Kronikk

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.
Agnes Bolsø sammenligner den populære psykologiprofessoren Jordan Peterson argumentasjon med TV-serien Hjernevask, som gikk på NRK i 2009. Foto: Mari Lilleslåtten/Gage Skidmore Flickr.com.

Agnes Bolsø holdt dette innlegget på Kildens 20-årsjubileum 21. november. Du kan høre det her.

Hjernevask ti år etter er Jordan Peterson. Det er det samme som skjer: Naturvitenskapelige usannheter blir til sannhet i en begjærlig offentlighet.

Samfunnsgeograf Anja Sletteland (2015) formulerer kritikken av Hjernevask enkelt og presist: «Vi opplevde selve debatten som en felle», sier hun. «Programmet satte opp falske dikotomier mellom nært sammenvevde fenomener, blant annet arv og miljø, og fanget deltakerne i misforståtte faglige og moralske posisjoner som var forhåndsdefinert av sleipe TV-produsenter.»

Hjernen som sveitserkniv

Evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair var en av Harald Eias helter i Hjernevask. Kennair sier at hjernen er organisert som en sveitserkniv, som ulike redskaper samlet i ett verktøy. Vi har medfødte sinn, sier han i sin introduksjonsbok til evolusjonspsykologien. Livshistorieteori predikerer medfødte egenskaper og gir oss «antall mulige menneskesinn som kan eksistere i et biologisk univers» (2004:19).

Det går faktisk ikke an å ta mer feil. En slik påstand tåler ikke møtet med empirisk nevrovitenskap.

Peterson kan ikke lage akademisk holdbare sammenligninger mellom hummeren og mennesket.

Evolusjonspsykologien er også helt sentral for Jordan Peterson. Jeg må presisere at jeg her snakker om faget Evolusjonspsykologi, og ikke den teoretiske ideen om at vår mentale kapasitet er evolvert, noe den selvsagt er, som alt annet.

Hvordan bygger Peterson sine evolusjonspsykologiske resonnement? Hvordan bruker han forskning på hummer og gjerdesmett til å si sannheter om menneskene? Hvordan forholder han seg til fag som historie og arkeologi for å si noe om mennesker gjennom skiftende tider og på ulike steder? Svaret er at Peterson ikke kan lage akademisk holdbare sammenligninger mellom hummeren og mennesket, og at han ikke forholder seg til fagdisipliner som driver empirisk forskning på faktiske mennesker i faktisk historisk sammenheng. Han er simpelthen bare spekulativ når det gjelder problemstillinger i vårt forskningsfelt.

Les også Øystein Gullvåg Holter: Jordan Petersons tynne fortelling om Norge

Kvinner er kaos

Det er med triumf Klassekampens vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes avskriver kjønnsforskning som felt blant annet fordi vi ikke stiller oss åpen for falsifisering av hypoteser (18.10.2018). Jeg skulle gjerne sett ham bruke falsifisering som test på evolusjonspsykologien. For eksempel påstanden hos Jordan Peterson: «De kvinnelige hummerne (..) merker seg fort hvem som er sjefen og blir uimotståelig tiltrukket av ham. Dette er en glimrende strategi etter min vurdering. Det er en strategi som brukes av hunner av mange ulike arter, mennesket inkludert» (2018:30). Den dominante hummeren beskrives som: «et kjepphøyt og struttende skalldyr» (28).

Hvis vi nå tar falsifiseringstesten, er det nok at vi finner én kvinne som slett ikke føler seg tiltrukket av kjepphøye og struttende menn med skall. Det skulle ikke være så vanskelig å finne!

Femininitet hos Peterson er lik kaos, og maskulinitet er lik orden.

I kjønnsforskning er det vanlig å snakke om symbolsk femininitet og maskulinitet. Det er noe som normerer oss, og er noe annet enn faktiske kvinner og menn. Femininitet hos Peterson er lik kaos, og maskulinitet er lik orden. Men hos ham kollapser forskjellen mellom kvinner og kaos, og kvinner er kaos i seg selv. Hun er det han kaller «en knusende kraft», særlig når hun avviser en mann seksuelt.

