Alle au pairer er ikke ressurssvake ofre

Alle au pairer er ikke ressurssvake ofre

Norske politikere vurderer å avvikle au pair-ordningen. Ny forskning viser at filippinske au pairer også er interesserte i å lære om norsk likestillingspolitikk.
Mer om Au pair
Mer om Politikk
Noen av deltakerne i Bikovas studie ønsket å komme til Norge for å oppleve velferdsstaten og norsk likestilling på nært hold.

Mariya Bikova reiste selv til Filippinene for å intervjue filippinske au pairers familie og nære venner i forbindelse med doktorgraden sin. I disse dager disputerer hun med en avhandling om au pairenes motivasjon, familiebakgrunn, framtidsplaner og hvorfor de valgte å komme til Norge.

– Oppgaven min er den første norske studien som ikke bare ser på au pairenes situasjon i Norge, men også på den konteksten de kommer fra. Dette doble perspektivet er viktig for å kunne si noe om hvilke ringvirkninger migrasjon har for familien til au pairene, sier hun.

Les også: Ønsker seg hushjelp

Omsorgsansvar fordeles i hjemlandet

Bikova bodde med familiene til informantene sine over flere måneder, og intervjuet i tillegg noen av deres nære venner.


Mariya Bikova har disputert ved Sosiologisk institutt på Universitetet i Bergen. Foto: UiB

– Jeg brukte ideen om globale omsorgskjeder som teoretisk perspektiv for å synliggjøre hvordan maktrelasjoner både på individ- og samfunnsnivå påvirkes og forandres når en kvinne fra et mindre velstående land drar for å jobbe i et mer velstående land, sier hun.

– Slik fikk jeg innblikk i au pair-migrasjonens materielle og emosjonelle konsekvenser. Jeg var særlig interessert i omsorgsorganiseringen fordi man i den norske debatten gjerne fokuserer på at au pairer ofte må forlate barn i hjemlandet. Ideen om at Norge «stjeler» mødrene bort fra barna sine er svært utbredt.

Ideen om at Norge «stjeler» mødrene bort fra barna sine er svært utbredt.

Bikova fant imidlertid at omsorgsansvaret ofte er godt ivaretatt av andre nære familiemedlemmer som tanter eller søsken. At foreldre reiser bort er svært vanlig. I andre tilfeller reiser moren bort for å jobbe enten i Manilla eller i naboland som for eksempel Singapore.

Kirsti Bergstø, som nylig ble innstilt som ny nestleder i Sosialistisk Venstreparti (SV), er imidlertid svært skeptisk til au pair-ordningen, og SV har nylig gått inn for å avvikle den helt.

– Det er i all hovedsak kvinner fra fattige land som kommer til mer velstående land hvor de bor i familiers hjem og i stor grad blir brukt som underbetalte hushjelper, presiserer hun.

– Det er grunn til å være skeptisk til argumentet om kulturutveksling all den tid omtrent 90 prosent av de som kommer til Norge gjennom denne ordningen er fra Filippinene. Hvis drivkraften og motivasjonen blant au pair-ordningen først og fremst handler om kulturutveksling hadde det vært en større spredning av land au pairene kommer fra.

De ønsket å observere den kjente likestillingspolitikken på nært hold, i norske hjem.

Bergstø stiller seg kritisk til hvordan ordningen ofte skiller mor og barn.

– Det er ikke nødvendigvis grunn til å betvile at barn generelt kan ha et godt liv i andre familiekonstellasjoner enn den hvor de er sammen med mor, mener hun.

– Det betyr imidlertid ikke at au pair-ordningen, hvor det ikke er tillatt å ta med barn til landet der du jobber, er fornuftig. Hvorvidt man vil ha med seg barna til Norge må være et valg au pairen tar selv.

Les også: Au pairar er underbetalte hushjelper

Norsk likestilling på nært hold

Ifølge Bikova er det en utbredt misoppfattelse at au pairer kommer kun for å jobbe og at den gamle ideen om kulturutveksling er mer eller mindre utdatert. Mens endel har et klart økonomisk insentiv for å reise, var flere av hennes filippinske informanter imidlertid genuint interessert i Norge.

– Noen av mine informanter ønsket å komme til Norge for å oppleve velferdsstaten, og norsk likestilling som de hadde hørt så mye om, på nært hold. Dette gjaldt særlig de av informantene som hadde utdannelse, og som hadde lest om Norge gjennom studier på universitet eller høyskole.

Bikova forteller at for dem fremsto Norge fremsto som veldig eksotisk, og de ønsket å observere den kjente likestillingspolitikken på nært hold, i norske hjem.

Det stenger ute folk som er interessert i Norge og norske verdier.

