Kvinner og menn med funksjonsnedsettelser får ulike hjelpemidler

Kronikk

Kvinner og menn med funksjonsnedsettelser får ulike hjelpemidler

Kvinner får tildelt flest hjelpemidler for tilpassing av hjemmet. Menn får flest motoriserte og elektriske hjelpemidler eller hjelpemidler som skal bidra til økt mosjon og trening, skriver Annette Solberg.
Intervjuer med informanter fra NAV hjelpemiddelsentral, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten viser at de har en forventning til hvilke aktiviteter menn og kvinner er interessert i, men også til hva de mestrer, skriver Annette Solberg.

Hjelpemidler for tilrettelegging av hverdagen er noe mange mennesker i Norge har behov for, og behovet er helt grunnleggende når formidlerne av hjelpemidler skal kartlegge hva vi trenger. Behovet er avgjørende for hvilke hjelpemidler vi får tildelt, men påvirker hjelpemiddelformidlernes forventninger til kjønn tildelingene? 

Likestillingssenteret har i samarbeid med Østlandsforskning kartlagt tildelingen av hjelpemidler. Målet med prosjektet Kjønnsdelte hjelpemidler? har vært å avdekke hvorvidt det finnes utilsiktede skjevheter og ulikheter i tildelingen av hjelpemidler basert på kjønn, alder og bosted (Solberg, 2019).

Vi har analysert 441 523 utlånte og personlige hjelpemidler for 2017, og intervjuet fem fokusgrupper med til sammen 26 informanter fra NAV hjelpemiddelsentral, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Personlige hjelpemidler er forbruksmateriell og hjelpemidler som ikke kan gjenbrukes, for eksempel seksualtekniske hjelpemidler, proteser og høreapparat.

Kvinner får i mye større grad tildelt manuelle rullestoler, mens menn tildeles motoriserte.

Funnene våre viser at det er store ulikheter i tildelingen av hjelpemidler til kvinner og menn. Hovedtrenden er at kvinner får flest hjelpemidler i alle kategorier for tilpassing av hjemmet. Menn får flest hjelpemidler når hjelpemidlet er motorisert, inneholder en elektronisk komponent eller skal bidra til økt mosjon og trening.

Gjennom intervjuene kommer det frem at brukere og hjelpemiddelformidlerne påvirkes av tradisjoner og holdninger knytta til kjønn. Informantene ønsker ikke nødvendigvis at det skal være slik, men de blir ubevisst påvirket av samfunnets måter å tenke kjønn på.

Les også: I front for et mer inkluderende helsevesen

Kvinner blir knyttet til hjemmet

Funnene viste at kvinner får i mye større grad tildelt manuelle rullestoler, mens menn tildeles motoriserte. Forskjellene er spesielt store for aldergruppene fra 60 år og eldre, noe som er påfallende når vi vet at kvinner lever lengre enn menn og har noe høyere forekomst av nedsatt funksjonsevne enn menn (Bufdir, 2018).

Samtidig ser vi at menn i samme aldergruppe får betydelig færre hjelpemidler i alle andre kategorier. Kvinner får derimot flest hjelpemidler knyttet til tilpassing av hjemmet. Menn får flere biler og biltilpasninger enn kvinner uavhengig av alder. Satt litt på spissen kan vi si at kvinner får hjelpemidler som gjør dem stasjonære og tilknyttet hjemmet, mens menn får hjelpemidler som gir dem økt mobilitet og mulighet til å delta utenfor hjemmet.

Det er en betydelig større rekkevidde for motoriserte rullestoler enn manuelle. Motoriserte tar seg frem over større avstander, mens manuelle krever fysisk styrke eller assistanse som ikke nødvendigvis gjør det mulig å tilbakelegge samme distanse. Det er også stor forskjell på hvilke arenaer de ulike rullestolene er egnet til. Hvilken type rullestol vi har er derfor med på å bestemme hvilken type aktivitet vi kan ta del i, men også for hvor avhengige vi er av andre. Valg av rullestol kan dermed både begrense og åpne opp hvilke muligheter brukere har i hverdagen.

Menn får tildelt flere biler og tilpassinger av bil enn kvinner.

Det samme gjelder for bil. Vi ser at menn får tildelt flere biler og tilpassinger av bil enn kvinner. Muligheten til å kjøre selv og komme seg ut er for mange svært befriende, og ikke minst gir det brukeren mer selvbestemmelse i hverdagen og øker mulighetene for å delta i samfunnet. Retten til bil og biltilpassing er i dag innrettet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeid og utdanning.

