La oss snakke om likestillingens kår under koronakrisen

Kronikk

La oss snakke om likestillingens kår under koronakrisen

Likestilling er et hensyn som ofte får vikeplikt i kampen om oppmerksomhet og prioritering. Ikke la det skje denne gangen, skriver Mari Teigen.
Mer om Økonomi
Likestillingsperspektivet må med når Koronakommisjonen skal kartlegge pandemiens samfunnsmessige konsekvenser, mener Mari Teigen.

Koronapandemien rammer ikke kjønnene likt. Selv om det er små kjønnsforskjeller i smitte, er det langt flere menn som blir alvorlig syke og blant dem som dør. Og kvinner har i større grad vært utsatt for smitte på jobb i helsesektoren. Likevel har spørsmål om likestilling vært lite framme i debatten. Når Koronakommisjonen nå skal kartlegge Norges beredskap, smittevern og pandemiens samfunnsmessige konsekvenser, bør likestillingsperspektivet med. Det kan gi viktig kunnskap om hvordan pandemien har rammet samfunnet og om hvordan vi best kan mobilisere mot en slik trussel.

Den deltidsdominerte helsesektoren

Helsesektoren har stått i koronapandemiens frontlinje. Helse er den største næringen på det norske arbeidsmarkedet, med mer enn en halv million sysselsatte. Under korona har arbeidspresset vært enormt for helsearbeiderne, som også har vært særlig utsatt for risiko for smitte. Tre av fire av de som jobber i helse er kvinner og et stort flertall av disse jobber normalt deltid.

Mye tyder likevel på at helsearbeidernes belønning blir lite mer enn høflig applaus fra folks balkonger.

Vi må spørre hva det omfattende deltidsarbeidet har betydd for beredskap og smittespredning. I noen grad har deltidsstillinger blitt til heltidsjobber i krisetid. Slik kan helsesektoren ha hatt en beredskap til å mobilisere når krisen rammer. Samtidig må vi spørre om de mange stillingsbrøkene har gjort det vanskeligere enn nødvendig å mobilisere personell. Og kanskje sier erfaringene fra disse månedene også noe om at mer heltid faktisk er mulig? Heltid er også en nøkkel for å gjenreise økonomien. Om kvinner jobbet like mye heltid som menn, snakker vi om gevinst for BNP i milliardklassen.

Lik lønn for lik risiko?

Mange som jobber i helsesektoren tjener dårligere enn i andre yrker og sektorer med krav til like lang utdanning. Analyser fra CORE – Senter for likestillingsforskning viser at kvinner med bachelorutdanning tjener 83 kroner per time for hver 100-lapp en mann med samme utdanningslengde tjener. Dette skyldes særlig at yrker med høy andel kvinner lønnes dårligere enn de med mange menn.

Mye tyder likevel på at helsearbeidernes belønning blir lite mer enn høflig applaus fra folks balkonger. Når arbeidslivets parter diskuterer likelønn, blir det ofte satt opp mot ønsket om å løfte de lavtlønte. Vi må spørre om det virkelig ikke er mulig å tenke seg å justere i dagens system for lønnsforhandlinger – den såkalte frontfagsmodellen – slik at noen av de urimelige kjønnsforskjellene justeres? Bør det ikke være et mål å unngå systematiske lønnsforskjeller mellom menn og kvinner med like lang utdanning og like mye ansvar og risiko i jobben?

Trenger menn til helseyrkene

Korona har vist oss hvor avhengig vi er av helsesektorens kapasitet og beredskap. SSBs framskrivninger peker mot store behov for arbeidskraft i denne sektoren. Det handler om ekstraordinære behov i krisetid, men også om vår evne til fortsatt å møte eldrebølgen.

Lønn og arbeidstid er nøkler til god rekruttering til ulike yrker.

Koronapandemien understreket det behovet som allerede finnes for god tilgang på dyktig og faglig sterkt helsepersonell. I en sektor med mer enn 75 prosent kvinner er potensialet for ny arbeidskraft størst om flere menn finner helseyrkene attraktive. Mye tyder på at lønn og heltidsstillinger er avgjørende for å få dette til.

Nå er en god tid til å undersøke og debattere utfordringer og løsninger.

Får likestilling vikeplikt på hjemmekontoret?

Hvordan har korona og hjemmekontor påvirket likestillingen i hjemmet? SSBs tidsbruksundersøkelser viser at forskjeller mellom den tiden kvinner og menn har brukt på husarbeid og omsorg for egne barn er store, men har minket over tid.

Kvinner har tatt mer ansvar for oppfølging av barnas hjemmeskole i familier der begge foreldrene har jobbet hjemmefra.

Hvilke familier har falt tilbake i tradisjonelle kjønnsroller? Hva har skjedd der hun har jobbet mange og lange dager i helsesektoren, mens han har jobbet hjemmefra? Og hva når han er permittert, mens hun er i jobb – blir det mer likestilling i hjemmet da?

Man kan studere korona-hjemmekontoret som en kritisk test på hvor robust likestillingsutviklingen er i praksis. Er det fars jobb som får forkjørsrett når prioriteringene hardner til der hjemme? Fafos undersøkelse av erfaringer med hjemmekontor peker i den retningen. Den viser at kvinner har tatt mer ansvar for oppfølging av barnas hjemmeskole i familier der begge foreldrene har jobbet hjemmefra.

I tillegg er det mange familier som ikke består av mor, far og barn. Mange lever i andre familiekonstellasjoner, og flere kvinner enn menn lever alene med barn. Hvordan gikk hverdagen rundt i disse familiene, når besteforeldre og andre ikke lenger var tilgjengelige for avlastning?

Hjemmeskolens tapere og vinnere

En ny likestillingsdebatt handler om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Skoleprestasjonene går i jentenes favør, og færre gutter enn jenter fullfører videregående utdanning.

Undersøkelser av erfaringer med hjemmeskole i koronaperioden viser at undervisningsutbyttet gjennomgående har vært svakere og at mange elever savner både skolen, lærerne og undervisningen. Vi trenger å vite mer om hvem som har tapt

mest, og hvem som kanskje har hatt noe å vinne på mindre klasseundervisning. Blir sosiale forskjeller forsterket, og er det igjen særlig guttene som har tapt under hjemmeskolen?

Likestilling som prisme

Maktutredningen (1998-2003) snakket om likestillingens vikeplikt. Likestilling er et hensyn som så å si alle støtter opp om, men som likevel ofte må vike i kampen om oppmerksomhet og prioritering.

Ikke la det skje denne gangen. Regjeringens hovedstrategi for likestilling sier at arbeidet for å fremme likestilling skal integreres i alle beslutningsprosesser, på alle nivåer, og på alle steg av prosessene. Likestillingsperspektivet tilbyr et prisme som vi ikke bør overse når vi skal kartlegge konsekvensene av koronapandemien. Et prisme som kan gi viktige innsikter om hvor robust likestillingsutviklingen er – men også om beredskap og samfunnsmessige konsekvenser, som vil være nyttig å ha med ved neste kritiske korsvei.