Fantastisk feminisme

California 2048: Alle 1990-tallets dystre miljøspådommer har gått i oppfyllelse. Ett eneste selskap, «the Corporation» har fått kontroll over mat- og vannforsyningen. Selskapets politisk front, «the Stewards» har tatt over makten, ved hjelp av støtten fra de ekstreme, kristne «the Millenialists». Sammen har de innført et autoritært, patriarkalsk klassesamfunn. Prostitusjon, seksualisert vold og misbruk av barn florerer. Alle mennesker registreres i henhold til rase, og hvite mennesker har fortrinn framfor andre.

Samtidig, i San Fransisco: Motstandsbevegelsen har tatt over og innført flat maktstruktur, basert på konsensus. Alt arbeid verdsettes likt, og det er fri tilgang på utdanning for alle. Vann er hellig og kan ikke eies eller utnyttes. Alle ting og prosesser vurderes ut fra fem kriterier: opprettelseskostnad, nytteverdi, skjønnhet, helbredende effekt på jorda og nærende effekt på jorda. Byen lever i konstant konflikt med Californias makthavere.

Patriarkatkritikk

Scenarioet er hentet fra boka The Fifth Sacred Thing, skrevet av Starhawk, en feministisk, religiøs entreprenør bosatt i San Fransisco. Boka er en av to som religionsviter Esten Sorken har tatt for seg i sin hovedfagsoppgave om feministisk fantasy.

Fantasy er en litterær sjanger der handlingen gjerne er lagt til verdener hvor fenomener vi ser på som overnaturlige kan være helt helt normale; innbyggerne kan bruke magi og det kan finnes magiske vesener. Fra å være et relativt marginalt fenomen, har fantasysjangeren med Harry Potter-serien og filmatiseringen av Ringenes herre og vunnet oppslutning også i et bredere publikum.

Feministisk fantasy kjennetegnes blant annet av sin kritikk og motstand mot patriarkatet og det bestående, ifølge Sorken.

– Dette gjelder i aller høyeste grad for The Fifth Sacred Thing, ettersom den er nesten mer en politisk pamflett enn en roman. Kritikken mot multinasjonale selskaper og patriakalsk kristendom er så framtredende at den nesten er karikert. Forfatteren gjør lite for å skjule at boka er en slags reklame for hennes politiske visjon, sier Sorken.

Nypaganisme

Forfatteren bak The Fifth Sacred Thing, Starhawk, er altså først og fremst aktivist, ikke forfatter. Hun er engasjert i en rekke politiske spørsmål, og er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i den nypaganistiske bevegelsen Wicca (se faktaboks), Nypaganisme er en fellesbetegnelse på moderne naturreligioner, som ofte hevdes å være videreføringer av førkristne religioner. Blant de nypaganistiske gruppene er Wicca den viktigste.

– Selv om Starhawk henvender seg til et nokså smalt publikum av wicca-interesserte, er koblingen til nypaganisme nokså typisk for den feministiske fantasy-litteraturen, forteller Sorken.

Bestselger

Nypaganistisk inspirert kritikk av kristendommen står også sentralt i Sorkens andre case, Mists of Avalon en av Marion Zimmer Bradley. I motsetning til Starhawks bok er Mists of Avalon en internasjonal salgssuksess og en av de mest berømte fantasybøkene noensinne. Boka, som også har blitt filmatisert, kan ifølge Sorken forstås som en feministisk gjenfortelling av legenden om Kong Arthur.

– Arthur-legenden finnes i utallige versjoner, men felles for de fleste av dem er en temmelig negativ og fiendtlig framstilling av kvinneskikkelsene. Bradleys elegante grep er å kaste de mannlige skikkelsene ut, og fortelle historien slik den ser ut fra kvinnenes ståsted, forteller Sorken. Med denne vrien kommer historien til å handle mindre om slag og kriger, og mer om mellommenneskelige forhold. Ikke minst får beskrivelsen av den gamle gudinnereligionens fall en helt annen karakter. Fra kvinnenes ståsted framstår kristendommens triumf som et tilbakeslag; de mister makt og innflytelse og blir underlagt nye kvinnefiendtlige normer, selv om gudinnereligionen består i det skjulte.

Feministisk fortellerstil

Kritikk av patriarkalsk kristendom er ikke det eneste som har fått lesere og litteraturteoretikere til å karakterisere Mists of Avalon som feministisk, ifølge Sorken.

– Bradleys måte å legge opp fortellingen er også opposisjonell, ikke minst i fantasysammenheng. Klisjeen er en mannlig, gjerne adoptert, helt som legger ut på en reise som ender idet han griper makten han er ment å ha. Alle skikkelser er enten gode eller onde. Bradley utfordrer fantasyklisjeen med en mer kompleks og problematiserende måte å fortelle på, hevder Sorken.

– Yppersteprestinnen Morgaine, som er den onde skikkelsen i de fleste andre versjoner av Athur-historien, blir hos Bradley framstilt relativt balansert. Hun er heltinne og hovedperson, men gjør både gode og onde ting. Bradley ønsker å vise at både menn og kvinner blir forført av den makten som følger lederposisjonene, og at det er maktstrukturene som må endres, ikke lederens kjønn. Den lineære fortellingen erstattes av en sirkulær framstilling som jeg også finner hos Starhawk: Målet med reisen er ikke å forlate hjemstedet for å ta over makten, men å endre samfunnet og utvikle seg selv. Reisen er ikke over før heltinnen vender tilbake til opprinnelsesstedet, forklarer han.

Feminint eller feministisk?

Selv om Sorken mener det er grunnlag for å snakke om feministisk fantasy som en sjanger, opplever han begrepet som problematisk.

– Flere av kjennetegnene på feministisk fantasy, som fortellergrepet eller kvinnelige helteskikkelser, blir jo tydelige først og fremst fordi de er annerledes enn det vi er vant til. Og fordi malen og det bestående oppfattes som maskulint, har vi en tendens til å forstå det som skiller seg som feminint. Men det blir jo ikke nødvendigvis feministisk av den grunn, sier Sorken. Han påpeker at en av fantasysjangerens mest berømte forfattere, J.R.R. Tolkien, også inkluderer tilbakereisen i sine historier, uten at han av den grunn har blitt omtalt som feministisk.

Bøkene han selv har studert, nøler Sorken imidlertid ikke med å kalle feministiske.

– Både hos Bradley og Starhawk er kritikken av patriarkatet et veldig tydelig trekk, selv om bøkene ellers er veldig forskjellige.