Ektemenn står i veien for likestillingen

Debatt

Ektemenn står i veien for likestillingen

At kvinner i Midtøsten og Nord-Afrika får bedre utdannelse gjør ikke at de automatisk blir yrkesaktive. Vil norske myndigheter bidra til kvinners rettigheter må de satse på de mest effektive tiltakene, skriver Liv Tønnesen.
Liv Tønnesen forsker på kvinners rettigheter, politikk og islam i Midtøsten og Nord-Afrika.

155 land i verden har minst én lov som diskriminerer kvinner økonomisk, ifølge en undersøkelse gjort av Verdensbanken. For eksempel er det i en del land ikke lovlig for kvinner å bevege seg fritt i offentlige rom uten en mannlig verge. De kan heller ikke åpne bankkonto eller å arve og eie eiendom.

I mange land i Midtøsten og Nord-Afrika tar flere kvinner enn menn nå høyere utdanning. Samtidig er yrkesdeltakelsen for kvinner i regionen lavest i verden. 75 prosent av kvinnene er fortsatt uten jobb.

Regionen med de verste lovene

Dette er også regionen der man finner de mest kvinnediskriminerende lovene. Et av de landene med flest begrensninger på kvinners rett til arbeid er Jemen der bare 8 prosent av kvinner er yrkesaktive.

Selv om kvinners rett til arbeid er garantert i landenes grunnlover, blir kvinner utestengt fra visse yrker i arbeidslover. I regionen finner vi arbeidslover som begrenser kvinners rett til å arbeide nattskift og i ulike sektorer.

Mens koner kan kreve å bli økonomisk underholdt av sine ektemenn, er prisen å vise lydighet.

I Iran kan for eksempel ikke kvinner jobbe som dommere i rettssystemet. I De forente arabiske emirater fastslår loven at kvinner ikke kan arbeide i «helsefarlige, tunge og moralsk skadelige» jobber. I Sudan kan kvinner i visse yrker, som for eksempel leger og sykepleiere, jobbe kvelds- og nattskift. Kvinner som arbeider i servicenæringen risikerer å bli arrestert om de gjør det samme.

Familielovene hindrer jobb

De største begrensningene ligger likevel i familielover. Slike lover regulerer rettigheter og plikter mellom mann og kone. Mens koner kan kreve å bli økonomisk underholdt av sine ektemenn, er prisen å vise lydighet.

I 18 land i verden – hvorav ti land er i Midtøsten og Nord-Afrika – kan ektemenn, med loven i hånd, nekte sine koner å jobbe. I Sudan, som er blant de mest restriktive statene i verden kan en kvinne paradoksalt nok bli president, men likevel trenge sin manns tillatelse til å jobbe utenfor hjemmet.

Andre typiske hindringer som møter kvinner er at de ikke kan få identitetspapirer og pass på egenhånd. De kan heller ikke reise i og utenfor landet uten tillatelse fra en mannlig verge, og kvinner har bare rett til halv arv sammenliknet med sine brødre. Familielovreform står også høyt på kvinneaktivisters agenda i land med slike lovbegrensninger.

Forskning fra enkelte andre utviklingsland støtter opp om argumentet om at endring av familielovene er et effektivt virkemiddel for å styrke kvinners stilling og bedre deres muligheter på arbeidsmarkedet.

En endring av familieloven i Etiopia i 2000 innførte 18-årsgrense for ekteskap. Samtidig ble formuleringer om at kvinner må være lydige og om at mannen er familiens overhode fjernet. Forskere analyserte informasjon fra husholdningsundersøkelser fra like før og fem år etter at reformen ble innført, og de sammenlignet med etiopiske regioner som ikke hadde endret loven. Funnene var tydelige. Flere kvinner var i jobb i de regionene som hadde endret familieloven.

Norge satser på utdannelse

Økonomiske rettigheter for kvinner er et viktig likestillingsgrep. I tillegg er det smart økonomi. Et av hovedmålene i Norges Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016-2020 er at kvinner skal ha fulle økonomiske rettigheter og delta på lik linje med menn i arbeidslivet. Dessuten skal vi «støtte nasjonale reformprosesser, herunder familielovgivning, som gir kvinner mulighet til å ta lønnet arbeid».

Hvis Norge skal evne å bidra til å gi kvinner fulle økonomiske rettigheter, så er ikke satsning på utdannelse tilstrekkelig.

For Norge har jenters utdannelse blitt et viktig satsingsområde. Jenters rett til utdanning er blitt en politisk hjertesak for statsminister Erna Solberg som har klokkertro på at utdanning av jenter skaper en positiv sirkel. Stortingsmelding nr. 25 (2013-2014) Utdanning for utvikling argumenterer for en økt satsing på jenters utdanning.

På fem år har Norge femdoblet støtten til utdanning for jenter på bekostning av andre viktige områder som støtte til nasjonale lovreform prosesser.  En av begrunnelsene er at økt utdanningsnivå vil få flere kvinner ut i arbeid (s.14). Men selv om lik rett til utdanning er viktig, så er det ingen garanti for at kvinner deltar i arbeidslivet på lik linje med menn.

Hva er effektivt?

Hvis Norge skal evne å bidra til å gi kvinner fulle økonomiske rettigheter, så er ikke satsning på utdannelse tilstrekkelig. Handlingsplanens mål om å støtte nasjonale reformprosesser er god, men det skorter på gjennomføring. Hvis vi skal endre diskriminerende familielover, må norske myndigheter i større grad fokusere på de tiltakene som er mest effektive.

Mye tyder på at kvinneaktivister og kvinneorganisasjoner spiller en helt avgjørende rolle for å presse på for familielovreformer, som blant annet kan sikre kvinners rett til arbeid. Forkjemperne for kvinners rettigheter fortjener norsk støtte. 

Artikkelen har tidligere stått på trykk i fagbladet Bistandsaktuelt nr. 3/2018. 


Les også: Norge satser på bistand til jenters utdanning, men glemmer jobbene