Forskning på seksuell trakassering: Norge hakk i hæl på Sverige

Forskning på seksuell trakassering: Norge hakk i hæl på Sverige

En ny arbeidsgruppe skal kartlegge omfanget av seksuell trakassering på norske universitets- og høyskoleinstitusjoner. Nå må Norge følge i Sveriges fotspor og avsette penger til forskning, er oppfordringen fra nabolandet.
Mer om Akademia
Forsker Fredrik Bondestam fra sekretariatet för genusforskning ved Gøteborg universitet forteller om sin forskning på seksuell trakassering i svensk akademia under konferansen the 10th European Conference for Gender Equality in Higher Education i Dublin i august.

Med opprop som #MeTooAkademia i Norge og #Akademiuppropet i Sverige, bidro #metoo-bevegelsen til å synliggjøre forekomsten av seksuell trakassering i nordisk akademia.

Men har dét ført til at det har blitt mer forskning på seksuell trakassering i forskningens egen sektor?

Svenskene leder an

Det er i dag Sverige som står i spissen for forskningen på seksuell trakassering i Norden, mens Norge har ligget bakpå sammenlignet med søta bror. I desember i fjor ga den svenske regjeringen landets universiteter og høyskoler i oppdrag å løfte og vise fram sitt forebyggende arbeid for å motvirke seksuell trakassering. I tillegg fikk det svenske universitets- og høgskolerådet (UHR) i oppdrag å kartlegge arbeidet for å forebygge seksuell trakassering, gi en oversikt over eksisterende varslingssystemer og eksempler på “beste praksis”, alt fra høyere utdanningsinstitusjoner. Den foreløpige lanseringsdatoen er satt til 8. mars neste år.

– Vi ser at det finnes forsvinnende lite nordisk forskning om seksuell trakassering.

Fredrik Bondestam, forskningskoordinator ved det Nationella sekretariatet för genusforskning ved Gøteborg universitet, har i en årrekke forsket på likestilling i akademia og spørsmål om seksuell vold og seksuell trakassering. Han er nå involvert i UHRs kartlegging. Her skal han, sammen med kolleger fra Genussekretariatet, gi en forskningsoversikt over hvordan seksuell trakassering kan forebygges.

– Vi har gjort en systematisk gjennomgang av all eksisterende forskning om seksuell trakassering i akademia internasjonalt og analysert publikasjonene som spesielt gjelder forebyggende arbeid.

Prosjektet ble presentert på the 10th European Conference for Gender Equality in Higher Education i august i Dublin, sammen med representanter fra svenske UHR.

Svensk kartlegging av internasjonal forskning

I tillegg har sekretariatet fått i bestilling fra det svenske Vetenskapsrådet å gjennomgå all internasjonal forskning på seksuell trakassering i akademia. Resultatene skal presenteres i oktober, men forskerne har allerede gjort oppsiktsvekkende funn, også fra et norsk perspektiv.

– I publikasjonen har vi ett kapittel som omhandler Sverige og ett som tar for seg de andre nordiske landene. Vi ser at det finnes forsvinnende lite nordisk forskning om seksuell trakassering, sa Bondestam på konferansen.

Han forteller at Norge og Danmark har gjort enda mindre forskning på feltet enn hva Sverige har.

– Vi fant totalt 107 forskningspublikasjoner ut fra de kriteriene vi satt opp for forskningsoversikten. Publikasjonene er skrevet mellom 1966-2018. 66 av disse er svenske, mens de resterende 41 er fordelt på de andre nordiske landene. Bare et fåtall av dem er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter.

Han legger til:

– Naturligvis finnes det flere publikasjoner om seksuell trakassering i akademia i de nordiske landene, som håndbøker, utredninger og studentoppgaver, men de analyserer vi altså ikke.

Nasjonal arbeidsgruppe skal kartlegge norsk akademia

I motsetning til i Sverige, har imidlertid ikke den norske regjeringen gitt tilsvarende oppfordring til norske UHR, og det har ikke enda blitt bevilget penger fra Forskningsrådet til forskning på seksuell trakassering.


