Dette er en av konklusjonene i Børge Beisvåg sin hovedfagsoppgave i sosiologi ved NTNU. Han har intervjuet åtte gutter i alderen 17 - 28 år om det å vokse opp uten en far. Disse guttene har i lengre perioder av oppveksten hatt liten eller ingen kontakt med far, og ingen av dem har hatt en annen stabil farsfigur i hjemmet.
Beisvåg har ønsket å se på hvordan gutter som opplever fraværet av far, utformer seg selv som menn. Han finner at disse guttene oppfatter seg selv som mer selvstendige enn mange av sine jevnaldrende. Det innebærer at de har mot til å stå i mot presset fra andre i sin utforming av mannsrollen.
De intervjuede guttene holder på med de samme aktiviteter som sine venner. Men på det indre plan er det forskjeller, informantene mener selv at det å vokse opp med mor har lært dem å vise omsorg. Det er naturlig for dem som menn å vise omsorg, det blir ikke oppfattet som feminint.
Børge Beisvåg skriver i sin avhandling at det ikke nødvendigvis er sin egen far disse guttene savner, de savner det bildet de har skapt seg av den ideelle far. En far de kan dra på fisketur med og som kan lære dem manneting og gi gode råd på vei mot manndommen. Dette er et bilde som ikke stemmer med deres egne biologiske fedre. - Det guttene gjør er å prøve å snu dette til noe positivt. De selv skal ikke bli fraværende fedre. Deres barn skal ikke oppleve det å ikke ha noen far. De vil for sine egne fremtidige barn bli alt det deres fedre ikke var for dem selv, sier Beisvåg.
De fleste fraskilte fedre er fremdeles helgepappaer, men omlag en tredjedel av barna mister kontakten med far etter samlivsbrudd i familien. Beisvåg påpeker i sin oppgave at det kan være forskjell på å miste kontakten med far etter et samlivsbrudd og det å aldri ha hatt kontakt med far. I tillegg kan de ulike situasjonene oppleves forskjellig avhengig av barnets alder.