassen. Et syn på homoseksualitet som biologisk betinget kan med andre ord gi den homopolitiske sak legitimitet.

– Mange homofile er opptatt av å holde fast ved biologisk betingede forståelser. Hvis du forsøker å rokke ved den forståelsen, møter mange deg med sinne. Jeg kan forstå det, både ut fra en politisk vurdering, og fordi mange har slåss for å godta seg selv. I biologi har de funnet en forklaring de har slått seg til ro med.

Kjærlighet som konstruksjon

Selv er Thomassen skeptisk til naturvitenskapelige og religiøse forklaringer.

– Jeg vil vel heller si at "Love is a force of discourse". Men det mener jeg at det seksuelle begjærets retning ikke har en essensialistisk årsak, men at det gjøres mulig av diskurser om seksualitet, det vil si av de forståelser av seksualitet som finnes tilgjengelige i kulturen. Begjæret, også det homoseksuelle, er sosialt skapt.

– Jeg vet ikke om homoseksualitet var forbudt i Wyoming i 1963, men det framstår både i filmen og novellen som uakseptabelt, sier Thomassen, og fortsetter:

– Ennis forteller Jack om to karer som bodde sammen der han vokste opp. En dag ble den ene av dem funnet drept og mishandlet. Faren til Ennis tok han og broren med for å se på liket, til skrekk og advarsel. Homoseksualitet ble framstilt som noe avskyelig, noe du kunne bli drept for, men slik ble det samtidig etablert som en mulighet, sier Thomassen. Dermed er det også mulig for Ennis og Jack å ha et seksuelt forhold i et samfunn der det heteroseksuelle parforholdet betraktes som det selvsagte og naturlige.

Skjønt ikke en mulighet Ennis og Jack kan leve ut. De gifter seg med hver sin kvinne. Ennis får to døtre. Jack en sønn. Og når Jack foreslår at de to kan skaffe seg en ranch, drive med kveg og hester, og leve livet sammen, protesterer Ennis: "It aint going to be that way. We can`t." Homoseksualitet er en mulighet, men en marginalisert mulighet.

Det mulige og det umulige

Det cowboyene faktisk kan, er å ha både homoseksuelle og heteroseksuelle forhold. De står midt imellom og skifter fra det ene til det andre.

– Første gang de er sammen, sommeren på Brokeback Mountain, definerer de seg ut av homoseksualiteten, forteller Thomassen, og fortsetter:

– De er begge enige om at dette er en engangsgreie. Så forsvinner de fra hverandre, men Jack oppsøker Ennis etter noen år. Ennis sier til kona at de skal ut og drikke seg fulle, og så drar de rett til et hotellrom. Etter at Ennis og Jack har ligget sammen, utbryter den ene at nå skjønner han hva som har mangla, for vel er det fint å ha sex med damer, likevel kan det ikke sammenlignes med dette. De definerer seg ikke som homoseksuelle, et slik brudd tror jeg ikke de er i stand til. Ennis og Jack er fiktive personer, men de er fullt ut gjenkjennelige for mange når det gjelder akkurat dette.

Rolf Tore Thomassen mener ekteskap med en kvinne, og det at de får barn, er sentrale faktorer for cowboyenes homoseksuelle liv. – Det er kvinnene som gjør det mulig for mennene å beholde sin posisjon og ære. Dermed er det også kvinnene som gir dem det rommet de trenger for sitt homoseksuelle forhold. Det heteroseksuelle gjør det homoseksuelle mulig, påpeker Rolf Tore Thomassen.