Hvorfor er vi så besatt av flinke piker?

Hvorfor er vi så besatt av flinke piker?

Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?
«Flink pike» er mer en figur enn en virkelig jente, mener forskerne som er intervjuet i denne saken.

«Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager. I «Sykt perfekt» forteller syv jenter hvordan de egentlig har det.»

Slik introduserer TV2 dokumentarserien Sykt perfekt på sine nettsider.

Flink pike-figuren er for lengst gått inn i dagligtale.

Hvor kommer begrepet fra? 

– Det vet jeg ikke, men det er også brukt i utlandet, sier Harriet Bjerrum Nielsen, skoleforsker og professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. 

– En gjetning vil være at det kom i bruk i Norge omtrent samtidig med at jentene ble majoriteten i de som fullførte videregående skole og tok høyere utdanning, det vil si omkring 1990.

Professoren viser til at selvhjelpsboken Too good for her own good: Searching for self and intimacy in important relationships av Claudia Bepko og Jo Ann Krestan ble oversatt til norsk i 1993. Den norske utgaven fikk tittelen Flink pike: Så god at du ikke har godt av det? Dette ser ut til å være en av de første gangene at flink pike-figuren brukes.

Ikke alle skoleflinke jenter er perfeksjonistiske

Senere kommer det flere bøker, blant annet en svensk antologi som kom på norsk i 2003, kalt Diagnose: Dyktig. Håndbok for overambisiøse jenter og alle andre som burde bry seg.

I 2014 kalte dokumentarfilmskaper Solveig Melkeraeen en prisbelønt film om sitt eget sammenbrudd og påfølgende innleggelse på akuttpsykiatriske for «Flink pike».

Googlesøk på begrepene «Flink pike-syndromet» og «Flink pike» gir i underkant av 120 000 søkeresultater.

Hva er stereotypi og hva er virkelighet når vi snakker om flinke piker?

– Det er riktig at jenter klarer seg godt i utdanningssystemet. Det som ikke er riktig, er at de gjør dette fordi de nødvendigvis lider av et flink-pike-syndrom.

– Det er en gruppe jenter som presser seg selv for hardt, men det er ikke snakk om alle jenter, og heller ikke alle jenter som gjør det bra, understreker Bjerrum Nielsen.

Egentlig er det et uttrykk for at jenter ofte opplever at de må være noe ekstra for å få anerkjennelse. Det er ingen selvfølge at de kan være bra.

«Den gruppe av jenter som er presset av perfeksjonismekrav»

For forskning viser at det finnes en gruppe jenter som er sykelig perfeksjonistiske?

– Ja, det finnes absolutt jenter som har altfor harde krav til seg selv om å være perfekte i alt. De vil være perfekte på skolen og når det kommer til utseende, slankhet og popularitet. 

Bjerrum Nielsen er opptatt av at selv om vi kaller disse jentene for perfeksjonistiske, så må vi ikke gå derfra til å tro at alle jenter som er flinke på skolen er det bare fordi de er perfeksjonistiske.


Professor Harriet Bjerrum Nielsen har forsket på kjønn og skole i en årrekke.
(Foto: Ida Irene Bergstrøm)

– Det er også viktig å ikke gjøre dette til en frittsvevende individuell diagnose. Perfekthetskrav kommer fra den kultur vi lever i, mener Bjerrum Nielsen.

– Det ser ut til at noen jenter føler de må leve opp til disse perfekhetskravene, ellers er de ikke gode nok.

Hun foreslår å heller omtale de overdrevent perfeksjonistiske jentene som «den gruppe av jenter som er presset av perfeksjonismekrav».

– Egentlig er det et uttrykk for at jenter ofte opplever at de må være noe ekstra for å få anerkjennelse. Det er ingen selvfølge at de kan være bra.

De ambisiøse jentene sliter ikke mest

Ungdata-rapporten som ble publisert i 2014 viste at unge mellom 13 og 16 er mer lovlydige, ruser seg mindre, og har et bedre forhold til foreldrene sine enn det tidligere ungdomsgenerasjoner har hatt.

Også i den nyeste Ungdata-rapporten, der forskerne har valgt å fokusere særskilt på ungdoms psykiske helse, omtales dagens unge som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon.

Rapporten viser likevel at det er systematiske kjønnsforskjeller i ungdomshelse. Gutter er gjennomgående mer fornøyde med helsa si enn jentene, og opplever færre helseplager i hverdagen. Rapporten viser en økning i antall jenter som sliter med depressive plager over tid, og nedgang i depressive plager hos gutter. 

Stikk i strid med ideen om flink pike-syndromet viser rapporten at det ikke er de mest ambisiøse og veltilpassede jentene som sliter mest.

Ungdommene som sliter mest med psykiske helseplager, skulker i større grad skolen, begår kriminalitet, og ruser seg enn det de andre unge gjør.

Vi bør definitivt slutte å bruke begrepet flink pike.

Mindreverdige prestasjoner

Bjerrum Nielsen er ikke i tvil:                                                          

– Vi bør definitivt slutte å bruke begrepet flink pike.

Det at denne måten å forstå og måle jenter på er så utbredt, gjør nemlig at det hefter noe mindreverdig ved jenters prestasjoner, ifølge professoren.

– Flink pike-figuren gjør nærmest jenters prestasjoner til et uttrykk for en sykdom. Det må være en veldig tvetydig melding å få som neppe bidrar til å øke selvtilliten og stoltheten over å gjøre det bra hos dagens unge jenter, sier Bjerrum Nielsen.

