Soldaten som overgriper

Soldaten som overgriper

I krig kan soldater forfalle til barbarer. Dommene til straffedømte for seksuelle overgrep i Bosnia-krigen gir innsikt i mekanismene.

Mer om Krig
SOLDIER BEHAVIOUR: A large number of civilian women and men were victims of sexual violence during the civil war in Bosnia. The behaviour of soldiers has been studied as part of a postdoctoral project under the Programme for Gender Research. (Illustration photo: www.colourbox.com)

Den internasjonale krigsdomstolen for tidligere Jugoslavia er den første domstolen som systematisk har straffeforfulgt voldtekt i krig.

– Seksualisert vold i krig er kriminell adferd, men kan oppleves som akseptabel av soldater. Slike handlinger er da heller nesten aldri blitt straffet tidligere, sier Inger Skjelsbæk ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Hun har studert sakene til de domfelte soldatene.

Moralsk forfall

– Jeg bruker politisk psykologi for å forstå disse handlingene. Den skiller seg fra den kliniske psykologien ved at det ikke er individets avvikende adferd, men den avvikende situasjonen individet handler i som studeres. Jeg fokuserer derfor på individer i ekstreme situasjoner, som jo en krig er, sier Skjelsbæk.

Hun har tidligere studert ofrene for overgrep. For å få kunnskap om hvorfor seksualisert vold finner sted, og hva som skal til for å kunne forebygge det, trengs det kunnskap om overgriperne. Hennes opprinnelige plan var å intervjue de dømte, men det har ikke latt seg gjøre. Men dommene byr på et rikt kildemateriale.

– Dommene gir et nytt og nedslående bilde av soldater. Her er vi langt fra den ærverdige forsvareren av sitt eget land og folk. Soldatene fremstår som barbarer der det moralske og sivilisatoriske forfallet har vært totalt. Man kan lese ut en sterk indignasjon fra det internasjonale samfunnet i dommene fra krigen i Bosnia, sier Skjelsbæk.

Tre grupper av overgripere

Ut fra dommene skiller hun mellom tre typer overgripere i krig: den romantiske heltefiguren, den opportunistiske overgriperen og den angrende synder. Den første typen opplever ikke selv at han forgriper seg. Her blir ofrene holdt fanget og soldaten innleder det han ofte beskriver som et «kjærlighetsforhold».


Inger Skjelsbæk. (Foto: Kristin Engh Førde)

– Opportunistene i den andre gruppen benytter seg av situasjonen og innrømmer ofte ikke skyld etterpå. Dette er gjerne soldater som er fangevoktere i konsentrasjonsleire og som forgriper seg mot mange i ulike sammenhenger.

– Den siste gruppen angrer dypt på hva de har gjort og kan i ettertid ikke forstå at de har begått de ugjerningene de er dømt for, utdyper Skjelsbæk.

Nesten halvparten av de 161 sakene ved domstolen har involvert seksuell vold. 28 personer er dømt for dette, og 9 er dømt for å ha begått overgrepene selv.

Dette er ikke mange dommer når offisielle tall viser at minimum 11 000 personer ble utsatt for seksuelle overgrep i Bosnia. Blant ofrene finnes ikke bare kvinner, men også en stor gruppe menn.

Lære mer av tilfellet Bosnia

– Flertallet av de dømte er ikke dømt for selv å ha begått overgrep, men for å ha hatt en overordnet rolle der de burde ha kjent til det som skjedde og grepet inn. Jeg synes det er oppløftende at den militære ledelsen slik er blitt holdt ansvarlig for ugjerningene, sier Skjelsbæk.

– En lærdom vi kan trekke av krigen i Bosnia er at det må settes tydeligere krav til militær ledelse. Krig er en svært uoversiktlig situasjon. Det gjør det ekstra nødvendig å skille veldig klart mellom hva som er akseptable handlinger og hva som ikke er det i opplæringen av soldater.

– Seksuelle overgrep er uansett uakseptable kriminelle handlinger. I Bosnia ble soldatene overgripere i kraft av å være soldater, og de ble ikke lært opp til noe annet, sier Skjelsbæk.

Denne artikkelen sto på trykk i siste nummer av Forskning i februar 2013.