I årets første nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning blir fire spennende artikler presentert der kjønnede sosiale relasjoner, makt og utfordringer blir undersøkt på ulike måter. Kjønn har betydning for hvordan vi lever, erfarer og møter hverandre i våre sosiale relasjoner. Erfaringer i og om våre hverdagsverdener undersøkes ofte gjennom kvalitative stu-dier, nettopp for å gripe kompleksiteten i fenomenene og skape forståelse og innsikt. Felles for artiklene er at de alle belyser hvordan makt, normer og institusjonelle rammer former menneskers kjønnede, kroppslige og relasjonelle erfaringer, og hvordan disse rammene både åpner for og begrenser muligheter for handling, erfaring og anerkjennelse. Noen gis et handlingsrom, mens andres begrenses. I en tid da verden av mange oppleves som omskiftelig, truende og stadig hardere, kan slike nære studier av våre sosiale erfaringer være særlig betydningsfulle.
Seksuelt samtykke og de ulike logikkene som preger samtykkedebatten, er temaet i Hansens artikkel, «Seksuelt samtykke: mellom feministisk omsorgsetikk og strafferettslogikk». Artikkelens omdreiningspunkt er vedtaket av samtykkeloven i 2025, og for-fatteren utforsker de teoretiske implikasjonene av å bruke strafferettslogikkens formelle og sanksjonerende funksjon for både å fremme seksuell etikk og å straffe voldtekt. Hansen problematiserer sammensmeltingen av strafferettslogikk og omsorgsetikk og argumenterer for viktigheten av å diskutere hvordan sex som samspill og sosial interaksjon kan være etisk forsvarlig, akseptabel og god, og hvordan den kan slutte å være det.
I artikkelen «Omsorgspraksiser blant småbarnsfedre i midlertidige stillinger» undersøker Moen hvordan småbarnsfedre i midlertidige stillinger bruker den fleksible fedrekvoten, og hvilke konsekvenser dette har for fedres omsorgspraksiser. Gjennom intervjuer med syv menn med erfaring som småbarnsfedre og midlertidig ansatte viser Moen hvordan midlertidighet kan føre til utilgjengelighet og en jobborientert fedrekvotepraksis, ettersom tiden må brukes til å bevise egen verdi i stillingen eller til aktiv jobbsøking.
Nordtug og Engelsrud undersøker hvordan tvang i behandling av spiseforstyrrelser manifesterer seg i subjektiviteten, altså vår måte å være i verden på, hos unge kvinner med spiseforstyrrelsesrelaterte lidelser. Forfatterne analyserer to kasus, hvorav ett omfatter tvangsbehandling og ett ikke. Artikkelen gir verdifull innsikt i hvordan tvang kommer til uttrykk på ulike erfaringsnivåer, og utgjør dermed et viktig bidrag til debatten om kvinnehelse.
Hande Eslen-Ziya viser i sin artikkel «Weaponised Humour: Delegitimization of Academic Expertise via Persona-Based Parody» hvordan humor rettet mot akademikere kan forstås som en form for nettbasert vold, gjennom personabasert parodi av sine egne tekster. Eslen-Ziya bruker tre rammeverk, humor som sosial infrastruktur, epistemisk urettferdighet og den digitale speilhallen, for å vise hvordan parodi kan fungere som et virkemiddel for å delegitimere forskning. Gjennom en analyse av en debatt på sosiale medier undersøker forfatteren hvordan feministisk forskning ofte utløser sterke og tidvis fiendtlige reaksjoner, der humor brukes for å ramme forskere, samtidig som man kan skjule seg bak påstanden om at det «bare er en spøk». Artikkelen er særlig relevant i lys av den såkalte tullestudiedebatten, en politisk diskusjon ledet an av blant andre Peter C. Frølich fra Høyre, som stilte spørsmålet om enkelte universitets- og høgskolestudier er «tullete» og dermed ikke verdt finansiering (Dankertsen og Tørrisplass 2025; Stork 2025). Denne debatten har også rammet kjønnsstudier og dermed indirekte vårt eget tidsskrift.
Selv om temaene spenner fra seksuelt samtykke og foreldreskap til tvangsbehandling og digital akademisk motstand, fremstår et felles budskap: Samfunnets reguleringsformer, både formelle og uformelle, påvirker hvilke relasjoner, erfaringer og kunnskapsformer som anerkjennes og verdsettes. I alle artiklene blir betydningen av kritisk oppmerksomhet rettet mot hvordan kjønnede strukturer skaper både muligheter og begrensninger for liv, kropp og samhandling, pekt på. De viser hvordan kjønnede maktforhold i samfunnet har stor betydning for hvordan mennesker kan handle, erfare og forstå seg selv i relasjon til andre.
Astri og Ann-Torill
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0