Fleksibilitet ødelegger fedrekvoten

Fleksibilitet ødelegger fedrekvoten

Dagens fedrekvoteordning er så fleksibel at det går utover kontakten mellom far og barn og likestillingen mellom far og mor, ifølge ny forskning.
Fedre som tar ut deltidspermisjon føler at de verken gjør en god jobb på borte- eller hjemmebane.

‒ Man tror gjerne at flere valg fører til bedre valg, sier Elin Kvande, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

‒ Men fedrene forteller om stress forbundet med det å skulle snekre sammen den optimale bruken av fedrekvoten. Og det er jobben som vinner på det, ikke familien. 

Fleksibiliteten i fedrekvoten ble innført i 2007. Fra å ha vært permisjon man måtte ta ut sammenhengende i fulltid, ga den nye ordningen tilsynelatende endeløse kombinasjonsmuligheter.

De i dag 14 ukene med fedrekvote må tas ut i løpet av tre år, men kan fordeles på disse tre årene som far selv ønsker. Permisjonen kan utsettes, deles opp og tas mens mor er på ferie. Far kan jobbe deltid, ta permisjon en dag i uka eller noen timer hver dag.

Ifølge NAV valgte 23 prosent av fedrene med rett til foreldrepenger gradert uttak av permisjon i 2012.

Fraværende permisjonspappa

Kvande er sammen med Berit Brandth, også professor i sosiologi ved NTNU, aktuell som redaktør for boka Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten.

Effekten av den fleksible fedrekvoteordningen har de to studert ved å intervjue 33 fedre som fikk barn etter at permisjonen ble utvidet til ti uker i 2009 og 12 uker i 2011. 20 av mennene hadde brukt fleksibelt uttak av fedrekvoten sin. 

‒ Det har vært mye fokus på likestilling og arbeidsliv som hovedgrunn for kvoten, men en annen viktig intensjon bak fedrekvoten er å skape nærværende fedre, sier Kvande.

‒ Vår studie viser at fedre som benyttet seg av fleksibiliteten og utsatte eller tok deltidspermisjon, ikke følte at de mestret farsrollen og ikke fikk god kontakt med barnet. Annen forskning viser at det er når du er hjemme alene med barnet og har hovedansvaret at du lærer barnet å kjenne og utvikler omsorgskompetanse. Dette forstyrres hvis far stadig vekk må gå på jobb.

Jobben vinner  

Hovedmotivasjonen til samtlige menn som valgte gradert permisjon var å ikke miste kontakten med jobben. Å ta deltidspermisjon skulle la dem både jobbe og være hjemme med barn. Erfaringene deres tilsier at kombinasjonen ikke fungerte. «Det funka overhodet ikke, det var en fryktelig lærdom», oppsummerte en far.

Å sette grenser mellom arbeidet og privatlivet var i praksis nesten umulig. Mennene ble oppringt fra kunder også på de dagene i uka da de var hjemme på permisjon, de omrokerte permisjonsdager til fordel for viktige møter på jobb, og følte generelt at de verken gjorde en god jobb på hjemme- eller bortebane.

En av mennene fikk en ny lederstilling i løpet av den graderte permisjonen, som i praksis spiste opp den tiden han egentlig skulle ta ut som fedrekvote.   

‒ Fleksibiliteten blir en invitasjon til forhandling med arbeidsgiver, sier Kvande.

‒ Og for dem er det jo en gavepakke. Erfaringen med deltidsarbeid er at folk som regel gjør mye mer arbeid enn den prosenten de er ansatt for å gjøre, og det viser også vår studie.


Elin Kvande har forsket på fedrekvoten i 20 år. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

En standard og en skreddersøm  

Fleksibiliteten funket bra for noen av fedrene. Menn som var selvstendig næringsdrivende eller jobbet turnus satte for eksempel pris på å kunne jobbe deltid. I ett tilfelle var det mor som ønsket at far skulle ta ut deltidspermisjon, slik at hun kunne gå gradvis tilbake til jobben etter å ha vært hjemme.

‒ Det kan absolutt være en måte for en del fedre med spesiell arbeidssituasjon å få vært sammen med barna sine. Og det skal vi ikke underslå, sier Kvande.

