Vil fylle kunnskapshull

– Det er en stor sult etter kunnskap om prostitusjon, sier May-Len Skilbrei og Charlotta Holmström. De to er ledere for prosjektet Prostitusjon i Norden, som nå startes opp på oppdrag fra Nordisk ministerråd og i regi av Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. Prosjektet skal kritisk granske, sammenligne og systematisere forskning om prostitusjon i alle de nordiske landene. Både Skilbrei og Holmström er sosiologer og veletablerte som prostitusjonsforskere i sine respektive land, Norge og Sverige.

Sammen med et titalls forskere fra alle nordiske land, skal de jobbe fram et felles kunnskapsgrunnlag for nordiske politikere.

Mangler kunnskap

Forskning om prostitusjon er svært etterspurt, forteller forskerne, ikke minst blant politikere, som ønsker seg kunnskap som setter dem i stand til å utvikle mer effektiv politikk.

– Hva slags kunnskap er det som etterlyses?

– Vi vet for eksempel lite om prostitusjonen som foregår innendørs. Tradisjonelt har både forskningen og de sosiale tiltakene fokusert på rusprostitusjonen som foregår på gata, og det bærer politikken preg av, sier Skilbrei.

– Et annet område det trolig mangler kunnskap om er mannlig prostitusjon. Vi vet ikke hvor mange det er snakk om, hva som kjennetegner den prostitusjonen eller hvilke instanser som i dag har ansvaret for denne gruppen. Mannlig prostitusjon er fraværende i politiske diskusjoner om fenomenet prostitusjon, og dét kombinert med manglende kunnskap kan ha store konsekvenser for hvordan prostitusjonspolitikken virker.

Folkeopinion

Hva mener folk flest om prostitusjon? Med unntak av noen meningsmålinger utført for media, finnes det lite kunnskap om folkeopinionen i de nordiske landene, ifølge Skilbrei og Holmström. Å kartlegge folks holdninger skal derfor være et eget delprosjekt for Prostitusjon i Norden, som det eneste der hovedfokuset er på egen kunnskapsproduksjon.

– En ting er holdningene som kommer fram i kronikker og tv-debatter. Men hva mener de som ikke deltar i den offentlig debatten? Hva er forholdet mellom det politiske nivået og folk flest i denne saken? Her er det mange ubesvarte spørsmål, sier Skilbrei, som er ansatt på Fafo.

– Det blir også spennende å diskutere rommet for å ha ulike holdninger på et så politisert felt som dette, om folk faktisk tør å si hva de mener, legger hun til.

Hvordan spørsmålene skal besvares, er ikke avklart ennå fordi de utvalgte forskerne vil bygge delprosjektene på egen kompetanse og interesse. Hovedpoenget er at forskerne har de samme forskningsspørsmålene å besvare, men de kan gjøre det på ulike, men utfyllende måter.

Kritiske til eksisterende kunnskap

At prosjektet vil styrke kunnskapsgrunnlaget, innebærer også en kritisk gjennomgang av kunnskapen som allerede er frambrakt om prostitusjon i Norden

– Vi trenger å diskutere den kunnskapen som ligger til grunn for offentlig debatt om prostitusjon. Hvordan brukes kunnskapen, og hvor kommer den fra? I Norge er vi for eksempel skjønt enige om omfanget av prostitusjonen. Men hvordan er disse tallene egentlig produsert, spør Skilbrei.

– En utfordring for oss blir å problematisere det som tas for gitt i prostitusjonsdebatten, sier Holmström, som jobber som forsker på Malmö högskola.

Sammenligne

En annen viktig oppgave for prosjektet blir å sammenligne den eksisterende forskningen i de forskjellige landene, forteller forskerne.

– Hvordan telles for eksempel ofre for menneskehandel? Regner man kun med de som havner i retten, eller teller man et annet sted? Fordi praksisen antakelig er forskjellige, kan også sammenligning mellom land og over tid bli problematisk for de som utformer politikk og tiltak, sier Holmström. Derfor er det en viktig oppgave for forskning å diskutere definisjonene.

– Til og med definisjonene av prostitusjon varierer. Med et felles kunnskapsgrunnlag vil landene lettere kunne samarbeide, og dra veksler på hverandres erfaringer, sier Skilbrei.

– Det finnes likheter mellom de nordiske landene, men også forskjeller. En kartlegging av begge deler vil være til stor nytte, sier Holmström.

– Ikke minst gjelder det lovgivingen. Det svenske forbudet mot sexkjøp er omdiskutert i hele Norden, men diskusjonen er ikke alltid basert på kunnskap, legger hun til.

Ikke for eller mot sexkjøpslov

Begge prosjektlederne understreker imidlertid at de ikke kan love noen oppskriftsmessige anbefalinger i andre enden av prosjektet.

– Noen politikere hadde kanskje ønsket seg en konklusjon for eller mot kriminalisering av sex-kjøp. Men innenfor denne rammen kan vi ikke levere noe slikt. Effekten av lover, både den praktiske og den symbolske, er dessuten alltid vanskelig å måle. Så et annet spørsmål er om det overhodet er mulig å dra en entydig konklusjon om hvorvidt lover «fungerer» eller ikke, sier Skilbrei, som forsikrer at prosjektet vil ta for seg og diskutere eksisterende kunnskap om den svenske loven.

– Prostitusjonsfeltet er jo preget av store uenigheter og polarisering, også mellom forskere. Hvordan forholder prosjektet seg til de ulike posisjonene?

–Vi er ikke nødvendigvis enige om prostitusjonspolitikk, og det trenger vi heldigvis ikke å være. Vår oppgave er kritisk diskusjon og problematisering, og til den jobben er det bare en fordel å ha flere holdninger representert, slår Skilbrei og Holmström fast.

Forskningsprosjektet Prostitusjon i Norden vil munne ut i en rapport som presenteres på en sluttkonferanse høsten 2008.