Jenter, gutter og likestilling

Jenter, gutter og likestilling

Er gutter i ferd med å bli samfunnets tapere? Hvilke gutter dreier det seg i så fall om, og på hvilke områder er jentene vinnere? Dette er spørsmål som ble berørt på en konferanse om ungdom, kjønn og likestilling nylig. Jørgen Lorentzen og Harriet Bjerrum Nielsen var blant innlederne, og de hadde begge råd om hvordan det videre arbeidet for likestilling bør foregå.

Er guttene i ferd med å tape for jentene? (foto: iStockphoto)

Jørgen Lorentzen tok utgangspunkt i kjønnsmaktsbegrepet, som i sin mest presise form er presentert av svenske Yvonne Hirdmann. Hun påpeker at kjønnsmakt er kjennetegnet av atskillelse og hierarki. Denne modellen innebærer at menn er overordnet og kvinner underordnet. – Modellen i dag er utfordret fra for eksempel manns-, queer-, etnisitets- og ungdomsforskning. Jeg vil bidra til å utfordre ved å vise hvordan kjønn og makt kan tenkes og brukes på en mer åpen og forhåpentligvis mer dekkende måte, sa Lorentzen.

Når makt er et problem, er det fordi den favoriserer noen og utelukker andre. Dette skjer først og fremst gjennom forbud og sannheter, påpekte Lorentzen. Forbudene innebærer den mest åpenbare maktutøvelsen. – Det kan dreie seg om at kvinner ikke er velkomne visse steder, eller om inngrodde rollefordelinger som sier at menn ikke skal delta i omsorgsarbeid, sa mannsforskeren. Makten påberoper seg dessuten ofte sannheten.

Guttene taper

Politikk, økonomi og vold er områder hvor kjønnsmaktsbegrepet trekker til seg mye oppmerksomhet. Kvinner og ledelse diskuteres mye, men dette er et spørsmål som angår få mennesker direkte. Lorentzen vil heller rette fokus mot den store seieren i likestillingskampen – kvinners rett til arbeid og egen inntekt. – Ifølge Dagbladet nylig, er det nå guttene som er samfunnets tapere når det gjelder arbeidsliv. Det er blitt vanskeligere for en ung mann enn for en ung kvinne å skaffe seg arbeid etter endt utdanning, fortalte forskeren. Han ønsker derfor at det settes fokus på utelukkelse i arbeidslivet – noe som også er viktig i forhold til etniske minoritetsgrupper.

Jørgen Lorentzen (foto: Beret Bråten)

Hva vold angår, var det lenge legitimt for menn å bruke vold mot kvinner og barn, og i store deler av Europa er foreldres fysiske avstraffelse av barn fortsatt legitimt. Det finnes også fortsatt menn som mener at det er legitimt å bruke vold mot kvinner. Vold er den mest ekstreme uttrykksformen for makt, og derfor er det fremdeles viktig å opprettholde kampen mot vold, sa Lorentzen.

Han understreket deretter at menn utsettes for mest vold. Denne volden har også kjønnede aspekter selv om den utføres av andre menn, og den kan være institusjonalisert, og komme fra politi, militære eller gjennom idrett. – Jeg vil derfor oppfordre til å utvide perspektivet på vold, som ser større deler av den samfunnsmessige volden ut fra et kjønnsperspektiv, sa forskeren.

Oppvekst

– Danmark har gått bort fra fedrekvoten, Sverige svekker den, Finland har en utredning på gang men svært få fedre i permisjon, og Norge er sendrektige i sin utvidelse av pappapermen. Island er det eneste landet med en demokratisert familiepolitikk, påpekte Lorentzen. Slik utelukkes menn ved hjelp av lover og sannheter om hva som er best for barnet, og av en idealisering av morsrollen. – Men studier viser at menn er like gode omsorgspersoner for små barn som kvinner er. Og jeg mener permisjonen må bli lik for kvinner og menn, sa forskeren.

