Bare 14 doktorgradsstipendiater hadde funnet veien til den idylliske stuen av et høyfjellshotell blant sylskarpe fjellegger og gnistrende høstfarger ved Bergensbanen i år. Sist gang kurset ble arrangert, var tallet bortimot 30.
Deltakere KILDEN snakket med på kursets siste dag, mente årets tema Subjekt, aktør og kjønn i feministisk teori og forskning, hvor målet var å drøfte hvordan ulike subjektforståelser har blitt inkorporert og videreutviklet i feministisk teori, kunne virke ullent og fjernt for mange doktorgradsstipendiater i deres forskerhverdag. Selv hadde de kommet fordi de visste at Vatnahalsen-opplegget var bra, uavhengig av tema.
Forskerkurset er et samarbeidsprosjekt. Det arrangeres av de fire universitetssentrene for kvinne- og kjønnsforskning i Norge. Årets kurs var det tredje i rekken. Hanne Johansen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen sier til KILDEN at det kom fram en del kritiske kommentarer i den uformelle evalueringsrunden etter kurset. Noen syntes opplegget var for vitenskapsteoretisk vinklet, mens andre mente kurset i for stor grad forutsatte at man var filosofisk skolert.
Kurset var lagt opp slik at deltakerne delvis fikk forelesninger av forskere og delvis presenterte og diskuterte sine forskningsprosjekter i grupper ledet av forskerne. At doktorgradsstudenter skal få muligheten til å komme i kontakt med seniorforskere, er et av målene med kurset. Til sammen ni seniorforskere var til stede. Det likte deltakerne på kurset godt.
- Her snakker vi med seniorforskere til frokost, lunsj og middag. Det er det unike med Vatnahalsen-kurset, sa Marit Haldar, stipendiat på et prosjekt om barns kjærlighetskultur ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo. Geografi-stipendiaten Linda Bye fra NTNU var på Vatnahalsen for første gang med sitt prosjekt om bygdegutter. Også hun trakk fram nærheten til seniorfagfolkene som særlig postitivt.
- Det har nesten vært vanskelig å få sove om natta med så mye faglig input hele tiden, uttalte hun smilende til KILDEN.
Ifølge Hanne Johansen i arrangementskomiteen er ikke planleggingen av neste års kurs i gang enda. Det er imidlertid klart at tema vil bli diskutert nøye. Det er en utfordring å finne et tverrfaglig tema som fenger og som er matnyttig for flere faggrener.
Det er imidlertid ikke sikkert det var kursets tema som var årsaken til at det var færre deltakere enn sist, påpeker Johansen.
- Nedgang i antall doktorgradsstipendiater innenfor kvinne- og kjønnsforskning kan også være forklaringen.
Johansen etterlyser uansett flere menn på forskerkurset som har som mål å samle og skolere doktorgradsstipendiater innenfor kjønnsforskningsfeltet i Norge. Til tross for at alle de fire universitetene samt høgskolesektoren var representert, deltok kun én mann på årets kurs.