Kjønnsavdelingen 10 – Økonomi: Deltidsfella, tidsklemma og ulønna omsorgsarbeid

Podkast

Kjønnsavdelingen 10 – Økonomi: Deltidsfella, tidsklemma og ulønna omsorgsarbeid

Kvinner tjener 88 prosent av mennenes lønn, og tar mer ansvar for ulønnet omsorgsarbeid. Hva skyldes den økonomiske ulikestillingen? Episode 10 handler om lønn, pensjon og feminismens plass i den kapitalistiske økonomien.
Mer om Økonomi
Mer om Deltid
Mer om Pensjon
Mer om Feminisme
Helene Aarseth, Julie Lødrup og Sara Cools er gjester i episode 10 av Kjønnsavdelingen.

Kvinner er dårligere økonomisk stilt enn menn, men hvorfor det?

­– Kvinner jobber mindre, og de blir mindre betalt for de timene de jobber, sier Sara Cools, samfunnsøkonom og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

I Norge er lønn tett knyttet til stilling. Cools mener det er hvilke yrker kvinner velger og hvilke stillinger de har som avgjør lønnsforskjellene, ikke at kvinner og menn i samme stilling tjener ulikt. Bortsett fra på toppen.

– Det er forskjell på hvilke typer bedrifter kvinner og menn leder, og det er ganske store lønnsforskjeller i toppen, sier hun.

– Det er mindre av de høye lønningene i offentlig sektor, og her jobber flere kvinner.

Les mer: Dragkampen om likelønn

Lite økonomisk å få barn

– Kvinners lønnsutvikling stopper opp når de får barn, mens lønnsutviklingen til menn ikke gjør det, sier Cools. Det betyr ikke at det lønner seg for menn å få barn, men dette skiller likevel menn og kvinner.

–Barn blir ikke en hindring for høyere lønn for menn.

En viktig forklaring på de økonomiske forskjellene mellom menn og kvinner er at kvinner jobber mer deltid enn menn. Julie Lødrup, førstesekretær i LO, tror ikke kvinner søker seg mot yrker på grunn av deltidsstillinger. 

– Det er komplekst. Det er en kombinasjon av personlige valg, og en kultur på arbeidsplassen, hvor det kan være kompliserte turnusordninger, og uvanlig å jobbe heltid.

– Vi går bort fra å snakke om frivillig og ufrivillig deltid, og snakker heller om en deltidskultur, sier hun.

Lødrup peker på at kvinner i helse- og omsorgsyrker opplever en ekstra økonomisk belastning.

– Jobbene er så tunge, at kvinner mot slutten av arbeidslivet velger å jobbe deltid, fordi de ikke orker å jobbe heltid. Og når de gjør det, i stedet for å bli delvis uføretrygdet, blir det en privatisert uføretrygd. De tar hele den økonomiske kostnaden ved at de ikke lenger er fysisk i stand til å jobbe heltid.

Les mer: Innvandrede kvinner faller ut av arbeidsmarkedet igjen

Omsorgsarbeid i skvis

Helene Aarseth er professor i sosiologi ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun forklarer at økonomi alltid har vært et sentralt tema i kjønnsforskningen.

– Kjønnsforskningen startet samtidig som kvinner gikk ut i arbeidslivet. Da var det mye interesse for forholdet mellom kvinners og menns arbeid, mellom ulønnet og lønnet arbeid.

I dag opplever mange at det er utfordrende å balansere fulle jobber med omsorgsoppgaver hjemme. Det var ikke slik det feministiske idealsamfunnet så ut, tror Aarseth, og mener kampen for likestilling ikke hadde forutsett den globale kapitalismen, og dagens konkurransepregede arbeidsliv.

– På 1970-tallet var man opptatt av at kvinner skulle bli økonomisk selvstendige. Dette var veldig viktig for kvinners frigjøring, noe som ble tydelig i skilsmissestatistikken da kvinner fikk sin egen lønn.

– I dag skrus konkurransepresset i den globale kapitalismen veldig til.

– Likestillingskampen har endt med å fokusere på det Cathrine Holst kaller balansefeminismen – at kvinner skal jobbe like mye, og ha de samme posisjonene som menn.

– Mens den andre visjonen, at menn skulle løsrive seg fra sin lønnsarbeiderrolle og ta mer del i nære relasjoner, har fått mindre plass i dagens arbeidsliv.

Men det er ikke kampen for likestilling som har skylda for skvisen. Feminismen burde, ifølge Aarseth, være dypt kritisk til den kapitalistiske logikken.

– Hvis man definerer feminisme som det som har med en kvinnelig livsverden å gjøre, så er kapitalismen grunnleggende parasittisk. Den spiser av det omsorgsarbeidet kvinner gjør, uten å betale for det.

Les mer: Hjemmeværende elitemødre produserer samfunnets vinnere

Les også: - Å verdsette ulønnet arbeid er også et likestillingsprosjekt

Hør mer om økonomi, likestilt familieliv, deltidskultur, tidsklemma og kapitalismen i intervjuer med Helene Aarseth, Julie Lødrup og Sara Cools: 

Du finner Kjønnsavdelingen i podkastappen på din telefon, f.eks. «Podkaster» på i Phone, «Stitcher», «Acast», «Beyondpod», «Pocketcast» e.l. på Android-telefoner.

Følg Kjønnsavdelingen på SoundcloudiTunes, Facebook og Instagram.