Med jomfru Maria som ideal

Stuenæs tilbrakte ni måneder i mayalandsbyen San Pedro la Laguna i Guatemala.

– Definisjonen av maya varierer etter hvem du spør, men i San Pedro mente de at en maya er en som ikke har spansk som morsmål, men snakker ett av de 21 mayaspråkene. De bruker dessuten nasjonaldrakten traje, og regner seg som arvtakere til den gamle mayasivilisasjonen, sier Stuenæs.

Den andre store folkegruppen i Guatemala kalles ladino. De har spansk som morsmål, går i vestlige klær, bor oftere i byen, har mer utdanning, og kan være lysere i huden og ha andre ansiktstrekk. Utseendet er imidlertid ikke avgjørende. Dersom en person velger å forlate mayalivet og leve som en ladino, vil hennes eller hans barn regnes som ladinoer.

Machismo og marianismo – kvinner og menn

Machismo-idealet finnes over hele Latin-Amerika, også hos mayaene. Dette idealet sier at mannen skal være viril, pågående på grensen til aggressiv, sterk og beslutningsdyktig. I San Pedro er det viktig at menn etterlever disse idealene. Mens ordet machismo brukes lokalt, er begrepet marianismo skapt av teoretikere. Begrepet spiller på kultusen rundt jomfru Maria.

– Kvinnene i San Pedro sammenligner seg med Maria: det er viktig å være mor, og du skal ofre og lide for dine barn. Jo mer en kvinne ofrer, desto mer høyverdig er hun, forteller Stuenæs.

– I landsbyen der jeg bodde, var det ikke så vanskelig for menn å bli godkjent som machismo. De måtte være spandable, pågående og ha sans for business. De skulle gjerne være flørtete og ha et par kjærester, sier Stuenæs.

Imidlertid trenger ikke en mann å leve opp til alt dette, manglende mandighet på noen områder kan oppveies av at man etterlever de andre kravene. Mandighet regnes i grader, og et dårlig inntrykk kan rettes opp igjen. Verre er det for kvinner.

– Det skal veldig lite til før en kvinne faller utenfor rammene for hva en god kvinne er, og her finnes ingen mellomstadier. En kvinne er enten god eller dårlig, og det å være dårlig på ett område kan ikke kompenseres med å være god på et annet. Og en dårlig kvinne, det kan man bli av å gå alene til markedet, ha uoppdragne barn, ikke holde huset rent, eller gjennom utenomekteskapelig sex. Kvinnen tilhører hjemmets domene, mannen tilhører den offentlige sfæren.

– Dersom en kvinne går alene på gaten blir hun regnet som enten heks eller prostituert. Men hvis kvinnene har med et barn som er gammelt nok til å gå selv, er det OK, forteller Stuenæs.

Sladderen sprer seg hvis en mann gjør husarbeid når det ikke er tvingende nødvendig. En mann som gjør kvinnearbeid blir stemplet som homofil.

– Jeg vil påstå at menn i dette samfunnet er mer avhengig av kvinner enn omvendt. Menn kan ikke lage mat, de kan ikke gjøre rent og de kan ikke passe barn. Selv hvis kona har gått fra ham skal det mye til for at han gjør disse tingene, sier Stuenæs.

Dobbel standard

– Man mener at menn ikke har noen evne til å kontrollere sin seksualdrift, så dette blir kvinnens ansvar, forteller Stuenæs, og fortsetter:

– Mange unge kjærestepar har sex før ekteskapet, men kvinnens ærbarhet gjenopprettes så snart de blir gift, så sant hun ikke er gravid.

En kvinne som får barn utenfor ekteskap vil ha små sjanser til å bli gift. I likhet med andre kvinner som er stemplet som dårlige vil hun være utsatt for stort press om å ha sex med menn.

– En dårlig kvinne får problemer med å forsørge seg selv, fordi familien tar avstand fra henne. Å inngå et forhold til en eller to menn kan derfor bli nødvendig for å overleve, forteller antropologen. Det er sosialt akseptert at gifte menn har forhold til slike kvinner, og kona vet som regel om det. Dersom en mann har et forhold til gifte kvinner eller ugifte unge jenter skjer dette mer skjult.

– Dette skryter de av, men nevner ikke navn, så her kan det nok være en del diktning inne i bildet, mener Stuenæs.

En kvinne som forlater sin mann, vil bare få sosial aksept for dette dersom han har forsømt sitt forsørgeransvar eller det er allment kjent at han har mishandlet henne. For mannen er det lettere å gå. Dersom kvinnen har vært utro kan mannen forlate henne uten å miste anseelse.

Svigermor styrer

Det er vanlig at et nygift par flytter inn hos mannens familie.

– Ikke bare kjønn, men også alder har betydning for hvem som bestemmer over hvem. Som utenforstående havner den inngiftede kvinnen gjerne nederst på rangstigen i sin nye familie. Hun går derfor ofte fra en privilegert posisjon som eldste hjemmeboende datter i sin egen familie, til en mindre hyggelig posisjon under sin svigermor, forteller Stuenæs.

Mottakelsen hun får blir også påvirket av hvordan ekteskapet kom i stand: har forlovelsesperioden foregått uten skandaler, er hun velkommen. Ble hun derimot gravid før bryllupet kan hun forvente en fiendtlig innstilt svigermor, siden hun har ’lurt’ sønnen i huset til ekteskap. Den inngiftede kvinnen får de tyngste jobbene i husholdet. Når en kvinne blir eldre får hun det bedre, dersom hun beholder mannen sin. Barn og etter hvert svigerdøtre overtar de tyngste jobbene, og med alder følger autoritet.

Sinte kvinner får ikke barn

Å få barn er svært viktig for mayakvinnene.

