Muslimske eggturister

Muslimske eggturister

Det er ikke bare norske barnløse som reiser utenlands for å skaffe seg et barn på moderne måte. Også i Midtøsten reiser mange par til et naboland med større muligheter for assistert befruktning.

More about Midtøsten
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det bryter ut borgerkrig i Libanon, og den 15 år gamle palestineren Ehad må flykte fra flyktningleiren han har vokst opp i. Der forlater han også barndomskjæresten Lubna. Han lover henne at han skal komme tilbake når krigen er over, og at de skal gifte seg. Men krigen varer i mange år, og 30 år gammel gir Ehad opp. Han gifter seg med en annen kvinne og får tre barn med henne. Men i sitt hjerte er det fortsatt Lubna Ehad elsker.

Så bedres forholdene i Libanon, og Ehad oppsøker Lubna. Hun er fortsatt ugift, og mot sin kones vilje tar Ehad Lubna som sin kone nummer to. Etter å ha forsøkt å bli gravide en stund, går de til en lege som forteller at den 41 år gamle Lubna vil trenge eggdonasjon for å kunne bli gravid. Ehad undersøker mulighetene i Dubai, hvor han bor og arbeider, og får vite at eggdonasjon ikke er tillatt der. Men i Libanon kan de få det.

- Det er viktigere for Lubna å bli mor enn å følge religionen. Jeg ber, men noen ganger må du bevege deg litt, sier Ehad. 

I Michigan bor 23 år gamle Becky. Hun har vært litt overivrig med kredittkortene, og har stor gjeld. Hun bestemmer seg for å donere egg til en fertilitetsklinikk. Hvis hun gjør dette i hjembyen, får hun 2000 dollar. Men i Beirut betaler de 3000 dollar. Hun reiser dit.

Ehad får øye på Becky i gangen på klinikken i Beirut:

- Jeg sa til legene: Bruk hennes egg, jeg betaler 1000 dollar ekstra! Hun var litt tjukk, og veldig, veldig vakker, og hjertet mitt åpnet seg for henne.

– Jeg traff aldri Ehad igjen, og vet ikke om han og Lubna nå har et barn med Rebeccas genetiske materiale. Men jeg vet at ett av Beckys egg ble implantert hos Lubna, forteller professor i antropologi Marcia Inhorn.

Blomstrende industri

Marcia Inhorn er professor i antropologi ved Yale University. Hun har i over tjue år forsket på den sosiale betydningen av barnløshet og assistert befruktning (ART) i Midtøsten. Nylig foreleste hun på konferansen Reproduction and gender at the crossroads i Trondheim.

Professoren forteller at i USA presenteres et bilde av muslimske menn som ekstremister. Den virkeligheten hun møter i Midtøsten er selvsagt en helt annen.

– Jeg vil motbevise en myte jeg mener er utbredt i Vesten, nemlig at den islamske verden er fanatisk religiøs og antivitenskapelig. ART spredte seg raskt til Midtøsten – 8 år etter at verdens første prøverørsbarn var født, fantes klinikker for assistert befruktning i Saudi-Arabia, Egypt og Jordan.

I dag har Midtøsten en blomstrende ART-industri. Tyrkia alene har 110 klinikker.

– Dette burde ikke overraske: Islam som religion oppmuntrer vitenskapelig utvikling, inkludert medisinske nyvinninger som letter menneskelig lidelse. Dette har blant annet ført til interessante etiske diskusjoner om hvordan muligheten for assistert befruktning skal tas i bruk, forteller Inhorn.

Etiske diskusjoner

Som i andre deler av verden, foregår det også i Midtøsten diskusjoner om hva som er etisk og uetisk når det gjelder assistert befruktning og surrogati. Det var de sunnimuslimske landene som først åpnet for assistert befruktning. Allerede i 1980 kom en fatwa som erklærte prøverørsbefrukting som akseptabelt for muslimer.

– En fatwa er ikke juridisk bindende, men kan ha stor betydning allikevel. Denne har blitt gjentatt og oppdatert en rekke ganger ettersom teknologien har utviklet seg, og er svært viktig for bruk av assistert befrukting i sunnimuslimske land, forteller Inhorn.

Fatwaen erklærer assistert befruktning som halal, det vil si tillatt. Prøverørsbefruktning og mikroinjeksjon (hvor én sædcelle blir injisert i én eggcelle) er tillatt, under forutsetning av at det er ekteparets egne egg- og sædceller som benyttes. Kryokonservering (nedfrysing) av overflødige embryoer er lov, og man godtar også befruktning av kvinner etter overgangsalderen, så lenge det er hennes egne, tidligere nedfryste egg som settes inn.