Peterson sier: «For mennene er det et direkte møte med kaos, og det skjer med ødeleggende kraft hver gang de blir avvist» (2018:64). Dette er åpenbart noe menn bør forsvare seg mot. Hvis du blir truffet av en ødeleggende kraft, har du vel retten til å slå tilbake? Særlig hvis du er mann og naturlig nok vil være vinnerhummeren. Og Peterson taler der andre tier: slik det er, slik bør det være (66).

Les intervju med Bolsø om boka Folk flest er skeive100 prosent medfødt

En rasende og refsende gud

Jordan Peterson skiller seg fra Harald Eia når det gjelder Gud. «Du kunne hjelpe til å styre verden i sin skjeve bane litt mer i retning himmelen og litt mer bort fra helvete,» sier Jordan Peterson: «Du kan faktisk vie livet ditt til dette. Det ville gi deg mening med stor M. Det ville forsvare din miserable eksistens. Det ville veie opp for din syndige natur og erstatte skam og selvopptatthet med den naturlige stoltheten og likefremme selvtilliten til en som på ny har lært å gå med Gud i Edens hage» (2018:89).

Nå er det ikke den judeiske eller kristne Gud det er snakk om her, det er Petersons egen Gud, og mye kan tyde på at han selv er Gud. Og han er en rasende og refsende Gud: Women’s Studies bekles av revolusjonære ideologer, og de er postmodernister og marxister, de er mot vår vestlige sivilisasjon og de vil ha et marxistisk diktatur hvor det blir mulig å hevne seg på patriarkatet.

Peterson synes det er greit at kvinner har fått like muligheter med menn til å konkurrere i samfunnet, men forakter kollektiv tenking og avskyr ideen om resultatlikhet.

Peterson synes det er greit at kvinner har fått like muligheter med menn til å konkurrere i samfunnet, men forakter kollektiv tenking og avskyr ideen om resultatlikhet. Binært kjønn og matchende kjønnsroller er gudegitte. Universitetet er blitt farlig for ungdom. «Send dem på Handelsskolen i stedet», sier han i et fjernsynsoverført intervju, og det er ikke med et smil han sier alt dette. Han skjærer grimaser og er tydelig rasende.

Raseriet og hatet som finnes i kommentarfeltene på nettet er blitt dagligdags nå, og derfor er jeg ikke lenger forbauset over at millioner verden over kjøper denne pakken av forakt for sosialdemokratiske verdier, parret med guden Petersons alternative sannheter,

Hjernevask og Peterson uttrykk for samme tendens

Fenomenene Hjernevask og Jordan Peterson er uttrykk for samme tendens i tiden. Det er ikke bare fagfeltet kjønnsforskning som er utsatt, det er kvinner og det er feminisme mer generelt, men også andre typer demokratibestrebelser, enten de er faglige eller politiske. Det ser mørkt ut. Med forbud på regjeringsplan mot kjønnsforskning i Ungarn, og de polske biskopers opprop mot begrepet ’gender’ som sies å underminere kjønnsrollene og familien, hatkampanjer mot markante kvinner på nettet, og ikke minst den autoritære og paternalske Jordan Petersons internasjonale popularitet. Og glem heller ikke Donald Trumps muligheter i amerikansk politikk (Saudi Arabia first) og ny norsk politisk hestehandel om abortloven. Ting vi trodde var blitt umulig er mulig.

Kjønnsforskning pirker i usikkerheten hos de som har mest makt. Herremakt i ulike kjønnede fasonger, farger og nasjonaliteter, har nemlig en fornemmelse av at den ikke fortjener et overskudd av makt, penger og ære. Vi blir ansett som en trussel når vi forsterker denne fornemmelsen. Tro ikke et øyeblikk at Eia, Peterson og Vassnes ser til oss fordi vi faglig sett er dårligere enn våre kolleger i samfunnsvitenskap og humaniora. Vi tåler faglig fundert evaluering.

Jeg kan bare spekulere på hvorfor det ikke ble et mer kollektivt akademisk oppgjør med Hjernevasks faglige forankring.