Samtidig er det ikke noe alternativ for unge jenter å la være å prestere godt, heller.

– Det blir en slags catch 22, hvor du skal være flink for å klare deg i dagens konkurransesamfunn, samtidig er det også slik at hvis du er flink lider du sikkert av et flink-pike-syndrom. 

Hvorfor blir ikke menn psykologer lenger?

Selv om det fortsatt er flest menn i maktposisjonene, har flere av profesjonsutdanningene, som medisin, psykologi og odontologi, i dag et klart flertall av kvinnelige studenter.


Psykologiprofessor Agnes Andenæs har intervjuet mannlige og kvinnelige psykologistudenter om hvorfor de startet på profesjonsstudiet. (Foto: Tron Trondal, UiO)

Andelen mannlige studenter på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), har ligget mellom 20 og 30 prosent de siste årene.

Professor Agnes Andenæs ved Psykologisk Institutt (PSI) på UiO, har utført fokusgruppeintervjuer med psykologistudenter om hva som ligger bak valget om å begynne å studere psykologi. Peder Kjøs, på den tida stipendiat, var også med.

– Vi var særlig nysgjerrige på de mannlige studentenes vei inn i studiet. Det å velge profesjonsstudiet i psykologi er i ferd med å bli et utradisjonelt valg for unge menn, forteller Andenæs.

Noen av studentene bestemte seg tidlig, men de fleste hadde brukt 3-4 år på å komme fram til at det var psykolog de skulle bli. 

– Det var ingen som direkte trakk inn hva som passer for kvinner og menn når de fortalte om sin vei. Men vi ble etter hvert oppmerksomme på at en kjønnet figur, nemlig «flink pike», spilte en rolle i mange fortellinger.

Andenæs kaller «flink pike» i informantenes fortellinger for en «figur» fordi det ikke handlet om noen bestemte kvinnelige personer.

Å koble flinkhet til kjønn, slik flink pike-figuren gjør, kan være med på å gjøre det uakseptabelt eller ukult for gutter å vise at de jobber og derfor greier seg bra på skolen, noe som i sin tur kan føre til at færre gutter har gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi.

Flink pike-figurens gjennomslag i offentligheten kan tolkes som et komprimert uttrykk for den angst det vekker, kanskje ubevisst, at kvinner får for mye makt og innflytelse i samfunnet.

Flink på den riktige måten

De mannlige psykologistudentene snakket om sine medelever fra skoletida på måter som Andenæs kjenner igjen fra beskrivelser fra blant annet engelske forskere. De mener at utdanningssystemet fremdeles baserer seg på en forståelse av gutter som naturlig geniale, men late, og jenter som kjedelige, men flittige.

– Det spørs om ikke dette er en forestilling som gjennomsyrer hele vår kultur, sier Andenæs.

Blant de norske mannlige studentene kom dette til uttrykk i en slags motvilje mot å si at de hadde jobbet hardt – da ble de jo nærmest for en flink pike å regne. Fremstillingen av dem selv var mer i tråd med idealet om å være naturlig begavet men litt lat, sånn gutter skal være.

– Det er nok viktig for de mannlige profesjonsstudentene å fortelle noe annet enn «jeg fulgte godt med og gjorde lekser, og gjorde det bra på skolen», sier Andenæs.

Også i intervjuet med de kvinnelige psykologistudentene dukket flink pike-figuren opp.

– Det lot til å være viktig å framstille seg selv posisjonert i trygg avstand fra denne figuren. Hvem liker vel å bli oppfattet som et typisk medlem av en kjedelig kategori?

Flink pike-figuren kan altså virke begrensende på både mannlige og kvinnelige studenter, ifølge Andenæs, og er derfor vel verdt å utforske nærmere.

– Den begrenser menn og kvinner på litt forskjellige måter, fordi vurderingene i vår kultur av hva som skal til for å framstå som legitim og vellykket er kjønnspreget, sier Andenæs.

Flink pike skadelig for jentene

Bjerrum Nielsen er mest opptatt av hvordan flink pike-figuren skader jentene.

– Det er ingen som ville komme på den absurde tanke at en flink gutt skulle lide av et «flink gutt syndrom». Det blir kun et syndrom når flinkheten bæres av en jentekropp. Gutter som er flinke, kan riktignok bli kalt nerder, men det er en kategorisering som kommer fra jevnaldrende i skolegården, og ikke fra alvorstunge voksne kommentatorer i alle landets aviser, sier hun.

Hun mener i stedet at man kan tolke flink pike-figurens gjennomslag i offentligheten på en annen måte.

– Den kan tolkes som et komprimert uttrykk for den angst det vekker, kanskje ubevisst, at kvinner får for mye makt og innflytelse i samfunnet.

 

Vil du lese mer om flink pike-fenomenet har vi følgende saker å by på:
Harriet Bjerrum Nielsen har forsket på kjønn og skole i en årrekke. Mer om denne forskningen i saken Barna dine tenker annerledes om kjønn enn du gjør.

Forskjeller i skoleprestasjoner kan ikke forklares ved å fokusere på kjønnsforskjeller alene, heter det i saken Alle gutter er ikke dårlige på skolen, og alle jenter er ikke skolelys.

Også i innvandringsmiljøene ser man hvordan jentene og guttene påvirkes av figurene flink jente og rampegutt. Les mer i saken Minoritetsjentene klarer seg fint – det er gutta som sliter.

Også en ensidig hyllest av den enslige, sterke og dyktige jenta kan være skadelig, ifølge forskerne i saken Jenter som kan alt og skal redde verden.