Antall kvinner blant det faste vitenskapelige personalet (stipendiater, forskere og postdoktorer er ikke medregnet) ved norske universiteter hadde en markert økning i perioden 1993 til 1997. I 1993 var antallet i underkant av 600, det vil si 19 prosent, mens i 1997 var antallet 850, det vil si 23 prosent. Foreløpige tall for 1999 viser imidlertid at veksten har stagnert og at kvinneandelen har holdt seg konstant siden 1997. Det er med andre ord ingen betydelig økning i kvinneandelen blant det faste vitenskapelige personalet ved norske universiteter de siste årene.
I 1993 var 132 av 1371 professorer ved norske universiteter kvinner. I 1997 var 197 av 1682 professorer kvinner og i 1999 var 214 av 1723 professorer kvinner.
I 1993 var 245 av 1108 førsteamanuenser ved universitene kvinner. I 1997 var 378 av 1363 førsteamanuenser kvinner. Foreløpige tall for 1999 viser at 410 av 1400 førsteamanuenser er kvinner.
I 1993 var det totalt sett 585 kvinner av 3080 fast vitenskapelig personale ved norske universiteter. Universitetslektorer inngår ikke i dette antallet. I 1997 var det totalt sett 851 kvinner av 3751 fast personale ved norske universiteter. Universitetslektorer inngår i dette antallet. Foreløpige tall for 1999 viser at det i dette året er registrert totalt 870 kvinner av 3738 fast personale ved norske universiteter. Universitetslektorer inngår i dette antallet.
I 1997 var det totalt 1300 kvinnelige stipendiater i Norge. Dette tilsvarte 52 prosent av det totale antall stipendiater. Teknologi har den laveste andel av kvinnelige stipendiater (18 prosent), mens medisin har en kvinneandel på 57 prosent. Sammenliknet med tall fra 1995, har kvinneandelen steget innenfor nesten alle fagområdene.