Mens det i Norge i dag sjelden settes inn mer enn ett egg av gangen, er det i Midtøsten vanlig å sette inn 3-6 egg, ifølge Inhorn. Dersom mange fester seg, er det tillatt å redusere antall fostre ved abort.

– I motsetning til katolske regler, godtas abort for muslimer fordi man mener at fosteret får sjel et stykke ute i svangerskapet, ikke ved befruktningsøyeblikket, forteller forskeren.

«Som å ha ligget med en annen mann»

Mens USA ifølge Inhorn omtales som «the wild west» når det gjelder assistert befruktning, har muslimske land likevel en rekke begrensninger.


Marcia Inhorn. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

– Sæd- og eggdonasjon ikke er mulig etter sunnimuslim lov. Det likestilles med utenomekteskapelige forhold, fordi en tredjepart introduseres i den hellige enheten mellom mann og kone. Kvinner jeg intervjuet sa at om deres egg hadde blitt befruktet av sæd som ikke kom fra ektemannen, ville det være som å ha ligget med en annen mann, forteller Inhorn.

En annen bekymring det vises til er faren for potensiell incest mellom halvsøsken ved anonym sæddonasjon.

– Og sist men ikke minst anser man at tredjepartsdonasjon roter til spørsmål om slektskap, avstamning og arv. Å ha kjennskap til hvem som er de biologiske foreldrene til et barn er ikke bare et ideal, men et moralsk imperativ. Hvis barnet skapes ved hjelp av sæddonasjon anses det som å slippe en fremmed inn i familien. Særlig for menn føles det viktig å ivareta arvelinjen – og arv følger farslinjen, forteller professoren.

Resultatet er at ingen sunnimuslimske land godkjenner surrogati, eller donasjon av sæd- eller eggceller. Hos sjiamuslimer stiller det seg imidlertid litt annerledes.

Eggdonasjon redder ekteskapet

I «sjia-halvmånen», det området av Midtøsten hvor flertallet av innbyggerne er sjiamuslimer, har det en stund vært mulig å motta donoregg.

– Ayatolla Khamenei, Irans øverste åndelige leder, kom i 1999 med en fatwa som gjorde eggdonasjon akseptabelt. Det er da en forutsetning at både donor og intenderte foreldre underlegger seg shialovgivning som anerkjenner barnet rett til arv også fra donoren, siden foreldrene anses som adoptivforeldre.

– Begrunnelsen Khamenei ga var at det ville forhindre ekteskapelig misnøye og skilsmisser på grunn av kvinnelig infertilitet. Til tross for at han på ingen måte er feminist, førte han en form for feministisk argumentasjon da han talte for at det var bedre å redde ekteskapet enn å redde farslinjen. Dette var et svært radikalt skritt, og han er så langt den eneste muslimske religiøse lederen i verden som har gitt støtte til eggdonasjon, forteller Inhorn.

Dermed var dørene åpnet for eggdonasjon i den muslimske verden.

– Iran er midt oppe i en ART-revolusjon. Donasjoner av alle former for kjønnsceller og embryoer, også anonyme, samt surrogati, foregår der. De driver for øvrig også kjønnskorrigerende operasjoner og stamcelleforskning.

Herfra sprer praksisen seg til andre sjiamuslimske land. Et eksempel på dette er ART-klinikken i Beirut hvor Inhorn møtte Ehad. Den har utviklet et fullverdig tilbud til «fertilitetsturister»; personer som kommer reisende fra land hvor tilsvarende behandling ikke tilbys, eller prisnivået er mye høyere.

Muslimske menn i endring

– Surrogati, tredjepartsdonasjon og full legal adopsjon er fortsatt ikke godkjent under muslimsk lov. Men muslimer er selvsagt ikke like. Noen er fromme, andre er det ikke, noen er tro til skriften, andre foretrekker å ta sine egne vurderinger. Noen retter seg etter visse religiøse ledere, andre opplever at deres viktigste rettesnor er et direkte forhold til Gud. Noen vet at de bryter reglene, men håper på Guds nåde og tilgivelse. Andre bryr seg ikke – de har forlatt religionen, og støtter seg på humanistisk tankegang, ateisme eller vitenskap.

– Jeg kan ikke understreke nok at muslimer ikke følger én retning. I amerikansk media hører vi bare om de nidkjære, fromme og hyperreligiøse muslimene.

– I min bok fra i år, The New Arab Man, viser jeg hvordan dagens arabiske menn undergår grunnleggende sosiale endringer. Vi har jo alle sett omveltningene på politisk nivå under den arabiske våren – i mitt eget arbeid ser jeg hvordan menn er involvert i det jeg kaller intime transformasjoner, som en del av pågående endringer i kjønnsroller, sier Inhorn.