Hva skjer?

En arkitekt, en syklende feminist, en kontroversiell turistsjef og en antirasismeaktivist. Hør om kvinner som på ulike måter har formet Oslo, om svart feminisme, Nordens første krisesenter og likestillingskamp for minoritetskvinner. Og hvordan ser kvinnekamp ut i 2025? 

I år er det 50 år siden FNs internasjonale kvinneår. Året fikk stor betydning og bidro til å styrke arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter, både internasjonalt og her hjemme. På Oslohistorieseminaret 2025 blir publikum kjent med utvalgte kvinner og kvinnehistorier som har formet byen vår fra slutten av 1800-tallet til i dag – både konkret ved utforming av fysiske rom, men også kvinner og historier som har formet politiske, sosiale og kulturelle forhold.

I 2025 markerer vi tre jubileer som la grunnlaget for den globale likestillingskampen:  

• 1975: FNs internasjonale kvinneår satte kvinners rettigheter på den globale agendaen.
• 1995: Beijing-plattformen slo fast at likestilling er en universell menneskerettighet.
• 2000: Plattformen la grunnlaget for resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet.  

Mye har allerede blitt oppnådd. Samtidig ser vi betydelige tilbakeslag. Kildens årskonferanse samler forskere, aktivister, politikere og beslutningstakere for å dele kunnskap, løfte blikket og stake ut kursen videre: 

• Hvor står den globale likestillingskampen egentlig i dag?
• Hva kan forskningen fortelle oss om utviklingen på feltet, og hvordan kan denne kunnskapen brukes til å forstå og møte motkreftene?
• Hva taler for og imot å arrangere en femte global kvinnekonferanse nå?

Skeiv Kunnskapspub setter søkelyset på anti-kjønns mobiliseringer i Norge. Vi har gleden av å ha med en av de fremste stemmene i arbeidet for transpersoners rettigheter – Elisabeth Lund Engebretsen.

Elisabeth er sosialantropolog og kjønnsforsker, som er professor ved Senter for kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger. Hennes forskningsområder er kjønns- og seksualitetsmangfold, feministisk og queerteori, sosialantropologi og etnografi, sosiale bevegelser og aktivisme, med særlig fokus på Kina og Norden. Hun har vært Visiting Senior Fellow ved Department of Gender Studies ved London School of Economics

I 2022 publiserte hun et kapittel om anti-kjønns bevegelsen i Norge i en vitenskapelig antologi om populisme redigert av hennes kollega Hande Eslen-Ziya og Alberta Giorgi, som var det første vitenskapelige arbeidet som tematiserte denne bevegelsens virksomhet i Norge.

Arrangementet starter kl. 19:00, dørene åpner kl. 18:00.

På hvilken måte er kjønn relevant for ekstremistisk ideologi og voldelig ekstremisme? Og hvilke strategier ville vi valgt, dersom vi så forebyggende arbeid mot radikalisering og ekstremisme gjennom en kjønnslinse? 

I årene etter 2011, har det vært flere eksempler på voldshendelser og terrorangrep, hvor kvinnehat i ulike former har vært blant gjerningsmennenes motiver. Forestillinger om kjønn har i økende grad opptatt en sentral plass i ekstremistisk ideologi, samt i akademiske og politiske debatter om voldelig ekstremisme. Kjønn former hvordan ekstremistiske grupper rekrutterer, hvordan de rettferdiggjør vold og hvordan de former sine syn på samfunnsordenen.

Deltakere: Katrine Fangen – Universitetet i Oslo; Uzair Ahmed – Senter for ekstremismeforskning; Nina Høy-Petersen – Senter for ekstremismeforskning; Jan Christoffer Andersen – NKVTS; Iris Beau Segers – Senter for tverrfaglig kjønnsforskning & Senter for ekstremismeforskning, UiO; Thomas Seeberg Torjussen – Manusforfatter/regissør

Tar integreringen mer ansvar for noen enn andre? Har samfunnet de samme forventingene til en melaninrik gutt som til en melaninrik jente?

Vi stiller spørsmål om kjønn spiller en rolle når det kommer til rasisme, og om det norske samfunnet integrerer jenter bedre enn gutter.

Du møter:
-Camara Lundestad Joof, husdramatiker på Nationaltheatret.
-Ahmed Mamow, komiker.
-Uma Feed, scenekunstner.
Hanne Kavli, forskningssjef ved Fafo med innvandring og integrering som spesialområde.
-Hilde Nagell, rådgiver i Agenda og samtalens ordstyrer.