Noen ble glade for offerstatusen kjønnsforskerne fikk med Hjernevask og syntes vi fortjente litt juling. Det gjaldt særlig atferdsbiologene og evolusjonspsykologene, som fikk sine utdaterte faglige premisser lovprist i programserien. Naturviterne satt på gjerdet mens vi forsøkte å få mediegjennomslag for at hjernen ikke er organisert som en sveitserkniv. Vi kunne trengt mer hjelp fra naturviterne selv.

Og var noen av våre kolleger i kultur- og samfunnsfeltet redde for å bli med i dragsuget? Var det et hygienespørsmål – føltes offerstatusen smittsom? Var de glade for å kunne framstå som pålitelige i kontrast til retningsløse poststrukturalistiske kjønnsforskere, som nå heldigvis hadde mistet vind i seilene? Jeg kan bare spekulere på hvorfor det ikke ble et mer kollektivt akademisk oppgjør med Hjernevasks faglige forankring. Jeg savnet det sårt den gangen, men vi har heldigvis fortsatt mulighet for akademiske allianser.

Les intervju med vitenskapshistoriker Isa Dussauge: Endevender Hjernevask

Evolusjonspsykologenes akademiske luftslott

Biologisme i samfunnsforskning og humaniora har alltid manglet faglig holdbarhet. Kjønnsforskere må ikke bli sittende alene med bevisbyrden. Journalister som skriver om forskning må søke mer hjelp til å lese forskning kritisk og naturviterne må faktisk på banen og forsvare sine fag mot sjarlataneri. 

Ære være samfunnsvitere, som for eksempel Kjersti Misje Østbakken og Mari Teigen, som med tall korrigerer Jordan Peterson og Harald Eias påstander om at likestilte land har mer kjønnsdelt arbeidsmarked enn ulikestilte land. Så må vi gå enda dypere i fagkritikken.

Biologisme i samfunnsforskning og humaniora har alltid manglet faglig holdbarhet.

Evolusjonspsykologene er egentlig ikke opptatt av å si noe statistisk holdbart om oss som lever i dag. De formulerer hypoteser om menneskets tanker, følelser og gjøren for 100 000 år siden. Hypotesene kan ikke testes empirisk for dem det gjelder, fordi det ikke finnes materiale. De tester dermed hypotesene på nåtidens mennesker og forteller oss at ting er som de alltid har vært og at det skyldes biologiske kjønnsforskjeller. Dette er et akademisk luftslott, og et prototypisk sirkelresonnement, som lar seg bruke politisk på helt bestemte måter.

Det blåser en urovekkende politisk vind over verden. Vårt bidrag er å sørge for at den ikke har akademisk legitimitet, og vi trenger Kilden mer enn noen gang. Gratulerer med jubileet!

Referanser

  • Kennair, Leif Edward Ottesen 2004. Evolusjonspsykologi. En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
  • Peterson, Jordan B. 2018. 12 regler for livet. En motgift mot kaos. Oslo: Gyldendal.
  • Sletteland, Anja 2015. De andres tvangstrøye. Morgenbladet 26.06.2015. 

Hør Agnes Bolsø holde innlegget på Kildens jubileumsseminar i denne podkastepisoden: Kjønnsforskningens historie: Fra kvinneliv til kjønnstrøbbel

Les mer om Agnes Bolsøs forskning: 

Agnes Bolsø

Agnes Bolsø (f. 1953) er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. 

Hun er sosiolog og kjønnsforsker, og har forsket på lesbisk seksualitet, kjønn og makt i næringslivet, skeiv teori, arbeidsforhold i landbruket med mer. 

I 2010 ble hun intervjuet av Harald Eia i Hjernevask, en populærvitenskapelig TV-serie på sju episoder om arv og miljø.

Utgivelser:

Bodies, Symbols and Organizational Practice. The Gendered Dynamics of Power (Med Siri Øyslebø Sørensen og Stine Helena Bang Svendsen). Routledge, 2018.

Kjønn og næringsliv i Norge. (Med Gry Agnete Alsos, Hilde Bjørkhaug og Elisabet Ljunggren). Cappelen Damm Akademisk 2015.

Folk flest er skeive: Queer teori og politikk. Manifest, 2010.

 

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.