‒ For mye fokus på kjønnsforskjeller

‒ For mye fokus på kjønnsforskjeller

Forskningsrådet må gi kjønnsforskerne en mer sentral plass i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i all forskning, mener Fredrik Bondestam fra svenske Genussekretariatet.

Flere kjønnsforskere syntes det var mye fokus på kjønnsforskjeller til fordel for andre kjønnsperspektiver på Forskningsrådets første tiltak for å mainstreaming av kjønn i forskning. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

‒ I Norge får ikke kjønnsforskerne være med og definere hva kjønnsforskning er, sa Fredrik Bondestam, forskningskoordinator ved svenske Genussekretariatet.

‒ Forskningsrådet risikerer at spørsmål om kjønn og makt forsvinner ut døra, så står man igjen og teller kvinner og menn. Dere risikerer at dere går glipp av den verdien og innsikten som feministisk vitenskapsteori kan bidra med.

Første tiltak på kjønnsperspektiver

Bondestam var invitert til å sitte i et panel under første halvdag av konferansen EnGendering Excellence, arrangert av Forskningsrådet og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, (Kif-komiteen). Temaet var hvordan og hvorfor kjønnsperspektiver er viktig i forskning.

I 2012 avsluttet Forskningsrådet sitt grunnforskningsprogram for kjønnsforskning, og i 2013 kom den nye strategien om kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Strategien gjelder fram til 2017.

Kilden skrev i november 2014 om at Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn, og at det ikke var klart hvordan strategien om å inkludere kjønnsperspektiver i all forskning skulle iverksettes. Konferansen EnGendering Excellence er det første tiltaket Forskningsrådet har satt i verk på feltet.

Les også: ‒ Forskningsrådet mangler kompetanse på kjønn

Vet ikke hva kjønnsforskerne driver med

Bondestam er bekymret for effekten av Forskningsrådets strategi på kjønn, fordi han mener at norske kjønnsforskere ikke har en sentral plass i diskusjonene på feltet.  


Fredrik Bondestam mener Forskningsrådet må passe på så ikke maktkritiske perspektiver forsvinner ut døra i sine tiltak for å integrere kjønnsperspektiver i all forskning der det er relevant. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

‒ I policyen de har utviklet, der det for øvrig står mye fint og bra, listes det opp 13 tiltak. Bare ett av disse handler om norske kjønnsforskere, og dette punktet går ut på å finne ut hva de driver med.

Tiltaket Bondestam sikter til, på side 11 i policyen, sier at «Forskningsrådet vil: evaluere kapasitet og kvalitet på kjønnsforskningsfeltet med sikte på å utvikle fagfeltet».

I Sverige er kjønnsforskning, genusvetenskap, å anse for et eget fag, på linje med sosiologi og psykologi. Og til tross for at genusforskning ikke har vært nevnt i forskningsmeldingene som har kommet under åtte år med borgerlig regjering, står faget sterkt. Også innen det svenske forskningsrådet. 

‒ Det svenske forskningsrådet, Vetenskapsrådet, har vært en garanti for at svensk kjønnsforskning har hatt bra, eller i hvert fall ok vilkår. Og de har tradisjon med å ta inn kjønnsforskerne i arbeidet med å utvikle politikk og utredninger på feltet, sa Bondestam.

Etterlyser bredere kjønnsperspektiv

Store, internasjonale forskerstjerner var trekkplaster på konferansen. Langt de fleste av innleggene handlet først og fremst om å forske på forskjeller mellom menn og kvinner.

Dette reagerte flere av de norske kjønnsforskerne på. Det holder ikke å forske på forskjeller mellom kjønnene. Det må bredere og mer kritiske kjønnsperspektiver til, var beskjeden til Forskningsrådet.

‒ Å være kritisk og tverrfaglig gjør også at forskning blir kvalitetsmessig bedre. Det kan også være med å redde liv, om enn på en mindre direkte måte enn noe av den medisinske forskningen vi blir presentert for på denne konferansen. Kjønnsperspektiver kan bidra til at man stiller mer grunnleggende spørsmål, og mer kritiske spørsmål, som gir ny og viktig kunnskap, uttalte lederen for Forening for kjønnsforskning, Kari Nyheim Solbrække.

‒ Styrken til norsk kjønnsforskning er at den er kritisk og tverrfaglig, og den har i stor grad bidratt til utvikling og demokratisering av det norske samfunnet de siste tiårene.

Ikke enig i kritikken

Curt Rice, leder for Kif-komiteen og en av arrangørene av konferansen, er ikke enig i kritikken.

‒ Her er det gunstig å skille mellom sex og gender, vi sliter med å få til det på norsk. Vi snakket om biologiske forskjeller i hjerteinfarkt, men også mer kulturbaserte temaer, som forskjeller i hvordan man snakker om sin egen helse, terskel for å gå til legen og den slags. Innlegget om klima handlet i stor grad om gender, fremfor sex, det vil si kulturelle mønster, sier Rice. 

‒ Hensikten med konferansen var uansett å vise at kjønnsperspektiver er viktig i mange forskningsområder. Det syns jeg vi fikk til.

Les også: ‒ Latskap å bare forske på hannmus

– Konferansen traff mål

Jesper Simonsen er divisjonsdirektør for samfunn og helse i Forskningsrådet, og har ansvaret for implementering av strategien på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning.

Han mener konferansen traff de som ikke er vant til å tenke kjønn i forskningen sin.

‒ Innledningene fungerte som øyeåpner for mange. Sånn sett traff vi målet med konferansen, som var å vise at kjønnsperspektiver har betydning på langt flere forskningsområder enn mange er klar over. Det jeg hørte fra folk som ikke jobber med kjønnsperspektiver til daglig er at de opplevde det litt sånn “wow - kan det være sånn!”

