Kvinner under kniven

Kvinner under kniven

Professor Anne Karen Bjelland mener at det settes likhetstegn mellom det vakre, det sunne og det «normale» i markedsføringen av kosmetisk kirurgi og kosmetisk odontologi.
Mer om Kropp
Professor Anne Karen Bjelland

I nr. 1-2 av Tidskrift for kjønnsforskning legger professor Anne Karen Bjelland fram forskningsresultater fra en undersøkelse om kvinner som har lagt seg under kniven.

 – I det vi begynte å gå inn i materien om kosmetisk kirurgi var det første som slo oss hvor lite vi egentlig vet. Det er gjort lite forskning på dette fenomenet i en norsk kontekst, sier hun. Bjelland trekker fram Helsetilsynet sin kartlegging og gjennomgang av markedsføringen av kosmetisk kirurgi, som en av de få undersøkelsene. 

– Det vi vet er at kosmetisk kirurgi er først og fremst et kvinnefenomen, sier Bjelland. 

Fra tabu til underholdning

Professoren har også sett på hvordan kosmetisk kirurgi og odontologi inngår i populære underholdningsprogrammer på TV, på brosjyrer og annen pasientlitteratur, på klinikkers hjemmesider og på plakater og reklame på tannlegekontorer.
 
– Fra å være tabubelagt og skjult i Norge, har nå den kosmetiske virksomheten flyttet ut fra skjermete operasjonsbenker og tannlegestoler til den offentlige arena. Markedsleverandørene prøver å fremstille virksomheten som ufarlig og hverdagslig, sier Bjelland og referer til at i en lokalavis kunne man for eksempel lese under overskriften «Pupper på salg» at en lokal klinikk i avisen kalt «puppe-klinikk» annonserer med «kampanjepris» på brystproteser. 

– En annen lokalavis kunne melde at kosmetisk kirurgiske klinikker tilbyr gavekort slik at hvis det eneste mor ønsker seg til jul er en strammere mage eller større bryster, så er det vel fint om far og ungene går sammen om gavekortet, forteller Bjelland. Hun mener det er både et helsemessig og etisk problem når man fremstiller operasjoner med fare for betennelser og andre alvorlige komplikasjoner, som noe ufarlig og hverdagslig.

Det perfekte smilet

På venteværelset hos tannlegen sin fant hun boken «Change your smile» hvor det lanseres spesifikke kriterier som må oppfylles i jakten på det perfekte smilet. Disse dreier seg både om tennenes utforming og plassering i munnen, ansiktsproporsjoner og om såkalte leppelinjer og smilelinjer. Idealsmilet illustreres med før og etter bilder og følges av en rekke påstander om fordeler dette vil ha for deg i livet, men også om det motsatte, og trusselbilder av den risiko som ligger i ikke å oppfylle idealene, sier Bjelland. Blant annet nevnes det i boken at tennene «gale» utforming kan føre til at man blir sett på som tannløs eller som en som har glemt gebisset. Videre nevner hun at hvis smilelinjen er flat, så er ikke smilet ungdommelig.  

– Lange fortenner medfører risiko for «kaninpreg», brede fortenner kan få ansiktet til å virke fetere og mellomrom mellom fortennene virker distraherende. Dessuten slås det også klart fast at et smil er mye mer interessant, mer ungdommelig og «virker mer naturlig» når fortennene er litt lengre enn de tilstøtende tennene, forteller professoren.

Og ikke nok med det, fortsetter hun, i boken lanseres det også  klare kriterier for «det feminine» og «det maskuline» smil, og det fremholdes at firkantete tenner er mer maskuline, mens avrundete tenner er mer feminine. Bokens underliggende premiss er at vi alle trenger en operasjon, for idealet kan ikke nås uten. Hovedbudskapet er at du vil få et bedre liv og bli et lykkeligere menneske gjennom et forbedret smil, sier hun.
Bjelland har også sett på karaktertrekk ved idealsmilet. 

– De er knyttet til det ungdommelige, det sunne, det vakre, til helse, velvære og livsglede.  I boken settes idealsmilet som en kontrast til det brukte (aldrende) og slitte. Det uskjønne og uproporsjonale vitner om mislykkethet og innebærer helserisiko både psykologisk og sosialt, ifølge boka. Koblingen som lanseres er følgende: God helse er å fremstå i tråd med estetiske tann- og smileidealer. God helse er å oppleve seg selv som «normal» og oppleves av andre som «normal», sier professoren.

