Dette nummeret markerer slutten på våre to år som redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning. Vi avslutter sterkt med et åpent nummer som inneholder fire interessante artikler.
To av artiklene retter et historisk blikk på kvinnehelse. I sin artikkel «Vi hadde ikke menstruasjon, vi hadde ‘vondt i maven’. Norske menstruasjonsopplevelser fra 1900-tallet» tar Camilla Mørk Røstvik for seg 80 år med kvinners fortellinger om menstruasjon slik de fremkommer fra Norsk etnografisk gransknings spørreundersøkelser. Her finner hun historier om skam, flauhet, glede og dødsangst – samt manglende kunnskap – i forbindelse med menstruasjon. Fortellingene fremstiller også den praktiske, og til dels vanskelige, håndteringen av menstruasjonsblod gjennom hjemmestrikkede bind før kommersielle, masseproduserte bind etterhvert kom på banen etter Andre verdenskrig.
Den andre artikkelen som tar for seg kvinnehelse i et historisk perspektiv er Øystein Skundbergs «Hva jenter må vite. Kristiane Skjerve, Sundhetslære og jenters seksualitet». Artikkelen diskuterer de ulike faktorene som kan forklare hvorfor Kristiane Skjerves håndbok i seksualopplysning Sundhetslære for unge kvinder som kom ut i 1916 fikk så stor utbredelse og på mange måter markerte et gjennombrudd for en mer kunnskapsorientert tilnærming til kropp og seksualitet. Skundberg beskriver på levende vis hvordan kirkens tradisjonelle syn på jenters bluferdighet etter hvert måtte vike for prinsippet om kunnskap som beskyttelse. Artikkelen argumenterer for at Sundhetslærens nyskapende bidrag var å kombinere sosialhygienens medisinske objektivitet, pedagogikkens verdisyn og didaktikk, og kvinnebevegelsens sosiale og politiske siktemål.
Den tredje artikkelen i nummeret, «Usynlige lesbiske og kontroversielle homofile. Representasjon av lesbiske og homofile karakterer i dataspill» av Guro Torget, er en betimelig analyse av skeiv representasjon i et medium som har vært gjenstand for til dels voldsomme og sexistiske diskusjoner rundt kjønn og seksualitet de siste årene, særlig gjennom fenomenet Gamergate. Gjennom å næranalysere hvordan karakterene fremstilles i spillfortellingene og hva slags agens de holder i relasjon til spilleren, argumenterer Torget for at det finnes en forskjell i hvordan homofile og lesbiske rollefigurer fremstilles og i betingelsene for hvordan spilleren eksponeres for skeiv seksualitet.
Vår fjerde og siste artikkel er skrevet av Rebecca Lund og May-Linda Magnussen og heter «Intersektionalitet, virksomhedskundskab og styringsrelationer: Institutionel Etnografi og hverdagens sociale organisering». Artikkelen argumenterer for at Institusjonell Etnografi (IE), en forskningsmetode utviklet av den feministiske sosiologen Dorothy Smith, er særlig godt egnet som redskap for interseksjonell analyse. Forfatterne hevder at den Institusjonelle Etnografien unngår den problematiske og mekaniske overføring fra identitetskategorier til sosial erfaring som innimellom kan være en utfordring i sosialkonstruktivistiske og poststrukturalistiske interseksjonalitetsanalyser. I stedet setter den oss i stand til å vise hvordan kategorier er produkt av, og uttrykk for, historiske materielle prosesser som former menneskers muligheter og begrensninger. Artikkelen gir også en god innføring i hovedelementene i Institusjonell Etnografi og viser hvordan denne metoden ble utviklet for å utfordre objektiverende og abstraherende prosesser i forskningsprosessen.
Det har vært morsomt, utfordrende og givende å være redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning i en periode der publisering i engelskspråklige tidsskrifter har blitt mer og mer attraktivt for norske kjønnsforskere, og der Forskningsrådets finansiering av kjønnsforskning i nesten utelukkende grad har gått til forskning på kjønnsbalanse. Til tross for dette har vi fått inn en mengde strålende artikler – på norsk, svensk og dansk – om en rekke ulike temaer rundt kjønn, som bidrar til å sikre at ordskiftet i feltet fortsatt har en norsk og skandinavisk bane.
En milepæl i vår redaktørperiode er at vi har feiret Tidsskrift for kjønnsforsknings 40-årsjubileum! I tillegg til fest i Professorboligen med en rekke innlegg fra både eldre og yngre kjønnsforskere, ble jubileet behørig feiret ved at en komité leste alle tidligere årganger og valgte ut én artikkel per tiår, som ble trykket opp igjen i nummer 4/2017. Vi er dessuten stolte og glade over å ha vært med på Tidsskrift for kjønnsforsknings reise inn i Åpen tilgang, noe som betyr at alle nå kan få glede av artiklene våre.
Nå gir vi ansvaret videre til det neste redaktørteamet. Vi ønsker dem lykke til!
God lesning!
Sara Orning og Helene Aarseth
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0