– Foreldre til au pairer i litt mer velstående familier syntes det var stigmatiserende at deres døtre skulle reise til andre land for å gjøre andre folks husarbeid. For dem var det bedre å si at deres universitetsutdannede datter var på kulturutveksling. Jeg fant dermed at det var en sterk klassekomponent i den måten au pairene og deres familier beskrev au pairens motivasjon for å dra.

Bikova hevder at ikke alle au pairer kommer for pengenes skyld. Hun mener derfor det er feil å legge ned hele au pair-ordningen slik LO og flere politiske partier nå ønsker.

– Det stenger ute folk som er interessert i Norge og norske verdier. Jeg hadde blant annet en informant som var særlig interessert i skandinavisk pedagogikk og barneoppdragelse, og hun har siden brukt erfaringene fra tiden som au pair i sin egen arbeidskarriere på Filippinene.

Trakassering og regelbrudd

Selv om historier om familier som utnytter au pairene sine er mange, forteller Bikova at flere av hennes informanter var veldig fornøyde med vertsfamiliene sine, og følte de ble behandlet bra.

– Jeg forklarer disse positive erfaringene med at mange vertsfamilier i Norge er opptatt av å ikke fremstå som folk som misbruker ordningen. Mange familier ønsker å overholde arbeidsavtalen og oppfordrer au pairen til å dra ut og være sosiale og vil at overtidsarbeid skal kompenseres.

Bergstø hevder imidlertid man må differensiere mellom au pairenes intensjon og den faktiske realiteten i Norge.


Kirsti Bergstø er Stortingspolitiker i SV. Foto: Stortinget/Terje Heiestad

– Selv om mange au pairer kommer med et genuint ønske om å oppleve norsk kultur og familieliv kommer man ikke unna at mange får erfaringer de skulle vært foruten eller at deres arbeidskraft misbrukes når de kommer hit, sier hun.

– Jeg har selv blitt kontaktet av au pairer som forteller at de er blitt beskyldt for å ta ting, har opplevd seksuelle tilnærmelser eller regelrett trakassering eller at de har blitt avkrevd en arbeidsmengde som de ikke har akseptert på forhånd.

Hun mener derfor den politiske debatten handler om noe annet enn det Bikovas forskning viser.

– Når vi diskuterer rammene for au pair-ordningen er det interessant å legge merke til at få, hvis noen, snakker om det som er hensikten med ordningen, nemlig kulturell utveksling. Det er imidlertid mange som peker på at man ved en avvikling vil risikere sosial dumping. Jeg tenker at dette er betegnende for hva denne debatten egentlig handler om.

I Bikovas avhandling kommer det frem at familien ses på som en av hovedarenaene for dyrkingen av egalitære verdier i det norske samfunnet. Noen av hennes informanter ønsket nettopp derfor å jobbe i Norge for å oppleve norsk likestilling på godt og vondt.

Noen au pairer bemerket at mennene i enkelte familier gjør veldig lite husarbeid.

Bikova påpeker imidlertid selv det paradoksale i at au pairers arbeid ofte er det som gjør det likestilte samlivet i norske familier mulig.

– Au pairene gjør unna den jobben som gjør at begge foreldre i husholdningen kan ha en fulltidsjobb. Noen au pairer bemerket at mennene i enkelte familier gjør veldig lite husarbeid, og at det som regel er vertsmoren som har hovedansvar for å gi au pairen arbeidsoppgaver. En del au pairer er overrasket over hvor tradisjonelle norske hjem er. Graden av kvinners økonomiske likestilling og selvstendighet, og måten familieøkonomien er organisert på, er likevel nytt for dem.

Les også: Ser på au pair-ordninga som u-hjelp

Ressurssterke au pairer

Bergstø mener debatten om au pair-ordningen handler om global rettighetskamp.

– Vi har ikke kjempet for likestilling her hjemme over så lang tid for så å importere kvinner som skal gjøre jobben vi som norske kvinner ikke gidder. Derfor må vi kjempe mot den formen for utnyttelse som vi ser finner sted innenfor au pair-ordningen. Når kvinner hentes til Norge som underbetalte hushjelper ser vi hvordan kjønn og klasse settes i sammenheng.

Bikova håper imidlertid at avhandlingen hennes kan være med på å nyansere debatten om au pair-ordningen.

– Debatten er preget av tilfeller hvor au pairer er blitt utnyttet, men for noen fungerer ordningen fint. Ofte er au pairer også fremstilt som ressurssvake, mens jeg ønsker å bidra med et mer nyansert bilde av hvem disse kvinnene som kommer til Norge er. Ofte er de like ressurssterke som vertsfamiliene sine.