Penger og romantikk

Barn av innvandrere som kom til Norge på 1970-tallet har blitt voksne. Mange har etablert seg både med familie og som yrkesaktive på arbeidsmarket. Noen velger en partner med samme bakgrunn; født og oppvokst i Norge med innvandrerforeldre. Andre velger seg en partner fra foreldrenes opprinnelsesland. Få gifter seg med etniske nordmenn.

Hvordan forholder man seg til familieøkonomi i slike familier der begge har innvandrerbakgrunn? Hvilke vurderinger gjør mann og kvinne i forhold til å kombinere arbeid og familie, og hvordan ser familiens økonomiske struktur egentlig ut?

– Jeg ønsker å dybdeintervjue omtrent 20 par der begge enten er annengenerasjonsinnvandrere født i Norge, eller ektepar der hun er født her men ikke han, og omvendt – der han er født i Norge men ikke hun, forklarer Marjan Nadim.

Forskjeller på spissen

Så langt er det ikke avklart om alle parene skal komme fra en bestemt etnisk eller nasjonal gruppe, eller om de skal spores opp på tvers av dette.

– Forholdet mellom familieliv og arbeidsliv har vært et viktig tema i sosiologien, likevel har det vært lite diskusjon om familien som en økonomisk enhet, sier Nadim.

Spesielt er det forsket lite på minoritetshushold mener hun.

– Mange har hevdet at kjønn og familie setter forskjellene mellom innvandrede grupper og majoritetsbefolkningen på spissen. En del innvandrere har bakgrunn fra land hvor komplementære kjønnsroller står sterkt, og hvor kvinner først og fremst har ansvaret for hjemmet og omsorg for barn, mens menn har ansvar for å forsørge familien gjennom arbeid. En familiekultur bygget opp rundt slike kjønnsroller vil kunne ha klare konsekvenser for husholdets økonomiske vurderinger og praksis, sier Nadim.

Parallell verden?

Grovt sett, forklarer Nadim, finnes to innfallsvinkler til norskfødte med innvandrerforeldre:

– På den ene siden finnes de som spør hvorfor det i det hele tatt er interessant å forske på disse som gruppe. De er jo født her og hva skulle skille dem fra majoriteten? Men på den andre siden snakker man om tvangsekteskap og søskenbarnekteskap, og presenterer dem som om de lever i en parallell verden til majoriteten, sier Nadim. Hun mener selv at denne gruppen uansett er noe nytt, og at vi vet for lite om hvordan de ordner seg i voksen alder.

– Dette er unge som er vokst opp i Norge og får de samme impulser og idealer fra storsamfunnet som alle andre gjennom skole og arbeid. Men de har samtidig foreldre som har vandret hit fra en annen kultur. I dette spenningsfeltet vil jeg se på hvordan disse familiene løser utfordringer i forhold til ansvar for barn og yrkeslivet, med fokus på det økonomiske i familien.

Den vanskelige samtalen om penger

– Å snakke om økonomi innen parforhold kan være sensitivt for noen og enhver. Hvor åpne er dine informanter om dette?

– Dette var noe jeg også lurte på. Jeg vil jo vite hvordan man fordeler økonomiske goder og hvem som i siste instans har kontroll og oversikt over den økonomiske situasjonen i familien. Men så langt er informantene svært åpne. En av grunnene kan være at de har et åpent forhold til penger. Tross alt kom deres egne foreldre til Norge nettopp for å bedre familiens økonomi, så dette er noe de alltid har snakket om. Men jeg ønsker etter hvert å få frem maktforholdene rundt økonomien og det kan selvsagt bli vanskeligere, forteller Nadim.

– Hva betyr det egentlig at familier har «felles økonomi»?

– Det betyr helt forskjellige ting for de ulike familiene. Jeg skal snakke med informantene om inntekt – hvem tjener mest, hvem eier leiligheten, hvem sitt navn står lånet på? Jeg ønsker å nøste opp i dette, mange av dem jeg snakker med har ikke selv oversikt. Hvordan er verdiene fordelt i familien? Den som har oversikt og kontrollen over økonomien har mye makt.

Kjærlighetslogikk kræsjer med økonomi

Nadim opplever at informantene anser det som lett å snakke om de eksterne strukturene som arbeid og utdannelse og det praktiske rundt penger: om man har man felles konto eller ikke. Men på et eller annet nivå, henger ikke kjærlighetslogikken og den økonomiske logikken sammen, sier Nadim, og forklarer:

– Det er forventet fra samfunnet at ektepar skal ta økonomisk rasjonelle valg, men dette strider mot kjærlighetslogikken i ekteskapet. For eksempel, sparer partnerne i et ekteskap penger på en egen konto til seg selv i tilfelle ekteskapet skal ryke, er dette et rasjonelt og fornuftig valg. Men – det er i strid med idealet om et romantisk kjærlighetsekteskap som skal vare evig og der man alltid skal være sammen. For mange er denne konflikten noe man ikke tenker over, eller har et språk for. Når jeg stiller slike spørsmål butter de mot et eller annet hos parene. Dette er noe av det spennende i avhandlingen min, sier Nadim.