– En annen viktig seier i likestillingskampen er at den bevisste satsingen på jenter i skolen har ført fram, sa Lorentzen. Jenter i ungdoms- og videregående skole gjør det nå bedre enn gutter i alle fag med unntak av gym, og 60-65 prosent av universitetsstudentene er kvinner. To tredjedeler av dem som dropper ut av skolen er gutter, og de opptar 70 prosent av ekstraundervisningen. – Hadde kjønnsfordelingen vært motsatt, ville det blitt satt inn strakstiltak, sa forskeren. Lorentzen mener at man her kan operere med et maktperspektiv. Holdningen at ”guttene klarer seg nok” skaper handlingslammelse, eller man tyr til andre sannhetsforklaringer, som ADHD-medisinering.

Det likestilte samfunn

– Områdene vold, familie og skole er altså vel så viktige som politikk og økonomi innenfor temaet kjønn og makt. Vi trenger mer kunnskap om menn og maskulinitet for å nå det likestilte samfunn, påpekte mannsforskeren. Han utdypet med å beskrive hvordan kvinnenes kamp for likestilling har fulgt en klar linje – arbeid, utdanning, rettigheter, deltakelse. – Dette er kanskje den viktigste sosiale endring noensinne, sa Lorentzen, og fortsatte: – De fleste menn har vært positive til kvinnenes utviklingslinje. Men selv har de i for liten grad brutt med det tradisjonelle patriarkalske sporet: finne seg en jobb, for deretter å få kjerring og unger å forsørge. Da er alt det viktige ved å være mann fullbrakt.

Dette sporet er opprettholdt av skole- og familiepolitikk – og av kvinner og menn. Dersom dette ikke utfordres langt sterkere enn i dag vil marginaliseringen av grupper av gutter og menn fortsette, avsluttet Jørgen Lorentzen.

Kjønn eller individ?

Harriet Bjerrum Nielsen var også foredragsholder på konferansen. Da hun og Monica Rudberg gjorde feltarbeid om kjønn blant elever i videregående skole på begynnelsen av 1990-tallet, fikk de forskjellige reaksjoner. Guttene var uinteresserte, mens jentene delte seg i to leire – noen snakket om guttenes hersketeknikker, mens andre mente at individuelle forskjeller var viktigere enn kjønn. – Det viste seg at begge grupper av jenter hadde rett; sosialt og psykologisk kjønn er gjenkjennelig på tvers av generasjoner, men også under konstant forandring, åpnet forskeren.

Harriet Bjerrum Nielsen (foto: Beret Bråten)

Bjerrum Nielsen har sett ting endre seg gjennom årenes løp, kjønnskillene er ikke lenger så skarpe som da hun først begynte forskningen på kjønnet atferd blant barn.
– Jenter kan være både omsorgsfulle og individualistiske, gutter kan være både hierarkiske og trøstende. Man finner en økende forskjell innen kjønnsgruppene, hevdet hun.

Modernitet og likestilling

Ut fra dette kan det virke som at individ betyr mer enn kjønn. – Men på mange måter er kjønn også blitt mer tydelig, påpekte Bjerrum Nielsen. Jenters kjønn eksponeres i offentligheten, gjennom en økende seksualisering av samfunnet. Felter som tidligere var dominert av gutter, som utdanning og politikk, viser nå økende kjønnsforskjeller den andre veien: de unge jentene ligger i tet. Det gjelder også seksualitet, hvor jentenes adferd har endret seg mest slik at flere jenter enn gutter debuterer før de fyller 17 år. Altså nettopp de felter som kvinnebevegelsen pekte ut som mål for kvinners frigjøring: å bli økonomisk/politiske subjekter og å bli subjekter for egen seksualitet, understreket forskeren.

