Nye ledere for kjønnsforskning vil samarbeide med flere fagfelt

Nye ledere for kjønnsforskning vil samarbeide med flere fagfelt

Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.
Helene Aarseth (t.v.) og Hege Andreassen er nye ledere ved henholdsvis Senter for tverrfaglige kjønnsstudier på Universitetet i Oslo, og Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Denne våren har to av landets sju kjønnsforskningssentre fått nye ledere: Helene Aarseth er tilsatt som leder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), Universitetet i Oslo, og Hege Andreassen har fra 2. mai styrt skuta ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UiT Norges arktiske universitet.

Hva er viktig for en kjønnsforskningsleder i 2019?

Helene Aarseth: Ny leder, men ingen nykommer

Det er første gang Aarseth er leder for STK, men hun er likevel ingen nykommer. Hun var stipendiat på senteret på begynnelsen av 2000-tallet, der hun forsket på mannsrollen og maskulinitet innenfor den høyt utdannede øvre middelklassen.

– Jeg ville forstå hvorfor menn og maskuline praksiser blir formet som de blir innenfor en spesifikk sosial kontekst, sier Aarseth.

Før det hadde hun vært involvert i et prosjekt som resulterte i boka Menns livssammenheng, skrevet av Aarseth og Øystein Gullvåg Holter. Slik ble hun med på å etablere mannsforskning som et eget felt i Norge.

– Jeg var opptatt av å justere eller komplettere det jeg oppfattet som problematiske deler av kvinneforskningen: At man så på menn og kvinner som to grupper som stod mot hverandre, der kvinner var undertrykket og menn overordnet.

Etter hvert utviklet STK-lederen seg til å bli det hun kaller familieforsker, der hun blant annet har utforsket forholdet mellom karriere, sosiale klasser og likestilling i familien. Motivasjonen bak det å forske på kjønn, er imidlertid den samme som da hun begynte.

– Mitt perspektiv på kjønn er påvirket av marxistisk teori og sosialistisk feminisme. Hva er det som skaper kjønnet atferd og kjønnssplittelse? For meg er det viktig at forskningen bidrar til å se muligheter og ikke bygger opp om en kjønnspolarisering, sier Aarseth.  

Les også: Hjemmeværende elitemødre produserer samfunnets vinnere

Polariseringens tid

Polarisering vil trolig også være et viktig tema for flere av forskerne ved senteret fremover. Hun mener kjønn spiller en sentral rolle i den politiske polariseringen vi ser både i Norge og andre deler av verden i dag.

– Høyrepopulisme og antifeministiske ideer er på fremmarsj i mange land. Vi har planer om å utvikle en forskningstematisk interesse for kjønn og politisk polarisering, sier Aarseth.

Kjønnspolariseringen finnes imidlertid ikke bare blant politiske bevegelser eller i det offentlige ordskiftet, ifølge Aarseth. Vi finner den også i akademia. 

– I likhet med utviklingen i angloamerikanske land, begynner norske utdanningsinstitusjoner å bevege seg bort fra ideen om det klassiske universitetet og mer mot universitetet som en bedriftsmodell, sier Aarseth, og utdyper:

– Det innebærer at verdier som indre motivasjon, nysgjerrighet og kritisk tenkning blir mindre viktig.

Effektivitet, høyt produksjonsnivå, å ha de rette nettverkene, og det å produsere en viss type forskning, blir stadig viktigere.

Aarseth mener vi kan observere en såkalt «remaskulinisering» av akademia, der en kompetitiv businessmaskulinitet har gode vilkår.

– Selv om mange flere kvinner enn tidligere er med, blir noen typer væremåter belønnet mer enn andre. Effektivitet, høyt produksjonsnivå, å ha de rette nettverkene, og det å produsere en viss type forskning, blir stadig viktigere.


– Vi har en forsknings- og undervisningstradisjon som er forankret i det menneskelige – i personlig engasjement og indre motivasjon, forteller Helene Aarseth, som er ny leder ved STK. Foto: UiO

Hun mener polariseringen i samfunnet som sådan kommer til uttrykk i en forskningsmetodisk polarisering.

– Det er tydelige tendenser til at positivistiske og mer kvantitative eller målbare tilnærminger får økt gjennomslag innenfor mange fag. Dersom vi får en polarisering innad i akademia, med et nypositivistisk comeback på den ene siden og en mer radikal konstruktivisme på den andre siden, frykter jeg at det blir vanskeligere for akademia å utføre en av sine kjerneoppgaver: Å nyansere enkle, fordomsfulle og fastspikrede forståelser.