– I Norge er vi fortsatt på snakkestadiet når det kommer til finansiering av forskning på seksuell trakassering i akademia, sier Heidi Holt Zachariassen fra Kif-sekretariatet. Foto: Privat.

I kjølvannet av den norske metoo-bølgen inviterte barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland til innspillsmøte i januar i år, der hun søkte råd fra fagpersoner fra et bredt spekter av ulike samfunnssektorer til det nasjonale arbeidet med å bekjempe seksuell trakassering.

Heidi Holt Zachariassen fra Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forsknings (Kif) sekretariat deltok på møtet, der hun blant annet oppfordret til mer forskning på“effektive tiltak for forebygging og endring av kultur i miljøer der trakassering forekommer”.

Forskningsmidlene har foreløpig uteblitt, men et viktig skritt i det norske arbeidet ble tatt da arbeidsgruppen UHRMOT ble opprettet i år. Gruppa, som er nedsatt av UHRs styre, har som oppgave å kartlegge, forebygge og sikre gode systemer for varsling og oppfølging av mobbing og trakassering for ansatte og studenter.

Må vite hvor stort problemet er

Arbeidsgruppa utvikler en undersøkelse for ansatte som skal sendes til samtlige universitets- og høyskoleinstitusjoner i landet, forteller leder Frank Reichert, rektor ved Universitetet i Agder.

– Undersøkelsen skal først og fremst kartlegge omfanget av mobbing og seksuell trakassering i norsk akademia. Målet er at den skal sendes ut til samtlige ansatte. Vi ønsker å vite mer om mobbing og trakassering blant ansatte, sier han.

– Vi fant ut at kun av 9 av 24 hadde nok informasjon om seksuell trakassering og varslingsrutiner.

De neste månedene skal arbeidsgruppa jobbe med rammeverket rundt spørreundersøkelsen, inkludert hvilke spørsmål som skal stilles, og hvordan de skal formuleres.

– Deretter, når vi har klargjort hvordan undersøkelsen skal se ut, vil vi kalle inn til en workshop med sektoren og alle personalsjefene for å forankre kartleggingen hos hver institusjon, sier Reichert.

I tillegg til kartleggingen, består oppdraget til UHRMOT av å drive kompetanseutvikling gjennom konferanser og seminarer, veilede og informere. Her står begreper som seksuell folkeskikk sentralt, forteller Reichert.

Vil forbedre varslingssystemer

Åtte måneder etter at den første metoo-emneknaggen ble skrevet på Twitter, fortsetter nye saker å rulle opp. For to uker siden ble det kjent at minst én varslersak om seksuell trakassering foreligger ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, og uka etter lanserte samme universitet en egen “metoo-knapp” for varsling ved seksuell trakassering. I august omtalte dessuten flere norske aviser nye opplysninger om seksuell trakassering innenfor kunstfeltet i norsk akademia. Seks ansatte ved norske kunstutdanninger har sagt opp eller mistet jobben i løpet av ett år som et resultat av varsler om seksuell trakassering.


Rektor ved Universitetet i Agder Frank Reichert leder UHRMOT, som har startet en undersøkelse som skal kartlegge omfanget av mobbing og seksuell trakassering i norsk akademia. Foto: UiA.

UHRMOT skal i tillegg til kartlegging og kompetanseutvikling bidra til å sikre gode varslingssystemer. På dette feltet har UHRMOT allerede hatt en gjennomgang av 24 høyere utdanningsinstitusjoners nettsider.

Gjennomgangen tar utgangspunkt i at en student eller ansatt ønsker å finne informasjon om varsling av mobbing og trakassering på en institusjons hjemmeside. I gjennomgangen er både hjemmesidens interne søkemotor og Google brukt. Det er også gjort søk i hjemmesidens sidestruktur.

Resultatene ble presentert i august og viser at det er store rom for forbedringer.

– Vi fant ut at kun av 9 av 24 hadde nok informasjon om seksuell trakassering og varslingsrutiner. Hos de resterende 15 fant vi ikke en slik informasjon og mulighet for varsling. Enten hadde de ikke den nødvendige informasjonen, eller så var det nødvendig å logge seg inn for å finne informasjonen.

Ifølge Reichert vil arbeidsgruppa om to uker komme ut med en anbefaling om at en slik informasjon bør være offentlig.

