Det er med stor glede vi sender vårt, og årets, første nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning i trykken. Vi tar over stafettpinnen fra Ingvil Hellstrand og Lene Myong og vil benytte anledningen til å takke dem for en meget solid jobb som tidsskriftredaktører.
Feministisk tenkning og politikk finnes i flere former som tar forskjellige tilnærminger til spørsmål om hvordan kjønnsbaserte maktstrukturer og normative hierarkier kan utfordres og endres. I årets første utgave presenterer vi artikler som på forskjellig vis har kjønnspolitikk som omdreiningspunkt. De tre bidragene kan sies å rette seg mot forskjellige typer ulikestilling. Tekstene tar for seg alt fra å argumentere for å utfordre cisnormativitet som strategi for transinklusjon til kvinnepolitiske perspektiver på reaksjonære stemmer i dagens abortdebatt, og det tredje bidraget reflekterer over viktigheten av å anerkjenne «den forskjellige andre». Artiklene tar med andre ord fraspark i forskjellige feministiske tilnærminger når de viser hvordan diskurser og praksiser bidrar til å reprodusere undertrykking, marginalisering og hierarkier.
Nummerets første artikkel tar utgangspunkt i den intense mediedebatten med transpersoner i fokus, som har gått i norsk offentlighet over noen år. Miriam Aurora Hammeren Pedersen og Sonia Muñoz Llort argumenterer for at det finnes en institusjonelt forankret cisnormativitet og kjønnsbinæristisk tankegang som er begrensende for transpersoners mulighet til å leve fritt. Med utgangspunkt i to overlappende teoretiske perspektiver – anarkafeministisk interseksjonalitet og incompleteness-rammeverket til Francis Nyamnjoh – utforsker de muligheten for større kjønnsfrihet på samfunnsnivå.
Debatter om abort er stadig tilbakevendende, både i Norge og ellers i verden. Tamara Ivančević undersøker hvordan organisasjoner som tar standpunkt mot abort, fremfører argumentene sine i henholdsvis Serbia og Norge. Det finnes nyanseforskjeller i retorikk på tvers av de to landene, noe som kan knyttes til ulik politisk og samfunnsmessig kontekst. Likevel viser hun gjennom analysen av metaforbruk tydelig hvordan «pro-life»-diskursen i begge de to kontekstene innebærer en nærmest fullstendig usynliggjøring av kvinner.
Grethe Nina Hestholm bruker blant andre den feministiske tenkeren Luce Irigaray som utgangspunkt for en analyse av hvordan likhetsidealer virker i skolen, gjennom en undersøkelse av erfaringer med praksisuker i ungdomsskolen som gjennomføres av studenter ved praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Ved å sammenstille dualismeparene teori–praksis og maskulin–feminin argumenterer hun for at det behøves økt aksept for «den forskjellige andre», fremfor å kreve tilpasning til en norm – til det maskuline og teoretiske.
De tre artiklene i årets første nummer illustrerer altså noe av bredden i både empirisk og teoretisk nedslagsfelt på tvers av kjønnspolitikk som fellesnevner. Tekstene tar dessuten for seg sterkt politiserte felt som retter søkelyset mot hvordan makt virker. Vi vet at det å bevege seg i disse feltene kan være risikofylt. Denne risikoen er imidlertid ikke jevnt distribuert, noe også noe tidligere redaktør i tidsskriftet Lene Myong har skrevet godt om i en kronikk om kjønnsforskningens politiske betingelser (https://kjonnsforskning.no/nb/2021/05/kjonnsforskningens-politiske-betingelser). Vårt ønske er at tidsskriftet kan fortsette å fungere som en samlende arena for kjønnsforskningsfeltet, der vi også kan utvise solidaritet på tvers av faglige prosjekter.
Vi ønsker også at tidsskriftet fortsatt skal være en arena for å utvikle kjønnsforskning som fagfelt. Vi vil derfor benytte anledningen til å oppfordre til innsending av bidrag som bretter ut og forklarer nøkkelbegreper i kjønnsforskningsfeltet, og setter begrepene inn i en norsk kontekst.
God lesning!
Siri Øyslebø Sørensen og Elisabeth Stubberud
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0