‒ Men jeg vil sitere en av fedrene som ble intervjuet. Han sa at NAV-systemet bør anbefale et standardisert løp, og kun i spesielle tilfeller anbefale skreddersøm. Man bør tilby fleksibilitet, men samtidig gjøre oppmerksom på problemene forbundet med det.

Tøffe kår og feriekvote

Mennene som valgte å utsette permisjonen var fornøyde med sine valg. Noen av dem syntes rett og slett ikke det var så veldig givende å være sammen med barna da de var så små at de ikke kunne prate og bare trengte bleieskift og søvn. Enkelte opplevde spedbarnsperioden som altfor tøff, og fedrekvoten som lang.

«Det er veldig vanskelig, det er ikke så morsomt egentlig, for å være helt ærlig», fortalte en av fedrene, som tok ut en dag permisjon i uka.

«Det å ha småbarn er krevende, det er veldig vanskelig, ikke sant. Du kan ikke snu deg, du kan ikke gå på do nærmest uten at barnet følger deg. Eller hvis du snur deg, så har barnet tatt en kniv, det er liksom…det er så tøft!»

Andre syntes det var glimrende å ta ut fedrekvote samtidig som mor hadde ferie.

‒ Vi ble forbauset over at det var såpass mange som gjorde dette, sier Kvande, som har forsket på ordningen siden de første ukene ble innført i 1993.

‒ Vi trodde ut i fra våre gamle undersøkelser at det ikke var så utbredt, men det er i ferd med å sette seg som en vanlig praksis. Det er ikke noe flertallet gjør, men det har blitt utbredt.


Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten av Berit Brandth og Elin Kvande oppsummerer forskningen og erfaringene med fedrekvoten i løpet av de 20 årene ordningen har eksistert.

Mamma fikser  

Det er ikke bare kontakten med barnet som lider under den fleksible fedrekvoten. Når far ikke tar full omsorg, er det mor som må steppe inn.

Og blant de fedrene som ønsket å utsette kvoten til barna var eldre, eller ta kvoten som ferie, ble det tydelig at hverdagslig omsorg for barnet ikke var målet med permisjonen. Personlig utvikling og egen berikelse sto i fokus.

‒ Når fedrekvoten blir fridager sammen med barnet sitt i stedet for løpende omsorg i hverdagslivet, så er det noen andre som må ta ansvar for den omsorgen. I en sånn situasjon får permisjonen lite innvirkning på likestillingen mellom mor og far, sier Kvande.

‒ Det er noe paradoksalt i at man er så opptatt av fedrenes valgfrihet og fleksibilitet. Valgfrihet for far betyr ofte manglende fleksibilitet for mor.

Varsko!  

Flere av fedrene Kvande har intervjuet sier at dersom de kunne velge igjen, ville de valgt å ta ut full permisjon i stedet for en stykkevis og delt løsning.

‒ Vi karakteriserer dagens ordning som et fleksibilitetstyranni, sier professoren.

‒ Det er et mylder av løsninger og tilpasninger som ikke nødvendigvis rimer med intensjonen bak fedrekvoten. Kanskje dette er en trend som ikke er udelt positiv, som kan åpne for en utvanning. Vi skal ikke utse dommen enda, men vi roper et varsko og sier at her må vi være klar over hva som kan skje.

Suksesshistorien

Til tross for problemene, omtaler Kvande og Brandths bok fedrekvoten som en suksess. En kontroversiell og omdebattert sådan, men med god effekt og god oppslutning blant det norske folk.

‒ Det vi ser har skjedd i løpet av disse 20 årene er at fedrekvoten har blitt normalisert i arbeidslivet. Det er helt legitimt og vanlig å ta ut permisjon. At det er normalt at fedre er borte fra jobb i forbindelse med barn, er viktig for at mødre og fedre skal bli behandlet likt i arbeidslivet.

I boken om fedrekvoten presenteres også forskning som viser at menn som er hjemme med barn tar mer ansvar for husarbeidet.

Det er altså ikke gitt at fedrekvoten fører til likestilling, men at den delvis har gjort og gjør det mener Kvande det er grunnlag for å slå fast. Fjerner man fedrekvoten frykter hun at utviklingen raskt reverseres.