Sørlandskristne mest skeptiske

Sørlandskristne mest skeptiske

Kristne på Sørlandet er ikke bare mer skeptiske til likestilling enn ikke-kristne. De er også mer likestillingsskeptiske enn kristne i landet for øvrig.

I motsetning til Norge som helhet skjer det ingen sekularisering i Vest-Agder. (Illustrasjonfoto: www.colourbox.com)

– Vest-Agder har flere kristne enn landet forøvrig. Vi ser også at de kristne vestegdene er mer skeptiske til likestilling enn religiøst aktive andre steder i landet, fastslår sosiolog May-Linda Magnussen.

Sammen med Pål Repstad og Sivert Urstad har Magnussen tatt for seg tall fra to landsomfattende religionsundersøkelser som ble utført med ti års mellomrom, henholdsvis i 1998 og 2008. Disse statistiske undersøkelsene har gjort et ekstrautvalg i Vest-Agder, noe som gir statistisk holdbare data til å sammenligne dette fylket med landet som helhet. Funnene deres presenteres nå i en artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3-4/12.

– Vi vet at den religiøse aktiviteten er større i Agderfylkene enn i resten av landet. Og vi vet at regionen skårer lavt på en rekke likestillingsfaktorer, som kvinners tilknytning til arbeidsmarkedet og andelen barn i heldagsbarnehage, sier Magnussen.

Mindre skeptiske enn før

Magnussen understreker at hun ikke nødvendigvis mener at det at Sørlandet skårer dårlig på likestilling bare er et spørsmål om religion og kultur.

– I debatter lokalt hevdes det ofte at dette ikke handler om kultur og religion overhodet, men om personlige valg. Derfor syns vi det er veldig relevant å undersøke det kulturelle aspektet, og se om det har noe å si, sier hun.

Og forskerne fant altså at kultur, her i betydningen normer og tradisjoner i kristne miljøer, har betydning. Men de fant også at det er en utvikling i hvor mye religion har å si for holdninger til likestilling.

– Skepsisen til likestilling går tydelig ned – og slett ikke alle kristne vestegder er likestillingsmotstandere. Tvert om er flesteparten positive til likestilling. Men sammenhengen mellom religiøsitet og likestillingsskepsis er fortsatt tydelig i tallene fra 2008, sier Magnussen. 

Kjønn og alder mindre relevant

Ved å gjøre regresjonsanalyser, som gir mulighet til å si noe om hvilke faktorer som betyr mest for holdning til likestilling, har forskerne funnet at religion har veldig mye å si for holdningen til likestilling blant vestegdene.

Også kjønn og alder har betydning: Menn er mer skeptiske enn kvinner, og eldre personer er mer skeptiske enn yngre. Disse faktorene har imidlertid langt mindre effekt i undersøkelsen fra 2008 enn i 1998: Dagens menn, og den eldre generasjonen, er mindre skeptiske enn før.

– Det betyr at religiøs aktivitet i større grad blir stående alene igjen som avgjørende faktor for likestillingsholdninger. Dermed vokser betydningen av denne faktoren for likestillingsskepsisen, sier Magnussen. 

Hva med de andre?

Men kultur er jo ikke bare religion. Kanskje vest-Agder generelt skiller seg fra resten av landet når det gjelder likestilling?

– Vi tror jo ikke at gudstro i seg selv forårsaker likestillingsskepsis. Men i dette konkrete tilfellet er det sammenheng. Religiøst «passive» vestegder, altså de som ikke oppgir at de regelmessig går i kirka, er mye nærmere landsgjennomsnittet i sin holdning til likestilling, sier Magnussen.

– Det viser at det i dette tilfellet handler om at noen religiøse miljøer sosialiserer medlemmene til likestillingsskepsis.

Frikirkelige mer konservative

– På nasjonalt nivå ser vi tydelig at de som føler tilknytning til en frikirke er mer likestillingskonservative enn andre kristne. Utvalget i denne undersøkelsen er imidlertid ikke stort nok til at vi kan fastslå at denne sammenhengen også gjelder i Vest-Agder, selv om tallene peker i den retningen, sier Magnussen. 


May-Linda Magnussen. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

– Det vi derimot kan se, er at medlemstallet i frikirkene øker i Vest-Agder. Andelen med tilknytning til menighetsarbeid i statskirken er mer på stedet hvil . Frikirkene kan ses som en tydelig motkultur som stadig flere velger. Det er altså ikke bare noe som tiltrekker dem som har vokst opp med det, sier Magnussen.

