Kvinnekropp - et tegn på dårlige gjerninger

Kvinnekropp - et tegn på dårlige gjerninger

For en buddhist er målet å nå opplysning (nirvana) og slik bli frigjort fra livshjulet og den uendelige runddansen av fødsel, død og gjenfødsel. Din skjebne (karma) i dette liv avgjøres av gode og dårlige gjerninger i ditt forrige liv. Så er spørsmålet: Er det mulig å nå opplysning og dermed frigjøring, i en kvinnekropp?
Mer om Religion
Det finnes kvinnelige forbilder i buddhismen. Den kvinnelige Buddhaen Arya Tara er en av dem.

Eller er det å være født som kvinne så dårlig karma, at du må gjenfødes minst åtte ganger før du når nirvana? Hva slags status og liv har buddhistiske tibetanske nonner? Karin Ånestad har studert dette.

Hun innledet nylig om sin hovedoppgave i sosialantropologi Kvinner, kappe og kropp på forskerkafe i Stavanger. Forskerkafeen arrangeres av Sentrum for feministisk teori, kvinne- og kjønnsforskning i Rogaland. 

I flere måneder oppholdt Karin Ånestad seg i Himalaya i Nord-India, i byen McLeod Ganj. I dette området lever det om lag 130.000 tibetanere i eksil. De har etablert egne bosettinger, enkelte organisert som kooperativ, har en eksilregjering, klostre, skoler, barnehjem, etc.

Ånestad anslår at det lever til sammen 18.000 ordinerte personer i eksil, og at 1000 av disse er nonner.

Født i kvinnekropp = dårlig karma

En betingelse for at kvinnene kan bli innlemmet i det religiøse fellesskapet av munker og nonner, er historisk at de går med på å overholde åtte ekstra regler, i forhold til hva en mann må for å bli munk. En nonne må blant annet, uansett alder, alltid reise seg for en munk. Munker må være tilstede ved nonnenes ordinasjon, men det omvendte er ikke nødvendig. I praksis legger dette nonneordenen under munkeordenen.

Samtidig har buddhismen helt fra starten av åpnet karriereveier for kvinner i et samfunn der kvinner tradisjonelt først var underlagt sin far, siden sin mann og hans familie og deretter avhengig av sønnenes beskyttelse. Kvinnene lever et hardere liv enn menn.

Karin Ånestad viser til Unni Wikan som har intervjuet kvinner i Bhutan. De forteller om farlige fødsler, som skjer uten hjelp, ofte i et fjøs eller en stall, fordi fødende kvinner betraktes som ureine. Kvinnene tar seg av barna og av mannen. Å være født som kvinne ansees som dårlig karma, det vil si at du har begått en del dårlige gjerninger i ditt tidligere liv.


Karin Ånestad

– Enkelte mener at en som kvinne må bli gjenfødt åtte ganger, for å bli født som mann, sier Karin Ånestad.

– Og jeg vil hevde at enkelte av de tibetanske nonnene ved å la seg ordinere, tar avstand fra det de oppfatter som lidelsen ved å være født som kvinne, i en kvinnes kropp. Det blir en måte å ta avstand fra det kvinnelige som er knyttet til natur. Gjennom å fokusere på det åndelige er det, også for kvinner, mulig å gå fra natur til kultur. Slik oppnår de tibetanske nonnene en form for religiøs ære.

– Mange av de tibetanske nonnene ber om å bli gjenfødt som en mann. Det å praktisere som nonne ser de som en kilde til bedre gjenfødsel i neste liv. Samtidig legger de vekt på at å bli født som menneske, er viktig og verdifullt. Fordi det bare er i et menneskes kropp en har mulighet til å nå, eller jobbe for å nå, opplysning, understreker Ånestad.

Det finnes også kvinnelige buddhistiske forbilder. Den største av disse, Arya Tara, sverget selv på å nå opplysning i en kvinnekropp. Og det er ikke like vanskelig innenfor alle buddhistiske retninger. Tantrisme er en mystisk retning innenfor den tibetanske buddhismen. Her kan også kvinner være læremestere og ha elever. De når en slik posisjon, ikke gjennom utdanning og studier i filosofi, som er den vanlige veien til opplysning, men gjennom meditasjon og rituell praksis.

– I tantrisk praksis kan opplysning nås gjennom seksuell union mellom mann og kvinne. Men de fleste nonner overholder likevel sitt sølibatløfte, og praktiserer sammen med en munk bare på et symbolsk plan, sier Karin Ånestad.

Det er dessuten ikke alle lamaer, høye læremestere, som avlegger sølibatløfte. For de kan det være aktuelt å ha en kvinne eller en nonne som konsort, det vil si som partner eller ’kone’.

De vestliges avvikende praksis

Det finnes 300 vestlige nonner innenfor den tibetanske buddhisme, i hovedsak fra Italia, USA, Australia, Frankrike og Spania. Disse oppfører seg annerledes enn de tibetanske nonnene tradisjonelt har gjort.

– De fleste bor utenfor klosterinstitusjoner og praktiserer for seg selv. De studerer sammen med munkene. Det kan de fordi de ansees som svært annerledes enn de tibetanske nonnene. De vestlige har vanligvis høyere utdanning enn de tibetanske, de har penger, og de blir ikke sett på som en seksuell trussel på samme måte som de tibetanske nonnene, mener Ånestad.

– Disse vestlige nonnene har lite samhandling med de tibetanske. De vestlige jeg snakket med påpekte at de tibetanske nonnene oppførte seg barnslig og fnisete, spesielt ovenfor munker og høye lamaer. De vestlige ordinerte kritiserer læreren sin dersom de ikke er fornøyd med han. Dette er nærmest tabu blant de tibetanske, som sier at når de først har valgt en læremester/guru, må de gjøre som han sier i ett og alt, og stole på at det er til det beste for deres åndelige utvikling.

Det skjer endringer, som de vestlige kanskje kan ha bidratt til, mener Ånestad. Hun forteller at de fleste tibetanske nonner har tatt noviseordinasjon som består av 26 løfter. Til sammenligning har den høyeste ordinasjonen for nonner innenfor buddhismen, bhiksuni, et krav om å holde mellom 290 og 380 løfter. I dag finnes denne ordinasjonen i de kinesiske, koreanske og vietnamesiske buddhistiske tradisjoner, men ikke i den japanske eller tibetanske.

– Likevel har en del vestlige nonner reist og tatt ordinasjonen fra andre buddhistiske tradisjoner, og enkelte av de tibetanske nonnene har også begynt å ta den, påpeker hun.

Å gjøre dette er imidlertid ikke helt ukontroversielt innenfor den tibetanske tradisjonen. Nonnene tillates å ta en slik ordinasjon, men de oppmuntres ikke til det.

– Jeg mener at debatten omkring bikshuni-ordinasjonen viser hvordan de vestlige nonnens utradisjonelle oppførsel gradvis kan ha påvirket og endret de tibetanske nonnenes stilling, understreker Ånestad.

– Nonnene har i dag også bedre mulighet til utdanning innenfor det tibetanske eksil miljøet, i motsetning til i Tibet og det øvrige Himalaya området. De har i dag mulighet til å studere til den høyeste Geshe graden, en slags doktorgrad i buddhistisk filosofi. Dette har før vært umulig. I tillegg lærer de å debattere. Noe de heller ikke gjorde før, avslutter Ånestad.

Buddhismen er med andre ord ikke statisk.

Interessert i forskning med kjønnsperspektiver? Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer annenhver uke!