– Den viktigste grunnen til å gifte seg, er at dette legitimerer barn, påpeker Stuenæs. Hvis et ektepar ikke får barn, regnes det som kvinnens skyld.

– De sier da at ’hun har vært for sint’, forteller antropologen. Det er vanlig at barnløse adopterer et barn.

– En kvinne kan adoptere barnet til en ugift søster, og slik hindre skandale, eller hun kan overta et av barna til en slektning som har mange. En kvinne som adopterer et barn anses som en virkelig god, opphøyet person. Men det er vanskelig å vite hvor vanlig dette er, for man snakker ikke om det. Barnet vet ofte ikke selv at det er adoptert, og derfor nevner utenforstående det heller ikke, sier Stuenæs.

Kvinnenettverk

Kvinner danner nettverk bestående av mødre, døtre og svigerdøtre.

– De går på markedet, passer hverandres barn, lager mat og vasker klær, låner ting av hverandre og sladrer, forteller Stuenæs. Man passer på hverandre og hjelper hverandre ved sykdom.

– Dårlige kvinner faller utenfor dette fellesskapet. Men noen ganger danner de fellesskap med andre dårlige kvinner. Jeg kjente til et fellesskap av sju kvinner som hadde rykte på seg for å være prostituerte. Disse gjorde imidlertid få fellesting som var synlig for andre, fordi det ville være dobbelt stigmatiserende for dem å opptre i fellesskap, påpeker hun.

Kvinner og lønnsarbeid

I følge Else Marie Stuenæs blir det mer og mer vanlig at mayakvinner har lønnsarbeid.

– Mest vanlig er det at de tar ekstraarbeid de kan gjøre hjemme, sier hun. De lager ting de eller barna kan selge på gaten, eller de har en butikk i huset og gjøre husarbeidet innimellom.

– Dette er relativt uproblematisk så lenge barna er veloppdragne, husarbeidet blir gjort og mannen får mat, forteller Stuenæs.

– Mer problematisk er det at gifte kvinner tar arbeid utenfor hjemmet, mener antropologen. Det å vaske hos andre eller arbeide som lærer for mayabarn er stort sett akseptabelt. Verre er det om man jobber på restaurant eller som spansklærer for turister. Da blir kvinnen fulgt til arbeidet av en mannlig slektning for å hindre sladder. Kvinner som har kontakt med mannlige turister blir fort anklaget for flørting.

– Alle kvinners inntekt tilhører familien, men det at hun hjelper til med familiebudsjettet gir henne en forhandlingsposisjon i forhold til hva pengene skal brukes til. Hun kan for eksempel insistere på at døtrene skal få utdanning, sier Stuenæs.

De fleste kvinner som jobber utenfor hjemmet er ugifte, og også de gir pengene til familien. De eldste i søskenflokken må ofte ofre sin egen skolegang for å finansiere utdanningen til yngre søsken.

– Disse blir sett på som svært gode personer, og de yngre søsknene skylder dem gjentjenester, forteller Stuenæs. Pengene kan også investeres i noe som bidrar til å heve familiens levestandard på sikt: et kjøleskap, så man kan selge kald brus og matvarer, eller en jeep som gjør at familiefaren kan drive transportvirksomhet. En ung kvinne som er forlovet får av og til beholde deler av lønna selv, hvis hun sparer til eget hus for å slippe å flytte inn hos svigermor.

Kjønn i endring

– Å ha et deltidsarbeid eller arbeid som gjøres i hjemmet blir mer vanlig ettersom mange av de unge kvinnene har mer utdanning. Jeg snakket med mange kvinner i alderen 16-30 år som hadde lyst til å jobbe som lærere. De kan nemlig ta lærerutdanning i San Pedro, og deretter jobbe lokalt eller i en landsby i nærheten. Slik unngår de å måtte flytte fra familien.

Kvinnerollen er i rask endring hos mayaene, ifølge Else Marie Stuenæs. Hun ser to viktige grunner til det: borgerkrig og obligatorisk skolegang. Mange menn døde eller ’forsvant’ under borgerkrigen som raste mellom 1954 og 1996. Dette gjorde at kvinner måtte utføre mannsarbeid for å holde liv i barna sine. Dette ble sett på som et offer hun gjorde for dem, og det blir akseptert at en kvinne gjør nesten hva som helst av mannsarbeid dersom det er for å berge barna, sier Stuenæs.

– Noen menn kom tilbake fra krigen med store fysiske eller psykiske skader, og var ute av stand til å gjenoppta sin gamle rolle som familieoverhode. I andre tilfeller var kona uvillig til å gi fra seg den nye rollen hun hadde fått under mannens fravær. Slik ble grensene for hva en kvinne kunne gjøre flyttet.

Obligatorisk 6-årig skolegang ble innført i 1996. Selv om det fortsatt er jentene som først blir tatt ut av skolen dersom familien trenger barnas arbeidskraft for å overleve, er stadig flere fedre opptatt av at også døtrene trenger utdanning.

– Fedre ønsker at døtrene skal lære nok skriving og regning til at de ikke blir snytt når de selger varer på markedet. Og nå finnes det jenter i San Pedro som har universitetsutdannelse, sier antropologen.

’Vi er satt til denne jorden for at vi skal bli gift og få barn’, sa en mayakvinne til Else Marie Stuenæs.

– Men mange ønsker seg også andre ting. Unge kvinner ønsker ikke å få mer en 2-3 barn, fordi de vil dem en bedre oppvekst enn de selv har hatt. Kvinnene ønsker å flytte rett inn i et eget hus når de gifter seg, og de vil ha elektrisitet, vanntilførsel og gjerne en lønnsinntekt, avslutter antropologen.