Partnere kan også få fødselsdepresjon

Partnere kan også få fødselsdepresjon

Ny forskning viser at par som er utrygge på hverandre har større sjanse for å slite pyskisk etter en fødsel.
Hvis kvinner har depressive plager like før fødsel, øker depressive plager etter fødsel også hos partneren, viser ny forskning fra psykolog Eivor Fredriksen.

Å få barn er en omveltende opplevelse i livet. For en nybakt familie ser hverdagen plutselig ganske annerledes ut: man tilbringer mesteparten av tida hjemme med hverandre, en ny identitet som forelder skal formes, og relasjonen til venner og familie er blitt en annen. Hva hvis man strever med disse forandringene?

En norsk studie fra 2018 viser at rundt 17 prosent av nybakte mødre strever med fødselsdepresjon. Det er en nær dobling på 15 år.

Det vanlige bildet av en fødselsdepresjon er en plutselig nedstemthet etter fødsel. Forskningen til Eivor Fredriksen, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO, viser derimot at depresjonen oftere inntreffer langt tidligere i svangerskapet.

Hun vant nylig pris for årets doktorgrad for for forskningen sin på feltet.

Depresjonsdebatt

I doktorgraden undersøker Fredriksen om man kan vite om depresjonen henger tett sammen med fødselen eller ikke.


Eivor Fredriksen er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved UiO. Foto: UiO

‒ For å ta det helt grunnleggende først: Hva er en fødselsdepresjon?

‒ Rent teknisk er det en variant av depresjon, som rammer kvinner akkurat i tida rundt fødsel. Det har vært en debatt blant forskere om hvorvidt fødselsdepresjon er et annet fenomen enn annen depresjon som vi ser i løpet av livet.

Denne debatten innad i forskningsmiljøet gjorde Fredriksen interessert i tematikken. Forskningen viser nemlig blandede resultater om hva som utløser fødselsdepresjon.

‒ Noen resultater peker i retning av at folk som tidligere har slitt med fødselsdepresjon kan være mer utsatt for en ny fødselsdepresjon, men ikke annen depresjon. Andre fant en sammenheng mellom vanlig depresjon og fødselsdepresjon.

Vi så at hvis kvinner hadde depressive plager like før fødsel, økte depressive plager etter fødsel også hos partneren.

Smitter over på partner

Et av de viktigste funnene i forskningen til Fredriksen viser at fødselsdepresjon ikke er forbeholdt mor, men kan smitte over på partneren. Hun mener at den spesielle tida etter en fødsel også kan føre til at partneren strever med forandringene.

‒ Vi så at hvis kvinner hadde depressive plager like før fødsel, økte depressive plager etter fødsel også hos partneren. En nøkkel for å forstå hvorfor dette skjer i noen parforhold, er at flere av de som rapporterte om plager allerede opplevde i en form for utrygghet i parforholdet

I sin studie fant Frediksen to måter å være utrygge på blant parene som så ut til å gjøre dem sårbare for depressive plager.

‒ Den ene er at man opplever å ikke få nok bekreftelse, og at man er redd for å bli forlatt av partneren. Den andre er å oppleve at ting blir for nært og intimt. Blant de som rapporterte om disse utrygghetene, så vi at depresjonen oftere kunne smitte begge veier

‒ Har dere sett på om partneren kan utvikle en fødselsdepresjon uavhengig av moren?

‒ Vi har ikke sett konkret på det, men det finnes forskning som viser at det er en periode hvor også menn er sårbare for depressive plager. Det finnes også en topp for når de ulike kjønnene typisk kjenner på denne depresjonen. For kvinner kommer toppen få uker eller måneder etter fødsel, men for menn er den om lag ett år etter barnet har kommet.

Når det kommer til kjønn mener Fredriksen at det er grunn til å ha et kritisk blikk på forskningen hennes, og til forskningen på depresjon generelt.

‒ Kanskje tar vi ikke høyde for at depresjon kan se annerledes ut for noen menn. Vi bruker for eksempel spørreskjemaer som spør om man gråter mye. Men fra forskning i andre land ser vi at dette fører til at menn oftere skårer lavere på depresjon fordi gråt ikke alltid er en del av reaksjonene. Depresjonen kan se annerledes ut.

Les også: Vårt syn på fosteret er i stadig endring

En transaksjon av følelser

Magnhild Singstad Høivik er psykiater og førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse tilknyttet NTNU. Hun forsker også på foreldres psykiske helse i svangerskaps- og barselperioden og eventuelle konsekvenser dette kan ha for barnet. Høivik mener Eivor Fredriksens funn er i tråd med det annen forskning viser.

Kanskje tar vi ikke høyde for at depresjon kan se annerledes ut for noen menn.

‒ I psykologien har vi noe vi kaller transaksjonsmodellen fra den amerikanske psykologen Arnold Sameroff. Den handler om hvordan individer både påvirker sine omgivelser og blir påvirket av den selv: man endres av hverandre. Derfor gir det mening å undersøke hvordan partnere med depresjon påvirker hverandre.


Magnhild Singstad Høivik er førsteamanuensis ved RBUP tilknyttet NTNU. Foto: NTNU

Hun sier det samme også gjelder hvordan foreldre og barn påvirker hverandre.

‒ Flere studier har vist at deprimerte mødre kan skape en tilbaketrekning hos spedbarn, som igjen kan forsterke depresjonen til mora. Vi vet at fødselsdepresjon kan ha konsekvenser for barnets utvikling, noe som gjør det svært viktig å ta foreldres depresjon på alvor.

Høivik mener også at tanken om at fødselsdepresjon har en tendens til å komme ut av det blå viser hva forskningen har vært interessert i tidligere og nå.

‒ Før har man kanskje tenkt at barseldepresjon har vært veldig biologisk drevet, og derfor forsket på foreldrenes tilstand fra og med fødselen, og ikke før.

Les også: Vi trenger mer forskning på kvinners erfaringer med svangerskapsavbrudd

Behandling med vekt på familien

Høivik mener fedrene må vies langt mer oppmerksomhet i behandlingsopplegget til helsevesenet.

‒ Det å fokusere på hele familien er viktig. Om begge foreldrene er deprimerte, har det langt større konsekvenser for barnet enn om bare én av dem sliter. Da er det viktig å oppdage det så tidlig som mulig, sier hun.

‒ Hvordan kan man egentlig sørge for å oppdage eller forutse noens depresjon?

‒ Det er viktig å sørge for at begge foreldrene er med på undersøkelser hos helsesøster og fastlege, sier Høivik. 

Om begge foreldrene er deprimerte, har det langt større konsekvenser for barnet enn om bare én av dem sliter.

I mange andre land undersøker man depresjonssymptomer med Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), i Norge kalt Edinburgh-metoden, forteller Høivik. Da får foreldrene et skjema hvor de svarer på spørsmål om vansker under svangerskapet, og man har en samtale om det i etterkant.

‒ I Sverige er dette rutine. I Danmark vurderer man hvilke familier som tilhører risikogruppen, og disse får en mye tettere oppfølging. Vi har ikke noe tilsvarende i Norge, foreløpig.

Eivor Fredriksen mener også at det er spesielt viktig å behandle hele familien som enhet, og at det er noe helsevesenet burde fokusere på framover.

‒ Vi må ha et bredere familieperspektiv når det kommer til behandling. I saker hvor moren lider av alvorlig depresjon, vil hun bli sykemeldt og partneren må ta seg av barnet. Da må man forstå at partneren også kan være ekstra sårbar i denne perioden, sier Fredriksen.

Les også: Mor ser ikkje på sæddonor som far til barnet