Metaforer som beskriver kvinners karriere i akademia er verken inkluderende eller maktkritiske. Vi må ikke blindt kjøpe dette bildespråket – ulikestilling er ikke naturgitt, mener forsker Sofia Moratti.
Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.
At fordommar og stereotypiar eksisterer i arbeidslivet, har blitt ein diskusjon både i og utanfor akademia. Fører denne diskusjonen til eit individfokus som skuggar for strukturar som hindrar likestilling?
Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.
Menn produserer dobbelt så mange vitskaplege publikasjonar som kvinner. Det er i alle fall den tradisjonelle antakinga. Spesialrådgjevar og stipendiat Lynn Nygaard ved PRIO utfordrar denne påstanden i sin nyaste artikkel.
En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.
Arven etter kolonitiden preger norsk akademia. Nå vil norske forskere granske egne fagfelt og inkludere ikke-vestlige perspektiver i institusjonenes kunnskapsproduksjon.
Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.
Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.