Hun stilte deretter spørsmålet om jentene er på parti med moderniteten, mens guttene blir modernitetens tapere. – Det kan virke som om jenter forholder seg tydeligere til spenningen mellom kollektive og individuelle verdier, og blander trekk fra begge kjønn raskere og mer offensivt enn gutter, sa Bjerrum Nielsen, men understreket at selv om likestillingen er en del av moderniteten, er det ikke likestillingen som har drevet fram moderniteten.

– Når disse tingene ofte blandes sammen kan det komme av at likestillingen har skapt ekstra gode betingelser for middelklassejenter, mens moderniteten har skapt dårligere betingelser for arbeiderklassegutter. Derimot er det ikke er noe som tyder på at middelklasseguttene har lidd under modernitet eller likestilling. Arbeiderklassejenter og jenter med ikke-norsk bakgrunn ser også ut til å ha dratt fordeler av større valgfrihet, påpekte forskeren, og fortsatte: – Men vi vet ikke hva noen få prosentpoeng i karakterforskjeller i skolen har å si for senere suksess: undersøkelser kan tyde på at guttene har mange andre fordeler å spille på, for eksempel større selvtillit.

Likestillingspolitikk for ungdom

Betydningen av kjønn varierer mellom ulike grupper, og kan ha forskjellig effekt på ulike stadier i livsløpet. Skolejenter kan oppleve at likestilling ikke har betydning for dem, men vil kanskje mene noe annet når de får samboer og barn. – En likestillingspolitikk som skal ha appell for ungdom må være mer åpen og ærlig i forhold til tre viktige områder: for det første spørsmål som kropp og sex, for det andre kjærlighet, og for det tredje kjønnslikestillingens betydning i forhold til sosial klasse, etnisitet og individualitet, oppfordret Bjerrum Nielsen.

– Studier viser at selv om gutter er mer utilfredse med sitt utseende enn før, kommer de ikke i nærheten av jentene hva dette angår. Kroppen er skambelagt for jenter, ikke minst fordi opptattheten av den kan ligne på en tradisjonell feminitet som de selv synes de burde ha tilbakelagt. Man skal ikke være dum og deilig, men pen, slank og klok. Å gi blaffen i utseendet er å være maskulin; jentene må være akkurat passe feminine. – Her er likestillingsdiskursen taus som en østers, og kravet om å ”være seg selv” reduserer ikke akkurat denne skammen over å være opptatt av sitt utseende, understreket forskeren.

Bjerrum Nielsen har sett en endring i feministers holdning til kjærlighet og parforhold: mens mødregenerasjonen insisterte på at det personlige er politisk, krever døtrene nå et skille mellom offentlig og privat, for å verne kjærligheten fra det instrumentelle og rettighetsbaserte livet utenfor. Men dilemmaet mellom kjærlighet og kontroll ligger der fortsatt, på litt ulikt vis for gutter og jenter. Jentene er redde for å miste seg selv i kjærligheten, mens guttene, som drømmer om et liv med en selvstendig kvinne som er minst like flink som dem selv, er redde for å bli fanget i et vanlig og kjedelig familieliv. Mens jentene spør seg om man er subjekt om man ikke er fri, undrer guttene på om man er mann om man ikke er fri.

– Det er viktig i dag å forstå hvordan kjønnsskiller vever seg sammen med skille i for eksempel etnisitet, seksualitet og sosiale klasse. Organisasjoner som tar utgangspunkt i en bestemt identitet, for eksempel kjønn, kan lett oppleves som meningsløs, fordi man ikke ser seg selv og andre som bestemt av slike merkelapper, forklarte Bjerrum Nielsen.

Ungdom forstår kjønn som noe som kan settes sammen på ymse vis, og det handler om hva man selv føler seg vel med, ikke hvordan andre bør innrette seg eller være. – Poenget er ikke om kvinner og menn er forskjellige, men hva den enkelte kvinne og mann ønsker å være og hvordan de skal kunne bli det. Jeg tror det er i forhold til en slik grunnleggende kjønnsforståelse at en likestillingspolitikk for ungdom må formuleres, avsluttet Harriet Bjerrum Nielsen.