Dersom voldsutsatte kvinner selv utøver vold, reduseres nemlig risikoen for at de blir utsatt for nye voldsovergrep.
- Dette var det mest overraskende funnet i undersøkelsen min, sier forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) Hilde Pape til KILDEN.
Hun har analysert data basert på en spørreskjemaundersøkelse blant vanlige, unge kvinner og menn i Oslo-regionen som blant annet ble spurt om det å bli utsatt for vold og om egne voldstendenser. De 447 deltakerne svarte første gang når de var 18-20 år og ble deretter fulgt opp med nye spørsmål to senere. Pape ønsket å undersøke om vanlige forestillinger om voldsofre og hva som skaper dem, har rot i virkeligheten. Er det slik at vold rammer blindt? Eller har voldsofre en framferd overfor andre mennesker som gjør at de får som fortjent? Pape ville videre undersøke dette i forhold til kjønn. Hun fant store forskjeller.
- De unge kvinnene som hadde blitt utsatt for vold i den første undersøkelsen viste seg i svært mange tilfeller å ha blitt utsatt for vold på nytt to år senere. Er en kvinne slått én gang, er risikoen for at hun blir slått igjen på et senere tidspunkt høy. Kvinnene har en tendens til å forbli i voldsofferrollen, forklarer Pape. Blant de unge mennene så voldshendelsene ut til i stor grad å være enkeltstående tilfeller. De mennene som selv var voldelige hadde imidlertid mye større risiko for å bli utsatt for vold på nytt enn de som ikke selv utøvde vold. Blant de unge kvinnene var altså tendensen motsatt.
- Dette gjaldt kvinner som var utsatt for alvorlig vold, understreker forskeren. - Blant disse kvinnene var det helt klart at de som slår fra seg, de voldelige voldsofrene, kommer mye bedre ut av det enn de fredsommelige ofrene for vold.
Hilde Pape forklarer de statistiske funnene i undersøkelsen sin ved hjelp av resultater i andre voldsstudier som viser at kvinner og menn blir utsatt for vold i ulike typer situasjoner. Mens menn gjerne blir utsatt for vold utenfor hjemmet, blir kvinner i stor grad utsatt for overgrep fra sine nærmeste.
- Dette forklarer blant annet at volden mot kvinner fortsetter over tid, sier Pape.
Papes undersøkelse ble utført i 1999, men resultatene er lite kjent og med stor sannsynlighet fremdeles gyldige, ifølge forskeren selv. I helgen legger hun dem fram på den nordiske konferansen Kön och våld i Norden i Kjøge, Danmark. Der møter hun over 50 andre voldsforskere fra hele Norden som også legger fram sin forskning. Konferansen markerer at arbeidet i det første nordiske forskningsprogrammet på feltet kjønn og vold er i gang. Programmet er finansiert av Nordisk Ministerråd, som har bevilget 3,65 MDKK årlig i fem år.
- Jeg gleder meg veldig til denne konferansen, sier Pape. Det er mye jeg ikke kjenner til innenfor forskningsfeltet kjønn og vold, og jeg tror dette blir mangfoldig og spennende.
Konferansen pågår 23.-24. november og består av fire hovedforelesninger. Den kjente mannsforskeren Jeff Hearn foreleser om menns vold, og Eva Lundgren legger fram nye resultater fra sin empiriske undersøkelse av vold mot kvinner i Sverige. I tillegg vil altså rundt 50 forskere legge fram forskningen sin i arbeidsgrupper. Temaene spenner vidt: menneskehandel med russiske kvinner i Norden, kulturell vold i kristen teologi, kvinnelige voldsutøvere i filmen Thelma & Louise, forskjeller mellom finsk og britisk politis holdninger til seksualisert vold, det hjelpeløse hjelpeapparatet i Norge, seksuelle overgrep som medisin i terapi, pressedekning av voldtekt, barn som vitne til vold, holdninger til prostitusjon i Finnmark og betydningen av vold i danske samtidsdrama, for å nevne noen.
Korte sammendrag av samtlige prosjekter finnes på konferansens hjemmeside på nettet.