– Kritisk tenkning er et konkurransefortrinn

Som en konsekvens av de økende motsetningene, i akademia og i samfunnet som sådan, står kjønnsforskningen overfor et veiskille, ifølge Aarseth. Hun ønsker at STK skal beholde sjela si, samtidig som senteret må gå nye veier.

– Jeg ønsker at vi skal klare å videreutvikle senteret og samtidig ta vare på de verdiene som har vært her lenge. Vi har en forsknings- og undervisningstradisjon som er forankret i det menneskelige – i personlig engasjement og indre motivasjon.

Kritisk tenkning har blitt et konkurransefortrinn i dag, mener Aarseth.

– I dag belønnes en type forskning som beveger seg så langt bort som mulig fra levende menneskers følelser og ideer. STKs rolle, som et senter for kjønnsforskning, er å vise at kritisk og kvalitativ forskning, samt feministisk vitenskapsteori, både er interessant og nødvendig.

Samtidig må senterets forskning gripe fatt i sentrale samfunnsutfordringer, mener Aarseth.

I år fikk senteret støtte fra Forskningsrådets Balanse-program til prosjektet «Kjønn, kjærlighet og kunnskapsbegjær i det kompetitive universitetet». Prosjektet er ledet av Aarseth, som mener kjønnsbalanse i akademia er et forskningsområde i vinden.

­– I vårt prosjekt skal vi blant annet studere sammenhengen mellom forskeres væremåter i hverdagsliv og nære relasjoner på den ene siden, og investeringer i det akademiske arbeidet og faglige tilnærminger til forskning på den andre.

Tverrfaglighet og kjønnsdemokratisering

Aarseth ønsker også at senteret skal jobbe for å knytte sterke bånd til andre institutter og fagdisipliner. Hun trekker frem statsvitenskap og filosofi som eksempler.

– Jeg tror det er bra for kjønnsforskningen og senteret å ha tette forbindelser også med forskningsmiljøer hvor kjønnsperspektiver ikke har stått så sentralt. Det kan gi kjønnsforskningen en større målgruppe, sier hun.

– Det kan bidra til å utvide forståelsen av hva kjønnsforskning er og samtidig gi større rom til kritisk og kvalitativ forskning.

Å studere kjønn i relasjon til ekstremisme og polarisering, åpner for mange nye spennende teoretiske perspektiver.

Senteret vil blant annet samarbeide med C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved UiO.

– Å studere kjønn i relasjon til ekstremisme og polarisering, åpner for mange nye spennende teoretiske perspektiver.

Internasjonale og globale perspektiver på kjønn vil dessuten få et større nedslagsfelt. Feministisk filosofi blir et annet sentralt forskningsfelt for senteret fremover, forteller den nye lederen.

STK har nylig vært gjennom et generasjonsskifte, der flere av senterets sentrale forskere har gått av med pensjon og nye har blitt tilsatt. Staben er, som tidligere, tverrfaglig. Samtidig har forskerne til felles at de ønsker å utvikle forskning som kan bidra til å bygge ned kjønnspolariseringen og fremme kjønnsdemokratisering, forteller Aarseth.

– Vi vil bidra med en kritikk som ikke bare har som mål å kritisere og plukke fra hverandre konsepter og begreper. Vi vil også peke på hva som fremmer og hemmer berikende relasjoner mellom mennesker og samfunn, sier Aarseth.

Hege Andreassen: Har kommet hjem

Et godt stykke lenger nord – på Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT – er Hege Andreassen tilsatt som ny leder.

Andreassen tok både master- og doktorgrad ved UiT, men har siden den gang jobbet som forsker ved Senter for e-helseforskning ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og ved Institutt for helsevitenskap, NTNU Gjøvik. Nå er hun altså tilbake til utgangspunktet.

I likhet med Aarseth, startet Andreassen forskerkarrieren med å studere mannsrollen.

– Hovedfagsoppgaven min handlet om menn som arbeider i barnehage. Jeg så på maskulinitetsidealer og konstruksjon av kjønn i arbeidslivet, forteller Andreassen.

– Senere har jeg jobbet med problemstillinger knyttet til helse, digitalisering og innovasjon. 

Hvordan påvirker digitalisering sosial ulikhet?

Nettopp sammenhengen mellom digitalisering, likestilling og ulikhet vil være et viktig forskningsområde for Andreassen fremover.


– Kjønnsforskning er et viktig perspektiv, som man ikke kan ta bort, uavhengig av hvordan forskning finansieres og styres, sier den nye lederen for Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT, Hege Andreassen. Foto: Jarl Stian Olsen

– Samtidig som jeg er leder, vil jeg holde på med egen forskning. Hvordan påvirker digitalisering og teknologi samfunnet? Hvem blir de nye sterke og svake gruppene, og hva har det å si for likestilling? Dette er viktige spørsmål, sier Andreassen.