Et annet eksempel på denne motkulturen er mammanettverket Tid for barn, som argumenterer for at mødre bør være hjemme.

– De er høylytt rasende på feminister, Audun Lysbakken og arbeidet for likestilt foreldreskap. Disse stemmene er tydelige i lokale medier og gjør mye ut av seg, og ser dermed mye mer utbredt ut enn hva som er tilfelle. Det står ikke i proporsjon til antallet kvinner som faktisk lever etter deres idealer, mener forskeren.

Stadig flere kvinner i arbeid

Når forskerne ser på statistikken, er det nemlig stadig færre kvinner som velger det livet mammanettverket er talerør for, nemlig å være hjemmeværende mor eller jobbe redusert.

– Vi har fortsatt mange deltidsarbeidende kvinner på Sørlandet, men kvinnene her nærmer seg landsgjennomsnittet. Arbeidstiden øker for norske kvinner, og den øker noe raskere på Sørlandet – sørlandskvinnene er derfor i ferd med å ta igjen noe av forskjellen til landsgjennomsnittet. Man snakker om at det er trendy å være hjemme med barn for høyt utdannede kvinner, men dette er et marginalt fenomen.

Religionsundersøkelsen forskerne har tatt for seg viser at de fleste sørlendinger er uenige i mammanettverkets holdning om at det er skadelig for barn å være i heltidsbarnehage.

– Men fordi de er så synlig framme i media, får de uforholdsmessig stor makt. Om ikke i den grad at de klarer å snu trenden med at sørlandske kvinner øker arbeidstiden sin, så i forhold til å gi fulltidsarbeidende kvinner dårlig samvittighet som mødre, sier Magnussen.

Ingen sekularisering på Sørlandet

Norge sekulariseres. Andelen religiøst aktive er fortsatt synkende, selv om forskjellen mellom 1998 og 2008 ikke er dramatisk. I Vest-Agder er andelen religiøst engasjerte derimot stabil.

– Kan du spekulere i hva dette skyldes?

– Sørlandet har en spesiell historie når det gjelder religion. Frikirkene har alltid vært store her, og disse griper gjerne sterkere inn i hverdagen enn statskirka gjør. De organiserer mange aktiviteter, og ikke bare andakter, men vanlige fritidsaktiviteter. De er flinke til å involvere barn, og organiserer kor og idrett. Det preger hverdagen til de involverte, de får et sterkt nettverk. Det kan bety at visse normer blir holdt i hevd.

– Historisk sett har kyststripa vært et område hvor menn var mye borte på sjøen, samtidig som det har vært hevdet at husholdningsøkonomien var forholdsvis god. Kvinnene trengte kanskje ikke å jobbe hardt for overlevelsen, og viet seg i stedet til husarbeid, barneomsorg og ikke minst organisasjonsvirksomhet – noe som ofte betydde engasjement for misjonsarbeid og avholdsbevegelse, sier Magnussen.

Flere stemmer i debatten

Spørsmålet om likestilling på Sørlandet vekker stort engasjement, noe Magnussen fikk oppleve da hun i 2005 leverte rapporten Arbeid ute og hjemme: Sørlandske mødres valg og vurderinger. Den sparket i gang en regional avisdebatt om morsrollen.

– Den gangen var de som mente at den gode mor er hjemmeværende eller i høyden deltidsansatt nesten de eneste som hørtes i debatten. Refrenget var at «vi har valgt dette selv, hva er galt med det?» I rapporten og i artikkelen i Tidsskrift for kjønnsforskning viser vi at det hver og en av oss velger «helt selvstendig» er kulturelt basert, i normer som i spesielt stor grad forvaltes og reproduseres av religiøse miljøer, sier Magnussen, og tilføyer:

– Samtidig ser vi at også de religiøse miljøene endrer seg. Andelen av likestillingsskeptikere krymper altså også i disse miljøene.

Siden 2005 har imidlertid en rekke nye stemmer kommet inn i debatten. 

– Mange samfunnsaktører synes regionens lave skåre på SSBs likestillingsindikatorer er pinlig og svekker omdømmet. Mange vil gjøre noe for å endre situasjonen. I likestillingsdiskusjoner i media kommer det nå også innspill fra kvinner som har fulltidsarbeid og som synes de er gode mødre likevel. Denne utviklingen viser hvor viktig det er å forske på holdninger til likestilling og til hvordan folk faktisk lever, og å formidle denne forskningen. På Sørlandet har likestillingsforskning gitt konkrete konsekvenser i form av omfattende offentlig debatt, avslutter Magnussen.