– Dette er svært viktig. Om du eksempelvis er en tidligere student eller ansatt, får du ikke til å varsle fordi du ikke kan logge inn. Dette er også viktig for at fremtidige studenter og ansatte skal kunne finne informasjon om hvordan institusjonen jobber med seksuell trakassering, sier Reichert.

Konseptet for undersøkelsen skal være klar innen utgangen av året, og kartleggingen skal være ferdig i mai 2019.

Nødvendig med forskning for endring

Bondestam fra det svenske Genussekretariatet berømmer UHRMOT sin innsats for å kartlegge nettopp omfanget av seksuell trakassering i akademia.

–  Svensk UHR jobber med tiltak og forebygging, men ikke hvor mange som er utsatt. Vi vet ikke hva som er omfanget i svensk akademia, og det er derfor viktig at Norge går foran på dette området, sier han. 

Bondestam legger til at det vil være viktig å følge opp med forskning også i Norge, og at en omfangsundersøkelse ikke er nok.

UHRMOT i samarbeid med Kif-komiteen er nå på ballen. I juni sendte Kif et brev til UHRMOT der komiteen opplyste om at en kartlegging ikke er tilstrekkelig for å skape det kunnskapsgrunnlaget som sektoren trenger. Komiteen mener det også er nødvendig med “et forskningsprosjekt for å forstå hvorfor trakassering finner sted og mekanismene for dette i norsk akademia”.  

–  Vi har tatt innspillet fra Kif, og ønsker nå å sende et fellesbrev med Kif til Forskningsrådet for å informere om behovet for å avsette forskningsmidler for å skape endring, opplyser Reichert.

– Tiden er inne for å forske mer på seksuell trakassering og utsatthet i akademia.

Heidi Holt Zachariassen fra Kif-sekretariatet etterlyser sterkere engasjement og vilje til å sette av midler, både i Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet.

–  Tallene fra Genussekretariatets gjennomgang av nordisk forskning viser at forskningen på feltet er minimal. I Norge er vi fortsatt på snakkestadiet når det kommer til finansiering av forskning på seksuell trakassering i akademia, sier Zachariassen.

Kif-komiteen har nylig hatt sitt årlige møte med Forskningsrådet, og deretter blir det med Kunnskapsdepartementet. Seksuell trakassering og behovet for mer forskning står på agendaen for begge møtene.

Vi ønsker at det i det reviderte statsbudsjettet til høsten skal bevilges midler som kan gå til slik forskning. Et annet alternativ er at det avsettes en sum til Forskningsrådet til neste års budsjett som skal gå til forskning på seksuell trakassering i akademia, sier Zachariassen.

– Tiden er inne

Fredrik Bondestam forteller at han er overbevist om at det vil komme nye forskningspolitiske initiativ, både i Norge og i Sverige.


Øystein Gullvåg Holter taler på konferansen 10th European Conference for Gender Equality in Higher Education i Dublin i august. Foto: Benedicte Sørum.

– Tiden er inne for å forske mer på seksuell trakassering og utsatthet i akademia. Jeg tror at mange nå både vil og føler at man må gjøre noe på feltet, sier han.

Øystein Gullvåg Holter, som er kjønnsforsker og med i både Kif-komiteen og UHRMOT, håper på at Norge og Sverige vil kunne samarbeide om forskningsprosjekter som handler om seksuell trakassering i akademia. Han deltok på et nettverksmøte for europeiske forskere på seksuell trakassering på konferansen i Dublin i august. Arbeidet mot seksuell trakassering i sektoren var et av hovedtemaene på konferansen, og svenskene var i front også i disse samtalene.

Bondestam støtter Gullvåg Holters forslag om et norsk-svensk samarbeid.

– Det vil være interessant å gjøre komparative studier av Norge og Sverige, der vi blant annet kan sammenligne hvordan karrierevei og seksuell trakassering henger sammen i de to landene, sier Bondestam.

– Vi kan også forske på det forebyggende arbeidet i de to landene, for å hente styrke fra hverandre og komme videre, sier han. 

Saken ble først publisert på kifinfo.no 7. september.