Flere av informantene trakk frem at menn i større grad enn kvinner får funksjonsnedsettelser som følge av trafikkulykker, noe statistikken over trafikkskadde også viser (Korsvoll, 2017; SSB 2019). Gjennom intervjuene kom det frem at en legger mye til rette for at trafikkskadde menn skal kunne ta tilbake livet de hadde før ulykken. Det fremstod som spesielt viktig å få disse mennene tilbake på veien og i arbeidslivet. Informantene mente også at det var en forventning fra de trafikkskadde mennene selv at de skal kjøre igjen.

Forventninger til kjønn

Intervjuene viser at det er en forventning til hvilke aktiviteter menn og kvinner er interessert i, men også til hva de mestrer. Førerkort og tekniske ferdigheter blir trukket frem som viktig når en vurderer behovet for manuell eller motorisert rullestol, samt bil og biltilpassinger. Brukers egne ønsker, krav og forventninger er også avgjørende. Informantene opplever at kvinner oftere kvier seg for det tekniske og ikke ønsker rullestoler som er for innviklete, mens menn har lettere for å hoppe i det.

Kvinner over 20 år mottar kun flest hjelpemidler knyttet til bil i en underkategori; bilbelter og støtteseler.

Det er en generell forventning til kjønn om at menn som har kjørt bil hele livet også må få mulighet til å komme seg ut på veien når de av ulike grunner må gi fra seg førerkortet. Informantene opplever at det er flest menn som søker om utegående motoriserte rullestoler, samt at menn står mer på kravene for å få det innvilget. Informantene mener at kvinner derimot tar til takke med det hjelpemidlet de blir anbefalt først, samt andre hjelpeordninger som taxi og TT-kort, eller praktisk hjelp til innkjøp og lignende.

Les også: Unge, mannlige sjåfører tar mer hensyn etter ulykker

Tradisjoner er avgjørende

Tradisjoner er her helt avgjørende for hvordan vi tenker kjønn i forhold til aktiviteter, interesser og behov. Menn har tradisjonelt vært de som har hatt førerkort og kjørt bil, vært i arbeid og tatt utdanning. De siste 40 årene har dette endret seg i tråd med at flere kvinner tar utdanning og deltar i arbeidslivet. Andelen kvinner med førerkort har også økt i takt med endringene i samfunnet. I dag er det imidlertid færre unge som tar førerkortet enn tidligere,  og det er fortsatt færre kvinner enn menn som tar førerkort (Nordbakke, Sagberg & Gregersen, 2016).

Forskjellene i andelen kvinner med førerkort er størst i aldersgruppen over 67 år (Hjorthol & Kjørstad, 2006). Det er derfor ikke så rart at flere menn får tildelt bil og motorisert rullestol i de eldre aldersgruppene. Det som forundrer oss er at vi også finner forskjeller i tildelingene av bil og rullestol i aldersgruppene under 60 år.

For aldersgruppen 0-20 år representerer tildelingene nok i stor grad behovet til brukeren. Allikevel ser vi at det er flere menn som får tildelt bil enn kvinner i aldersgruppen 20-40 år. Kvinner over 20 år mottar kun flest hjelpemidler knyttet til bil i en underkategori; bilbelter og støtteseler.

Kjønn til besvær

Informantene mente at menn har mer interesse for motoriserte kjøretøy og fart enn kvinner, og dermed også har et større ønske om å kjøre bil. En informant uttalte at noen velger farta og andre velger kjøkkenet. Dette var ganske symptomatisk for hva hjelpemiddelformidlerne tenkte om kjønn. Hjelpemiddelformidlerne forventet eksempelvis at unge menn med funksjonsnedsettelser ønsket å kjøre bil på lik linje med andre jevnaldrende.

Ubevisst forventning om at mannen vil eller må kjøre kan vi knytte til hegemonisk maskulinitet, som vil si at vi har en bestemt forforståelse av hva en mann er, hva menn vil og hva menn skal gjøre (Mosse, 1996). Til tross for endrede holdninger og rettigheter for kvinner, skeive og personer med nedsatt funksjonsevne de siste 40 årene, er det dominante maskulinitetsidealet, og ikke minst motsatsen feminitetsidealet, fortsatt en forutsetning for våre forventninger.

For å få likeverdige tjenester er det derfor viktig at hjelpemiddelformidlerne kartlegger det faktiske behovet, og ikke ubevisst tillegger bruker et behov de antar at vedkommende har på bakgrunn av kjønn.

Les også: Mennesker med funksjonshemminger har også kjønn

Referanser: