Utlandsadopterte opplever ofte rasisme

Utlandsadopterte opplever ofte rasisme

Isabel er norsk, men adoptert fra Latin-Amerika. Når hun er sammen med sin norskfødte mann på fest tror andre gjester at mannen hennes har «importert» henne fra Thailand.

I Norge er «thaikvinne» en stereotypi som er både rasialisert, kjønna og seksualisert på en gang, ifølge forskeren Yan Zhao. (Ill. iStockphoto)

Når jeg er på kjøpesentre følger sikkerhetsvaktene etter meg for å forsikre seg om at jeg ikke stjeler. Jeg må huske på å få med kvitteringer for det jeg kjøper i tilfelle jeg blir stoppet og sjekket av sikkerhetsvaktene. Mange mennesker som mannen min og jeg har møtt på fest tror at mannen min har «importert» meg fra Thailand. Eldre mennesker sender meg mistenksomme blikk når jeg handler i butikken. (Isabel, adoptert fra Latin-Amerika. Vår oversettelse.)

Isabel er en av informantene i Yan Zhaos ferske doktorgradsavhandling, som handler om norske utlandsadoptertes identitetsarbeid og forhold til «norskhet». Zhao har blant annet utforska betydningen av utseende, «rase» og kjønn.

I studien har hun intervjuet 14 personer som er adoptert fra utlandet og vokst opp i en norsk familie. Informantene forteller historier om en rasisme der kroppen er åsted for diskriminering både på grunnlag av «rase» og kjønn. Zhao mener «rase» og kjønn er så tett forbundet at de er vanskelig å skille fra hverandre.

Rasialisering med og uten kjønn

Begrepet rasialisering brukes for å beskrive hvordan «rase» skapes, opprettholdes og endres.

- Rasialisering forstås ofte som å skape to motsatte kategorier, hvit og ikke-hvit, men i mitt datamateriale finner jeg at man kan bli rasialisert på mange forskjellige måter, forteller Zhao.

- Når Isabel handler på butikken får hun stygge blikk av eldre mennesker, og hvis de ser at hun har flere varer i handlekurven enn dem, oppfatter hun at de ser på henne som en innvandrer som snylter på velferdsstaten og utnytter nordmenn, sier Zhao.

Dette eksemplet illustrerer rasialisering uten at kategorien kjønn nødvendigvis gjøres relevant. Zhao mener dette kan forklares blant annet med hvilke andre aktører som er til stede, fordi dette bidrar til å definere situasjonen.

Den lille asiatiske mannen

- Erik er adoptert fra Korea, lav, og opplever høyden sin som noe negativt. For norske, hvite, lave menn blir imidlertid ikke høyde et problem på samme måte. De blir uansett oppfatta som norske – fordi de er hvite, hevder forskeren. 

Det er altså kombinasjonen av forskjellene i høyde, hudfarge og kjønn som gjør Erik annerledes.

- Erik beskrev seg selv som «den lille, asiatiske mannen i det store, hvite Norge». Han skaper dermed en kroppsliggjort kontrast mellom seg selv og «det norske». Jeg ser på kroppen som et sted der kategorier som kjønn og «rase» gjøres, men hvilke kategorier som blir relevante, avhenger av situasjonen, forklarer Zhao.

Lykkelig lik

- Erik fortalte om sitt besøk i fødelandet Korea, hvor han opplevde det han beskrev som ei kroppslig forandring. Han ble lykkeligere fordi han var lik folk rundt seg og utseende ikke lenger var relevant. Erik følte seg hjemme i en kontekst som for han egentlig var helt fremmed – han følte seg hjemme til tross for at han straks ble en fremmed når noen prata koreansk til han. Han forklarte denne kroppslige forandringen som biologisk fundert, sier Zhao.


Yan Zhao. (Foto: Johanne Hansen Kobberstad)

For forskeren betyr dette imidlertid ikke at man trenger å skille mellom det biologiske og det sosiale i analysen, verken med hensyn til kjønn eller «rase».

- Jeg mener det er mulig å overskride et slikt skille mellom det sosiale og det biologiske, ved å studere kjønn og «rase» som sosiale fenomen som spilles ut ved hjelp av kroppen, sier hun.

Å gjøre rase

I avhandlinga tar Zhao utgangspunkt i rasialisering som en gjøringsprosess, noe som skapes gjennom sosial samhandling. «Rase» er ikke noe man har, men noe som skapes i møte med andre. Når ikke-hvite adopterte oppfattes som ikke-norske basert på utseende, blir de rasialisert og ekskludert fra den hvite, norske majoriteten.

- Der hvor «rase» ble gjort, det vil si når mine informanter forklarte hvordan de opplevde rasisme, fant jeg ofte kjønn. Dermed ble det klart at man ikke bare kan studere «rase» uten tanke for kjønn, ettersom disse er tett sammenvevd. Interseksjonalitet er dermed et nyttig grep for å undersøke denne sammenvevinga, framholder Zhao.

Interseksjonalitet er et begrep som fanger opp de strukturelle og dynamiske konsekvensene av samhandling mellom to eller flere typer underordning; hvordan rase, patriarkat, klasseundertrykking og annen undertrykking sammen bestemmer din posisjon.

Norsk og likestilt

Yan Zhao er inspirert av kjønnsforskeren Judith Butler i sin analyse. For Zhao kan både «rase» og kjønn studeres som noe kroppsliggjort (embodied) som spilles ut (is performed) i sosial samhandling.

- Da jeg intervjua Yvonne, adoptert fra Vietnam, framsto hun først som ei sjølstendig, utadvendt, norsk kvinne, som markerte avstand til asiatiske kvinner. Hun uttrykte tilhørighet til norsk likestilling, og sa at hun ønsket seg en norsk, hvit mann fordi likestilling da vil være mer akseptert av begge parter.

Asiatisk og sjenert

Da Zhao spurte Yvonne om hun hadde opplevd problemer fordi hun ser annerledes ut eller fordi hun er adoptert, ble hun plutselig sjenert og fortalte om sitt problem med å få kjæreste. I motsetning til andre klassevenninner hadde Yvonne aldri hatt kjæreste, og hun beskrev seg sjøl som veldig sjenert i forhold til gutter hun likte.

- Yvonne refererte til romantiske, asiatiske filmer og bøker hvor kvinner er passive og mennene tar initiativet. Hun plasserte seg sjøl i en asiatisk kvinnekropp ved å relatere egen sjenanse til sin vietnamesiske bakgrunn og «asiatisk kultur». Når hun plutselig ble sjenert, så jeg nettopp dét at hun brukte kroppen for å vise meg hva ei asiatisk kvinne «er», forklarer Zhao.

Sosiologen understreker at betydningen av kjønn og «rase» varierer, og ikke trenger å være konsistent, men kan være motsetningsfylt. Slik gikk denne informanten fra å være «norsk kvinne» til «asiatisk kvinne» i løpet av tida intervjuet varte.

Annerledes = muslim

Flere av Zhaos adopterte informanter har feilaktig blitt oppfattet som muslimer. Hun mener at de lett blir kategorisert som muslimer (ergo ikke-norske) simpelthen fordi de ser annerledes ut.

- En av mine kvinnelige informanter fortalte at hun ble oppfatta som muslim, og samtidig som undertrykka. Det var viktig for henne å kommunisere avstand til dette. Når hun snakker på offentlige steder er hun bevisst på å motsi menn, for å synliggjøre tilhørighet til norske kvinner. Slik viser hun sin norskhet.

Informanten Christian ble mobba og kalt muslim da han var liten, til tross for at han var adoptert fra et latinamerikansk land og ikke var muslim. Ifølge han ble alle med svart hår, lys hud og store øyne stemplet som muslimer.

- Etter puberteten endra dette seg for Christian. I mitt intervju med han beskrev han seg sjøl som «Ricky Martin», og populær blant jentene, forteller Zhao.

Denne beskrivelsen vitner om en positiv stereotypi av latinomannen som kontrast til den negative stereotypien av den muslimske mannen, og eksemplifiserer hvordan kombinasjonen av kjønn og «rase» kan virke på diametralt motsatte måter.

Privilegert majoritet

I Norge er «thaikvinne» en stereotypi som er både rasialisert, kjønna og seksualisert på en gang, ifølge Zhao.

- For mange nordmenn oppfattes det å være gift med ei thailandsk kvinne som prostitusjon. Det gjelder ikke bare thaikvinner, men også kvinner fra Russland og Polen, og – som Isabels historie viser – kvinner fra Latin-Amerika.

Forskeren forklarer at metaforen «thaikvinne» forteller mye om hvem som inkluderes i «det norske vi». Kvinner fra Russland og Polen er hvite, men de kan likevel oppfattes som «thaikvinna», kvinner som norske menn har «importert» til Norge med seksuelle hensikter.

- Rasialisering handler altså ikke bare om hvithet, men om en privilegert majoritetsposisjon, fastslår Zhao.

Den nyslåtte doktoren konstaterer at «thaikvinnene» ikke blir inkludert i den norske majoriteten – «det norske vi» – og at de diskrimineres på bakgrunn av ei blanding av både kjønn og «rase».

Les også: Den norske skolen reproduserer rasisme og kjønnsstereotypier