Mest lest på Kilden kjønnsforskning.no i 2017

Mest lest på Kilden kjønnsforskning.no i 2017

Offentlig amming, diskriminering i voldtektssaker og forskning om kjønn i skole, familie, musikk og natur har vært populær lesning i 2017. Fjorårets mest leste saker viser at kjønnsperspektivet er viktig på mange forskjellige områder.
Saker om offentlig amming, om voldtektsrettssaker og om kjønnsforskjeller i foreldreskap og naturforvaltning var populære i 2017. Intervjuene med Lila Abu-Lughod, Lin Prøitz og Anne Bitsch og Marit Klemetsen er blant de mest leste.

1. Mor tar mer ansvar for barna enn far, selv i likestilte par

Det sosiale og moralske ansvaret for barna ligger i størst grad på mor, særlig i feiringer og høytider, ifølge Kristine Warhuus Smeby.

2. Domstolene diskriminerer: Lavere straff hvis du er etnisk norsk og hvit, og voldtar innendørs

En gjennomgang av straffeutmåling i voldtektssaker i Norge finner systematisk diskriminering av kvinner og minoritetsmenn.

3. Amming i offentligheten: Når den sexy puppen blir babymat

Norske forskere mener ammepuppen har en trygg plass i kafélandskapet, men advarer samtidig mot økende puritanisme, og mindre rettigheter til mor.

4. Lila Abu-Lughod: Muslimske kvinner trenger ikke reddes

Sosialantropolog Lila Abu-Lughod problematiserer «det frie valget» i debatten om hvem som er mest frigjort av sekulære og muslimske kvinner.

5. Med skeivt blikk på verden

Akademisk løsarbeider og skeiv Seoul-sister – Lin Prøitz vil gjøre forskerkarrieren på egne premisser. Det gjør henne blakk, men lykkelig.

6. Far blir leder, mor blir mor

Studie av karriereutvikling viser at det å få barn har betydning for hvem som får lederjobbene.

7. – Problemet er ikke at jenter er flinke, men at gutter underpresterer

Gutter og jenter presterer forskjellig på skolen, men forskere er usikre på hvor mye som skyldes ulik modning.

8. Kred å være queer i norsk musikk

Norske musikere gjør karriere av å eksperimentere med queer kjønnsidentitet. Ifølge musikkviter Agnete Eilertsen viser popen at kjønnsnormer er i endring, men de skeive artistene er likevel mangelvare.

9. Menn bestemmer over norsk natur

I forvaltning av utmark og naturvernområder er kvinner så godt som fraværende. Likestilling har vært et ikke-tema i norsk naturforvaltning, hevder forsker.

10. Jussprofessor kritiserer forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov

En ny lov er på trappene. Fire lover skal samles til én, og arbeidet med å håndheve loven trappes ned. – En svekkelse av diskrimineringsvernet, særlig for kvinner, sier professor Anne Hellum.


Populære arkivsaker

Eldre saker er også populære blant leserne våre. Dette er de mest leste arkivsakene i 2017. 

1. Kvinnekropp - et tegn på dårlige gjerninger

For en buddhist er målet å nå opplysning (nirvana) og slik bli frigjort fra livshjulet og den uendelige runddansen av fødsel, død og gjenfødsel. Din skjebne (karma) i dette liv avgjøres av gode og dårlige gjerninger i ditt forrige liv. Så er spørsmålet: Er det mulig å nå opplysning og dermed frigjøring, i en kvinnekropp? Fra 2002.

2. Ære - før og nå

Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre? Silje Dragsund Aase har svaret: ære. Hun har sammenlignet æresbegrepet i disse to gruppene, og funnet en rekke likheter, men også forskjeller, i hvordan idealer omkring ære påvirker hverdagen. Maskuline idealer skaper et miljø hvor vold og lojalitet er viktige ingredienser. Fra 2004.

3. Historien om likestillingslandet

I løpet av 200 år ble et europeisk ideal om likestilling til en norsk eksportartikkel. Men det var ikke nødvendigvis rettighetskampen som førte frem. Liberalisering av økonomien var vel så viktig, ifølge jubileumsboken Norsk likestillingshistorie 1814–2013. Fra 2013.

4. Må fjerne livmoren for å overleve

De blir kastet ut i overgangsalderen i 20-årene, mister muligheten til å få biologiske barn, og sliter med sexlivet. Men de snakker ikke om det. For mens brystkreft er business, er gynekologisk kreft tabu. Fra 2015.

5. Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder

Bjørn Bandlien fikk pris for fremragende bidrag til kvinneforskning i 1998 av Senter for kvinneforskning, Universitetet i Oslo, på Senterets nyttårsselskap 15. januar 1999, for sin hovedoppgave Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder i historie ved Universitetet i Oslo. Fra 1999.

Les også: Mest lest i 2016