Med TV blir du til

Med TV blir du til

Hva betyr det at arbeiderklassens kvinner viser fram sine liv i detalj i reality-TV? Professor Beverley Skeggs forsker på hvordan klasse skapes gjennom TV-programmene.
Mer om Klasse
Mer om Media
 

– På dokusåpene blir folk med «feil» livsstil vist fram. Klasse handler ikke bare om økonomi, men det blir også skapt gjennom moral. Kvinner fra arbeiderklassen har alltid blitt fremstilt som umoralske og vulgære. Disse TV-programmene er det fremste eksemplet på å vise fram de som lever livene sine på «feil» måte. Slik får vi en ide om hva som er verdig og respektabelt, sier Beverley Skeggs, professor i sosiologi ved Goldsmith Collage. Professoren gjestet Norge i forbindelse med Senter for kvinne- og kjønnsforskning tjue års jubileum.


Professor Beverley Skeggs (foto: Hannah Helseth)

Klasse skapes

– Min måte å forstå og forske på kulturelle klasseskiller er en måte å tenke gjennom verdi, ikke som penger, men som hvem som blir gitt verdighet og hvem som får være respektabel, sier Skeggs. Hun er midt i et forskningsprosjekt om hvordan klasse skapes gjennom reality-TV. Hun har sett på førti ulike TV-serier som handler om å «bli ny» enten det gjelder mat, klær, oppdragelse av barn, samliv eller språk. Beverley Skeggs i samarbeid med  Helen Wood og Nancy Thimim  har valgt ut ti ulike programmer som de analyserer nøye. Noen av de britiske programmene vises også på TV Norge og TV 3. To eksempel er tv-seriene «Konebytte», hvor kona byttes mellom en arbeiderklassefamilie og en middelklassefamilie, og programmet «Super-Nanny», hvor en «dyktig» oppdrager kommer inn i et hjem og lærer foreldrene hvordan de skal oppdra barna sine.

Skeggs ser på hvordan dokusåpene skaper klasse og nye klasserelasjoner gjennom fortellinger om selvet. Folkene i programmene blir presset til å dramatisere og vise fram seg selv på veldig spesielle måter. Vårt poeng er at det ikke er tilfeldig hvordan folk «er», men det er avhengig av hvilke ressurser som er tilgjengelig for aktørene, sier hun. Problemet ifølge professoren er at deltakerne ofte blir gjort til skamme fordi de ikke viser fram sin individualitet riktig. Klasse blir gjenskapt gjennom symbolsk verdi og moral. På dokusåpene blir folk som ikke har den riktige kulturen, den riktige måten å si ting på og de riktige følelsene stilt til skue, sier Skeggs. Hun mener at siden dokusåpene går så tett og privat inn på livene til folk, så blir det å gjøre følelser riktig også et aspekt. Jeg ser på følelsesmessige reaksjoner som en verdi som er med på å skape klasse, sier Skeggs. 

– Elskes det på riktig vis og gråtes det på riktig vis? Dette er spørsmål som programmene stiller.

Hvite fruer

Det ble sagt av professor Harriet Bjerrum Nielsen at Skeggs var en av dem som satte klasse tilbake på kartet i kjønnforskningen under presentasjonen av henne på jubileumet. Det vises særlig til hennes studie av hvordan klasse og femininitet gjøres og skapes hos 83 arbeiderklassekvinner hun studerte i en periode på tolv år. Resultat av studien ble til boka Formations of class and gender (1997). Skeggs forstår klasse ikke bare som yrkesposisjon eller økonomisk situasjon, men også som kulturelle verdier som smak, språk og livsstil.

– Middelklassens verdier, levesett og normer kan ikke bli til middelklassens om de ikke samtidig distanserer seg fra arbeiderklassens levesett og verdier, sier Skeggs. Hun forteller at i det viktorianske England på 1800-tallet, drev overklassekvinner oppdragelse av arbeiderklassekvinner i matlaging, hygiene og seksualadferd. Blant annet insisterte de på at arbeiderklassekvinnene skulle ha på seg hvite klær. Hvite klær var et symbol på dydighet mente de fine fruene, men ifølge professoren var det hvite tøyet en klassemarkør:

– Det var umulig for en arbeiderklassekvinne som jobba i og bodde i nærheten av  fabrikkene å holde tøyet hvitt. Klasse er ikke noe i seg selv, men har alltid blitt tildelt folk, sier Skeggs. Hun mener at denne formen for oppdragelse av arbeiderklassens kvinner blir videreført gjennom dokusåpene i dagens Storbritannia. 

