Kjønnsdelt arbeidsliv begynner i ungdommen

Kjønnsdelt arbeidsliv begynner i ungdommen

Arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt. Forskere tror det blant annet handler om at norsk ungdom må ta avgjørende beslutninger om framtiden på et tidspunkt hvor kjønnsidentiteten deres er svært sårbar.
Norsk ungdom tar avgjørende valg om hva de vil bli som voksne, på et tidspunkt i livet hvor kjønnsidentiteten deres er aller mest sårbar. Da er det lett å velge tradisjonelt, spesielt for gutter.

Artikkelen er tidligere publisert på Forskningsrådet.no

Utdanningssystemet i Norge kan altså være en viktig årsak til at arbeidsmarkedet vårt er så delt mellom menn og kvinner.

I Norge har vi kommet ganske langt med likestilling. Likevel er dette et land hvor unge ofte velger svært tradisjonelt når de skal velge yrker. Kvinner blir sykepleiere og menn blir ingeniører. Selv om kjønnsdelingen har endret seg litt de siste årene, er Norge fortsatt et land hvor mange unge velger tradisjonelt.

En viktig årsak kan være at i Norge må alle ungdommer som ikke begynner på studiespesialisering (allmennfag), ta en viktig beslutning om framtidig yrke mens de går i 10. klasse på ungdomsskolen.

Eksperiment i Oslo-skolen

I et eksperiment der nettopp 10.-klassingene ved fem ungdomsskoler i Oslo deltok, ser forskere nå klarere hvordan gutter og jenter tenker om valg av utdanning og framtidig yrke.

– Vi ser blant annet at kjønn betyr mer for valg av typiske kvinneyrker enn for valg av typiske mannsyrker, sier Liza Reisel, forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Foreløpige funn fra undersøkelsen tyder på at lønn og økonomi spiller liten rolle når unge velger mellom mannsyrker og kvinneyrker. Andre har hevdet at penger er viktigere for gutter enn for jenter. Men Reisel mener at ungdom vet for lite om framtidig lønn til at dette spiller noen vesentlig rolle.

Det er mer ok for jenter å velge utradisjonelt med tanke på kjønn enn det er for gutter.

I stedet påvirkes unges yrkesvalg mye av sårbare kjønnsidentiteter, tror forskerne bak denne studien.

Dette er delvis påvist i internasjonalt forskning tidligere. Denne studien finansiert av VAM-programmet i Forskningsrådet peker klart i samme retning.

Les også: Hvorfor er vi så besatt av flinke piker?

Sårbare ungdommer

Mye i ungdommen handler om ikke å stikke seg ut.

Viktige valg for framtiden blir tatt nettopp når ungdommer er i puberteten og ofte på det aller mest sårbare i livet sitt. Da er kjønn for mange en helt vesentlig dimensjon i livet.


Liza Reisel er forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).Foto: ISF

For sårbare 15-16-årige gutter blir det vanskelig å gjøre «jentevalg». For jenter kan det også bli vanskelig å gjøre «guttevalg».

Forskerne ser likevel at det er lettere å få aksept for aå være guttejente enn det er for å være jentegutt, når ungdom skal gjøre valg for framtiden i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet som møter dem.

I eksperimentet forskerne gjorde ble Oslo-ungdommene bedt om å gi råd til fiktive personer.

– Da så vi at ungdommene brydde seg mindre om personenes kjønn dersom rådet handlet om å velge guttedominerte utdanninger. Men når vi spurte om jentedominerte utdanninger som for eksempel typiske helseyrker, så var ungdommene tydeligere på at gutter ikke burde søke disse utdanningene, sier Reisel.

Oppsummert mente altså 10.-klassingene ved ungdomsskolene i Oslo at jenter kan velge mannsyrker dersom de har interesse for disse, men at gutter ikke bør velge kvinneyrker.

Enklere for jenter

– Dette bekrefter noe vi hadde mistanke om, sier Reisel.

– Det er mer ok for jenter å velge utradisjonelt med tanke på kjønn enn det er for gutter.

I undersøkelsen Oslo-ungdommene deltok i ble de altså presentert for fiktive personer de skulle hjelpe med anbefalinger. Hadde personen et jentenavn og ble presentert som interessert i tekniske ting og dataspill, så anbefalte elevene henne ganske ofte å søke en typisk gutteutdanning. Men hadde personen et guttenavnene og interessene gikk mer i jentete retning, så var anbefalingen ofte likevel å foreta et typisk guttevalg.

I den samme undersøkelsen finner forskerne at barn av foreldre med høyere utdanning er mindre åpne for gjøre utradisjonelle valg i 10. klasse, enn barn av foreldre med lavere utdanning. Dette tilsynelatende paradokset kommer ikke overraskende på forskerne:

– Det handler særlig om at barn av foreldre med høyere utdanning mener at jenter ikke bør velge typiske guttedominerte yrkesfag som elektro og teknikk og industriell produksjon.

Les også: Alle gutter er ikke dårlige på skolen, og alle jenter er ikke skolelys

Vestlig ungdom velger tradisjonelt

I internasjonal forskning på kjønn og yrkesvalg i ungdommen har forskere ofte pekt på den individualistiske kulturen i den vestlige verden som forklaring på hvorfor ungdommer gjør svært tradisjonelle valg.

– Her i Vesten realiserer vi oss selv gjennom yrkesvalgene våre.

Grip tak i gutter og få flere av dem til å velge helsefag.

– Idealet vårt er å velge utdanning og yrke etter hva du drømmer om eller brenner for. Du skal velge ut fra din egen identitet, ikke ut fra hva samfunnet eller familien din behøver, sier Reisel.

En konsekvens av dette er at mange norske ungdommer velger tradisjonelt ut fra kjønn. Ikke så rent få ungdommer med innvandrerbakgrunn fra land utenfor Vesten velger mer utradisjonelt enn det ungdommer fra den norske majoritetsbefolkningen gjør.

– Få gutter til å velge helsefag

I Norge har vi altså et utdanningssystem hvor ungdom gjerne må ta viktige yrkesvalg for framtiden når de går i 10. klasse, så fremt de ikke velger studieforberedende på videregående og kan utsette valgene i tre år.

Andre land har andre løsninger. Der kan framtidens yrkesvalg blir mindre påvirket av 15-16-åringers sårbare kjønnsidentiteter.

– Samtidig er det klare fordeler ved måten vi har organisert det norske skolesystemet, påpeker Reisel. Det bidrar blant annet til å produsere både god og stabil yrkesfaglig arbeidskraft.

I stedet for å endre hele systemet, er hennes forslag i stedet å gå konkret til verks:

– Grip tak i gutter og få flere av dem til å velge helsefag, lyder forskerens råd.

– Helse- og sosialfaglige yrker er den aller største bransjen i norsk arbeidsliv. En tredel av alle kvinner i arbeidslivet har et helseyrke. Men her behøves det enda mange flere ansatte i framtiden. Får vi flere gutter til å velge et helse- eller sosialfaglig yrke, så kan vi få til mye.

Reisel peker på den markerte økning i antallet menn som har søkt seg til jobber i barnehage de siste årene, som et eksempel på en positiv endring. Hun setter denne økte interessen for barnehage blant menn i sammenheng med at fars rolle som omsorgsperson for barn er blitt mer anerkjent. 

Foreløpig ser vi ikke tegn til det samme utvikling innenfor andre typiske kvinneyrker.

Les også: Kjønn ikke viktigst for å forstå forskjeller i skolen