Hun mener vi må forske mer på hva som skjer i familiene når hverdagslivet på jobb og hjemme i større grad styres av digitale løsninger, nye kanaler for kunnskapsdeling og kommunikasjon med andre.

Digitalisering av helsetjenester er et av de temaene som Andreassen er mest interessert i som forsker.

– Vi har sett at ny teknologi gjør det mulig for pasienter å være mer hjemme. Både eldre og barn som er syke slipper å flytte til institusjoner. Hvem tar på seg arbeidsoppgavene dette innebærer? Blir mødrene hjemme med barna eller ser vi et annet mønster? Og hvilke konsekvenser har det for samfunnet? spør Andreassen.

Viderefører arbeidet ved senteret

– Min egen forskning er en ting, lederrollen er noe annet, sier Andreassen.

Som leder er hun først og fremst innstilt på å videreføre og videreutvikle prosjektporteføljen ved senteret og styrke det tverrfaglige arbeidet.

– Jeg skal ikke gjennomføre en revolusjon her på senteret. Jeg er ny, og kommer inn i et velfungerende felt med dyktige og engasjerte medarbeidere.

Det finnes potensiale for å løfte kjønnsforskningen og kjønnsperspektiver innenfor andre felt

Ved senteret har flere av forskerne bakgrunn innen kunst- og musikkfag. Noen av dem jobber med prosjekter under programmet Artful Dementia Research Lab. Der bruker forskerne innovative kunstintervensjoner, som kreativ kunst og musikk, i møtet med mennesker som lever med demens. Slik vil de utvikle andre forståelser av et liv med demens enn det dystopiske bildet vi til daglig presenteres for, forteller Andreassen.

– Jeg er samfunnsviter, men dette er et tverrfaglig kollegium, noe jeg ser på som svært viktig, sier Andreassen.

Vil gjøre feltet mer synlig

Senteret vil også tjene på å inngå tverrfaglige samarbeid med forskere utenfor egen stab, tror Andreassen.

– Det vil være viktig for meg å være åpen og synlig. Jeg vil bygge på det nettverket jeg har innen teknologi og helse, og det finnes flere mulige samarbeidspartnere innenfor informatikkmiljøene og helsemiljøene.

– Det finnes potensiale for å løfte kjønnsforskningen og kjønnsperspektiver innenfor andre felt, både disiplinære og empiriske, sier hun.

Andreassen mener kjønnsperspektiver er relevant for de fleste fakulteter og institutter.

– Hvordan det er å være menneske er nært forbundet med kjønn. Å forstå hvordan vi opplever og gjør kjønn, er viktig både på individ- og samfunnsnivå, sier hun.

– Kjønnsforskning er et viktig perspektiv, som man ikke kan ta bort, uavhengig av hvordan forskning finansieres og styres.

Derfor bør også kjønnsforskning være et populært felt i et system der forskningsvirksomheten i stor grad er avhengig av ekstern finansiering, mener Andreassen.

Samtidig påpeker hun at det er viktig å jobbe jevnt og trutt for å vise at kjønnsperspektiver i forskning er viktig.

– Hvis man ikke gjør det, kan kjønnsperspektivet forsvinne fra forskningen. Det er viktig å forstå hvordan kjønn får betydning i ethvert samfunn. Norden er spesiell på sin måte og det er viktig å forklare vår kontekst til resten av verden.

Pangstart med konferanse

Nå har Andreassen og senteret fått en gylden anledning til å synliggjøre kjønnsforskningsfeltet. I november arrangerer de den nasjonale konferansen Kjønnsforskning NÅ!

– Jeg ser det som en pangstart for min hjemkomst, der jeg får møte miljøet på hjemmebane. Dette er en konferanse som er åpen for alle – både studenter og etablerte forskere.

Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot aktuelle samfunnsutfordringer.

Andreassen kan allerede gi noen smakebiter fra agendaen.

– Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot aktuelle samfunnsutfordringer. Den politiske utviklingen i Ungarn, der kjønnsstudier har blitt lagt ned, er et av temaene som er aktuelle. Det er viktig å skape møteplasser hvor studenter og forskere kan samtale om hvordan vi skal håndtere motstanden mot feminisme og likestillingsperspektiver.

– Sammenhengen mellom kunst og kjønn vil også være et perspektiv vi vil løfte frem her i Tromsø, avslutter Andreassen.