Samtidig mener han det var mange som burde meldt seg på konferansen, som bør inkludere kjønn i sin forskning, som ikke var til stede. Simonsen var for eksempel ikke særlig fornøyd med kjønnsbalansen – publikum bestod overveldende av kvinner.


Jesper Simonsen, Divisjonsdirektør Divisjon for helse og samfunn i Forskningsrådet, og Lise Christensen, spesialrådgiver med ansvar for kjønn i Forskningsrådet. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Kjønnsforskning fra en annen vinkel

På spørsmål om hvorfor det ikke var plass til kritiske kjønnsperspektiver på konferansen svarer Simonsen at dette ikke var formålet denne gangen.

‒ Jeg hørte at noen savnet andre, mer samfunnsvitenskapelige eller humanistiske perspektiver på kjønn. Men jeg er ikke helt enig i den kritikken, å gå i dybden på det var ikke intensjonen med konferansen.

‒ Jeg mener konferansen tok opp sentrale temaer i kjønnsforskningen, men fra en annen vinkel. Når Jeffrey Mogil fra Canada forteller at 70 prosent av de som har kroniske smerter er kvinner, men at vi likevel forsker mer på menn, så sier jo også dette noe om maktforhold i forskningen og i samfunnet.

‒ Kjønnsforskerne må være mer frampå

‒ Hvorfor valgte dere å ikke inkludere noen norske forskere som innledere på konferansens hoveddag?

‒ Vi ønsket å bringe innledere til det norske publikummet som ikke har vært her før. Det var også et poeng å bringe inn folk som regnes for å være toppforskere innenfor sine fagfelt, ikke bare innen forskning på kjønn.

‒Hva tenker du om kritikken fra Fredrik Bondestam om at Forskningsrådet ikke har vært flinke nok til å inkludere kjønnsforskere i arbeidet med integrering av kjønnsperspektiver i forskning?

‒ Det er veldig verdifullt det norske kjønnsforskere, eller de som kaller seg kjønnsforskere, har å bidra med. Men jeg tror perspektiver og ideer vil komme fra mange hold i framtida. Og det vil være utfordrende for kjønnsforskningen, hvis du kan kalle det for det. Det er jo et veldig diffust begrep.

‒ Bondestam sier at kjønnsforskerne ikke får være med og definere hva kjønnsforskning er i Norge. Stemmer det?

‒ Vi bruker ikke begrepet kjønnsforskning når vi snakker om det vi fremmer. Vi bruker begrepet forskning med kjønnsperspektiver. Alle får lov til å være med på det. Vi er interessert i å høre hva de som har tradisjon med å jobbe med kjønn sier, men ikke som en egen prosess, det er en del av de ulike aktivitetene vi har. Så må kjønnsforskerne være litt frempå overfor Forskningsrådet, og ikke bare vente på en invitasjon.

Henter inspirasjon fra EU

Det er mange som arbeider med kjønnsperspektiver på ulike områder i Forskningsrådet, men bare én person som har det som sin heltidsjobb å koordinere dette arbeidet. Det gjøres mye, ifølge Simonsen, men ting tar også tid. Og det er mye som skal gjøres.

‒ Vi bygger oss gradvis opp, er med i internasjonale nettverk, og følger med på hvordan EU-systemet og forskningsprogrammet Horisont 2020 jobber med integrering av kjønn i forskning.

Det neste tiltaket på kjønnsperspektiver i forskning vil bli det lenge varslede kompetansehevende kurset som skal legges ut på anbud. Dette går på å kurse egne ansatte, styrer og komiteer som vurderer søknader.

Forskningsrådet planlegger også en evaluering av feltet forskning med kjønnsperspektiver.

‒ Denne vil også inkludere annen forskning enn det man definerer som kjønnsforskning, men som inkluderer kjønn som perspektiv eller variabel, sier Simonsen. 

Etterlyser tydelige retningslinjer

Elisabeth Ljunggren, forsker ved Nordlandsforskning og medlem i Kif-komiteen, hadde følgende forslag til hvordan Forskningsrådet skal nå målet om kjønnsperspektiver i all forskning der dette er relevant:

For det første bør Forskningsrådet utvikle tydelige retningslinjer for hva et kjønnsperspektiv innebærer. Panelene som vurderer søknader vil da vite hva de skal se etter og hva som forventes av forskningen.

For det andre kan prosjekter med kjønnsperspektiv favoriseres.

For det tredje kan Forskningsrådet anbefale forskere å ta kontakt med norske kjønnsforskningsmiljøer dersom de ønsker hjelp til å implementere kjønnsperspektiver i søknadene sine.

‒ Gi avslag på søknader uten kjønnsperspektiv

Solbrække fra Forening for kjønnsforsking etterlyste i tillegg en innsats fra Forskningsrådet til å styrke infrastrukturen for kjønnsforskning i Norge. Det går for eksempel an å lyse ut stillinger for forskere med sterk kompetanse på kjønnsperspektiver ved fakulteter der dette perspektivet anses viktig, men står svakt. Solbrække er selv et eksempel på dette, i sin stilling som førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Curt Rice, leder for Kif-komiteen, mener det er på tide at Forskningsrådet gir avslag på et stort forskningsprosjekt fordi det ikke har inkludert et tilstrekkelig kjønnsperspektiv.

‒ Jeg oppfordrer dem til å gi avslag på det grunnlaget, hvis ikke søknaden oppfyller det kravet. Det vil sende et tydelig signal om at de mener alvor.