– De viser fram alt hva arbeiderklassens kvinner gjør «feil», uten at de viser fram hvordan de økonomiske forskjellene i England skaper levekår og betingelser som ikke gir kvinnene så mange alternativer, sier professoren. Hun har selv vokst i et arbeiderklassehjem, og etter at hun nå har brukt kveld etter kveld med å se på dokusåpene har blitt veldig trist.

– Det handler om å ta fra folk verdi. I programmet «Motepolitiet» forteller og hoverer to middelklassekvinner over klær, utseende og stil til arbeiderklassekvinner. Og arbeiderklassekvinnene tar tålmodig og ydmykt imot nedverdigelsen. Klasseforskjeller blir ikke nevnt med et ord i programmet, men i virkeligheten handler alle rådene om å følge middelklassens smak og livsstil, sier Skeggs.
 
  Men dokusåpene blir ofte assosiert med lavkvalitets-TV og ofte knyttet til «folk flest» sin smak. Handler ikke din kritikk også om å ta avstand fra lavkulturelle uttrykk?
 
– For det første så vet vi ikke hvem som ser på programmene. I en av fokusgruppene våre var det en advokat. Først benektet hun at hun fulgte programmene, men det viste seg etter hvert at hun nærmest så hver episode, sier Skeggs og tror middelklassen ser på disse programmene, selv om de ikke sier det. Hun understreker at kritikken hun kommer med handler om hvordan kulturelle hierarkier blir opprettholdt, og ikke om TV-programmene i seg selv.

Moralske pekefingere

Skeggs mener at dokusåpene som sjanger er melodramatiske. - Det handler hele tiden om ytterligheter og mest mulig konflikt. De lar et kamera følge en eller flere personer døgnet rundt i flere uker og dermed klarer man å få fram ytterligheter. Når kamera står på døgnet rundt i to uker, så får du fram noen av de dårligste sidene til folk, og man glemmer at kamera står på slik at intime detaljer blir avslørt. Programmene er nærgående og detaljfikserte. De handler om matvaner, språk, klær, husvask og nære relasjoner, sier professoren. Hun mener at klasse, kultur og moral er nært forbundet med hverandre og at de gjenskapes med melodrama som sjanger.

– De vil at det skal være sterke følelser og ekstreme forhold. De velger ut mødre som går på sosialen med åtte barn. Så fremstiller man dem som dårlige mødre, mens det ikke blir laget TV-program om karrierekvinner som overlater ansvaret til en au-pairer, sier hun. For hvem med noe å tape, vil melde seg på et program som tar fra deg muligheten til privatliv? 

  Mange vil vel si at de får mulighet til å bli kjendis og kanskje få en programleder jobb?

– Ja, de kan bli kjendis. Men, hvis de får være vert i et TV-program, hvor lenge får de holde på? Toppen en sesong. Selv de mest populære dokusåpe-stjernene holder bare en sesong, sier Skeggs, men det finnes noen lyspunkter. Hun forteller om åtte barns moren Lizzy som går på sosialen. Hun banna foran ungene sine, noe alle vet er feil. Hun var tykk, og bodde i en liten, rotete leilighet. Men så viste det seg at ungene elsket henne, og hun ga dem masse kjærlighet og oppmerksomhet, forteller Skeggs. Hun nevner et annet lyspunkt fra studien sin. I serien «Motepolitiet» reiser programlederne på besøk, for å kontrollere om kvinnen har fulgt rådene. Det viste seg at hun hadde gått tilbake til sin gamle stil og sa at hun trives best i sine egne klær, sier Skeggs. Professoren mener at det finnes håp.  - Det er et lite rom for å utøve motstand mot den kulturelle makten. Selv om det ikke er stort, så finnes det håp, avslutter Skeggs.