Pensjonssparing?

Nadim skal intervjue menn og kvinner hver for seg. Hun påpeker hvordan både manndom og kvinnelighet er knyttet opp til penger, og at sammen med den romantiske kjærligheten kan det være vanskelig å få alt til å passe sammen.

– Velferdsstaten Norge forutsetter at man tar rasjonelle og kalkulerte økonomiske valg hele livet, men midt i kjærligheten kan det bli vanskelig. Hvor bevisste er familiene disse rammene som velferdsstaten setter, som at man ikke får foreldrepermisjon dersom man ikke er i jobb for eksempel? Tenker man for eksempel på at man bør drive med pensjonssparing i småbarnstiden, spør Nadim og svarer selv:

– Man gjør jo ikke det! Selv om dette er et insentiv og noe det oppmuntres til fra storsamfunnet. Hva med dem som ikke fullt ut kjenner konsekvensene av valgene man tar i småbarnsfasen? Blir disse insentivene da heller en straff for dem som ikke følger dem, for dem som aldri prioriterte å spare til pensjon for eksempel, spør Nadim.

Storfamilien viktig

– Hva er rollen til storfamilien hos denne gruppen når de tenker økonomi?

– Den prøver jeg å fange opp, ved ikke å ta for gitt at de er uavhengig kjernefamilier. Jeg må i tillegg ha et blikk for det transnasjonale, det at den økonomiske enheten kan strekke seg over landegrenser, sier Nadim. Hun vil i tillegg finne ut hva slags rolle migrasjonserfaringene til foreldrene har hatt for barna.

Nadim legger til at også blant majoritetsnordmenn er nok forholdet til storfamilien viktigere enn man antar når det gjelder penger. Det er for eksempel ingen tvil om at mange unge voksne i dag er avhengige av økonomisk bistand fra sine foreldre for å komme seg inn på boligmarkedet.

– Jeg skulle gjerne gjort en komparativ studie med majoritetsfamilien. For hvordan sammenligne med dem på en ryddig måte? Det er for eksempel et ideal i Norge at begge foreldre skal jobbe fulltid mens man har små barn, men sammenligner jeg med dette idealet blir det feil, det jeg kan kalle en komparativ glipp. For virkeligheten stemmer ikke nødvendigvis med idealet. Svært mange norske småbarnsmødre jobber i virkeligheten deltid, sier Nadim.

Den kompliserte morsrollen

– Når jeg intervjuer kvinnene om morsrollen finner jeg ofte mye spenning. Det er opplagt ulike forståelser av hva det vil si å være en god mor. Ofte er det knyttet til tid, mange av disse foreldrene hadde selv hjemmeværende mødre, og møter utfordringer i å være en annen type mor enn sin egen mor. Sånn sett er ikke dette typisk kun for barn av innvandrere, mange etnisk norske møter også denne utfordringen, sier Nadim.

Hun viser likevel til statistikk som viser at pakistanske kvinner skiller seg ut med lav yrkesdeltagelse, og at det i det ligger et spørsmål og en hypotese for Nadims prosjekt.

– For eksempel snakket en av informantene om treårs-regelen; at man må være hjemme med barnet de første tre årene av barnets liv. Disse kvinnene lever ofte i nettverk hvor slike regler finnes, og jeg er spent på hvordan de begrunner slike valg. Disse kvinnene kan risikere å havne i klem og måtte forsvare seg overfor mor og svigermor dersom de jobber, og overfor storsamfunnet dersom de er hjemme eller jobber deltid. Valget blir feil uansett.

Nadim forklarer at unge som har vokst opp i Norge vil kunne ha bakgrunn fra en familiekultur som bryter med den norske likestillingsideologien, samtidig som de har god kjennskap til de velferdsstatlige rammene for arbeid og familie og den norske likestillingsdiskursen. Dette kan skape konflikter.

– Den offentlige politikken bærer med seg visse normative føringer for hvordan familieliv bør gjøres i Norge. Mens noen familiepraksiser premieres, gir andre valg dårligere betingelser. Systemet legger for eksempel opp til at barn skal i barnehage når de er ett år, og avviker du fra dette vil du tape både velferdsgoder og økonomi, sier Nadim.