Bjelland mener at denne markedsføringen kan skape frykt for hva ikke-perfekte tenner og kropp kan føre til. - Når misfargete tenner påstås å medføre risiko for sårbarhet og utilstrekkelighet, sosial forlegenhet og psykologiske traumer, er en tilsynelatende løsning å la seg behandle, sier hun

«Naturlig» skjønnhet

«Den kosmetiske helseismen» er Bjellands betegnelse på det ideologiske grunnlaget for markedsføringen av kosmetisk kirurgi og odontologi. Det handler om høye krav til «egenomsorg» og om en helseforståelse som blir endimensjonal, hvor det ungdommelige, det sunne og det vakre blir identisk med det gode liv. 

– Gjennom markedsføringen av kosmetisk kirurgi og odontologi, etableres det nære koplinger mellom spesifikke estetiske idealer og oppfatninger av «det normale» og «det unormale». Den kosmetiske virksomhetens skjønnhetsidealer lanseres både direkte og indirekte som «det normale». Men «det normale» er imidlertid en kulturell konstruksjon. Ved hjelp av definisjonsmakt knyttet til idealproduksjon og risikovurderinger, søker kropps- og skjønnhetsindustrien å  standardisere innholdet i «det normale» og «det naturlige», sier Bjelland. Problemet ifølge professoren er at denne ideologien produserer avvik, siden det er utrolig mange kropper, tenner og ansiktstrekk som blir definert som «unormale». 

– Det er en kommersialisering av vår forståelse av helse, hvor helse og skjønnhet glir over i hverandre, sier professoren. Hun mener ideen bygger på at kroppens utside speiler innsiden, og at fasaden blir det avgjørende.

Tallmateriale fra klinikker viser at flertallet av kvinner som legger seg under kniven, gjør det for å få større bryster. Når de blir spurt om hvorfor de gjør det, svarer de ofte at de vil ha dem  mer «naturlige» eller «normale», men hva er normale bryster, spør professoren. Det viser seg også at kvinner som etterspør kosmetiske operasjoner heller ikke har ett felles kroppsideal, eller identiske oppfatninger av hva som er «naturlig» eller hva som er «perfekte» bryster. Å fremstå som frisk, sunn og naturlig er del av den kosmetiske helseismen, men Bjelland mener likevel det er vanskelig å fastsette hvordan spesifikke skjønnhetsidealer får gjennomslagskraft. Hun forteller om et TV-program på ungdomskanalen MTV som handler om ungdom som opereres til å ligne på sitt idol, som for eksempel to tvillinger som ville bli lik skuespilleren Brad Pitt. Da er det enkelt å si hvor idealene kommer fra, men når det gjelder hva som får folk til å la seg operere, eller hvorfor noen ikke gjør det, har vi foreløpig ingen klare svar, sier hun.

Lykkelig som operert

I undersøkelsen samarbeidet Bjelland og Lise Widding Isaksen med en privat klinikk for å komme i kontakt med personer som hadde blitt operert. Mange av dem ga uttrykk for stor tilfredshet med resultatet etter kosmetisk kirurgiske operasjoner.

– Vi kan ikke tvile på at noen får større selvtillit, et «bedre liv» og blir lykkeligere mennesker gjennom et forbedret smil. Det kan dermed argumenteres for at kosmetisk kirurgi og odontologi vil kunne bidra til å øke menneskers livskvalitet, sier Bjelland, men understreker at dette ikke endrer at den kosmetiske helsismens forståelse av at det er bare de «pene» og de «normale» som er de sunne og vellykkede.

– Den kosmetiske helseismen påfører folk dårlig selvbilde, men på den annen side kan noen føle det befriende å få et nytt utseende, sier Bjelland. Hun mener det er viktig å ikke fremstille de som legger seg under kniven som viljeløse ofre for skjønnhetsidealene. Noen vil hevde at de faktisk gjør noe aktivt for å endre en livssituasjon de synes er problematisk.

Å bli sitt utseende

Lena Lindgren i Morgenbladet skrev en kritikk av selve grunnlaget for utseendefokuset, som Bjelland siterer: «Dette blikket som hviler på oss selv, er et tveegget sverd; det er forførende, men også fremmedgjørende. Å hele tiden være bevisst hvordan vi ser ut, fratar oss geniunitet. Derfor må vi insistere på retten til ikke å bli observert og objektgjort. Hvis det ikke er hva vi sier, mener og gjør som betyr noe, er det et alvorlig tilbakeskritt for kvinnefrigjøringen og menneskeverdet».

Bjelland mener utfordringen ligger i hvordan man kan få til en samfunnsdebatt om kosmetisk kirurgi og odontologi, uten å ta fra de som har utført inngrep verdighet. Hun mener også at feltet inneholder mange markedsmessige, forskningsmessige og helsepolitiske utfordringer ikke minst knyttet til etikk og verdivalg. 

– Det handler blant annet om vi vil ha et samfunn hvor det er vanlig at mor får nye bryster i julepresang, avslutter professoren.