Hvordan skal Forskningsrådet integrere kjønn i all forskning?

Debatt

Hvordan skal Forskningsrådet integrere kjønn i all forskning?

Kjønnsperspektiver skal inn i alle Forskningsråd-programmer. Fire senterledere spør: Hvordan skal dette gå til?
Ann Therese Lotherington, Anne-Jorunn Berg, Christine Jacobsen og Merete Lie

Debattinnlegget ble først publisert hos Forskerforum.

I Forskningsrådets strategi for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning fra 2013 er et av hovedpoengene at alle relevante forskningsområder skal ha kjønnsperspektiver integrert i sine programmer og satsinger. Spørsmålet nå er hvordan vi kan få til dette: Hvordan kan strategien omsettes til praksis? Og her vil selvsagt vi som kjønnsforskere gjerne bidra.

Forskningsrådets ambisjon er ikke bare nasjonal, NFR sikter mot å være ledende på integreringsarbeid også internasjonalt. For oss som kjønnsforskere er dette en spennende utvikling. Her spør vi hvilken rolle den nasjonale kjønnsforskningsekspertisen kan spille i arbeidet med iverksetting av strategien.

Kvinne- og kjønnsforskningssenterne ved fire av landets universiteter, som vi representerer, har gjennom flere tiår utviklet kompetanse nettopp når det gjelder kjønnsperspektiver i forskning.

Kjønnsforskning drives ikke bare ved kjønnsforskningssentrene eller ved universitetene, men også i instituttsektoren og ved høyskolene. Kjønnsforskningsfeltet i Norge holder høy vitenskapelig standard, er tverrfaglig og internasjonalt orientert. Sentrene har unik forskningsbasert kunnskap som gjør oss godt rustet til å bidra med kvalifiserte innspill.

I tilsvarende integreringsprosesser, for eksempel Integration of Women/Gender in Development (WID/GAD) og integrering av kvinner i norsk distriktspolitikk, som noen av oss har studert inngående, viser resultatene at vi må ha svar på tre grunnleggende spørsmål for å komme videre i dette arbeidet:

Hva skal integreres?

Hvordan skal det gjøres?

Hvem skal gjøre det?

Det er disse spørsmålene også Forskningsrådet leter etter svar på. Ingen av dem har i dag lett tilgjengelige eller entydige svar. Tvert imot, det er krevende spørsmål hvis svar må jobbes fram, gjerne i dialog. Våre forslag er en begynnelse.

Hva skal integreres?

Forskningsrådets strategi handler både om integrering av kvinner for dermed å sikre kjønnsbalanse i forskning, og integrering av kjønnsperspektiver i forskning for å heve forskningens kvalitet. Mens det første er – eller burde være – enkelt, er det andre komplisert.

Videre er det ikke gitt at det ene fører til det andre. Oppmerksomheten må derfor først og fremst rettes mot det kompliserte.

Kanskje er det nettopp som Elisabeth Ljunggren sier til Kilden kjønnsforskning.no 23.06.2015 at det først og fremst må «utvikles tydelige retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv kan være». Her har vi mye å bidra med.

Samtidig er det viktig å huske på at reell integrering betyr at det gjeldende må endres, og at endring alltid vil bli møtt med motstand. Iverksettingsprosessen må derfor også forstå og forholde seg aktivt til ulike typer motstand.

Hvordan kan det gjøres?

Det er nødvendig å ha en grunnleggende kjønnsforskningskompetanse som basis for integreringsarbeidet. Denne kompetansen må hele tiden vedlikeholdes og videreutvikles.

De norske kjønnsforskningsmiljøene har i innspill til Forskningsrådet kommet med konkrete forslag til hvordan dette kan gjøres. Vi har foreslått at NFR etablerer en Nasjonal infrastruktur for kjønnsforskning og integrering av kjønnsperspektiver i forskning, med følgende fem komponenter:

  • Kjønnsperspektiver sikres innenfor forskningsprogrammene gjennom at en viss prosentandel av de utlyste midlene settes av til egne kjønnsforskningsprosjekter og/eller integrerte komponenter i prosjektene.
  • Personer med kjønnsforskningskompetanse deltar i utarbeidingen av programnotat og programplaner.
  • Kjønnsforskningskompetanse sikres i programkomitéene gjennom komiteenes sammensetning og generell kompetanseheving.
  • En felles arena med ressurser til nettverksarbeid og faglige møteplasser etableres for dem som jobber med kjønnsperspektiver på tvers av programmene. Dette for å ivareta NFRs ansvar for grunnleggende kjønnsforskning.
  • Det settes av administrative ressurser til å vedlikeholde infrastrukturen på sikt.

Hvem skal gjøre det?

Vellykket integrering skjer ikke av seg selv. Det forutsetter at noen har ansvar for det og at det stimuleres til et bredt engasjement blant forskere og forskningsadministratorer/forvaltere for øvrig.

På universitetene bør sentrene og andre tilsvarende enheter ha ansvar for å opprettholde og videreutvikle basiskompetansen, samt bistå fakulteter og institutter i integreringsarbeidet.

Forskningsrådet (og EU) bør sørge for at de som utvikler programmer og vurderer søknader, har den nødvendige kompetansen. Endelig må bevilgende myndigheter være sitt ansvar bevisst ved at det settes av midler som er tilstrekkelige til å gjennomføre disse tiltakene.

I et tidligere intervju med Kilden kjønnsforskning.no ba divisjonsdirektør Simonsen kjønnsforskningsmiljøene om å være litt frampå overfor Forskningsrådet, og ikke bare vente på en invitasjon (Kilden kjønnsforskning.no 23.06.2015). Vi har nå vært litt frampå overfor Forskingsrådet og svart på utfordringen.

Simonsen har også uttrykt en forventning om at det i framtiden vil komme perspektiver og ideer fra helt andre hold enn kjønnsforskningsmiljøene. Vi håper dette betyr i samarbeid med oss.

Kjønnsforskningen har ligget i front når det gjelder utvikling av tverrfaglig forskning. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å lykkes, og å utvikle forskningsperspektiver på tvers kan gi viktige nye impulser og lange steg framover. Vår erfaring er imidlertid at kjønnsperspektiver ikke kommer av seg selv, men at man må arbeide møysommelig både teoretisk, metodisk og systematisk for å utvikle og integrere dem.

Og her er vi på tilbudssiden.

 

Kjønnsforskning.no har skrevet flere saker om Forskningsrådets nye policy på integrering av kjønn i forskning. Les mer i sakene

– For mye fokus på kjønnsforskjeller

– Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn

Mainstreaming skaper debatt