Åpenhjertig om kjønnsroller blant muslimske menn

Åpenhjertig om kjønnsroller blant muslimske menn

Elise Skarsaune har undersøkt muslimske menns syn på maskulinitet og kjønnsroller. Generelt oppfattes det å forsørge familien som mannens viktigste oppgave, mens kvinnens hovedansvar er i hjemmet. Bildet er imidlertid nyansert og i endring.

Elise Skarsaune (Foto: Gøril Sæther)

Hvordan opplever muslimske menn med innvandrerbakgrunn den norske likestillingsvirkeligheten? Hvordan definerer muslimske menn maskulinitet og hvordan ser de på sin egen rolle som mann? Dette er noen av de spørsmålene Elise Skarsaune tok opp i masteroppgaven i religionshistorie ved Universitetet i Oslo: ”Mann og muslim i likestillingslandet. En studie av maskulinitetsforestillinger blant muslimske menn i Oslo.”

Delt i synet på sharia

Elise Skarsaune har i masteroppgaven definert en muslim som en person med muslimsk kulturbakgrunn og/eller tro. De ni informantene er menn mellom 25 og 45 år, de fleste er gift og har barn. Halvparten går jevnlig i moskeen og er troende. De øvrige har tilknytning til islam først og fremst gjennom kulturell bakgrunn og går sjeldent eller aldri i moskeen. Én er agnostiker og én er ateist.

Flere av informantene kommer fra land der islamsk lov, sharia, i ulik grad er implementert i lovgivningen. Sharia fordeler ikke kjønnenes arbeidsoppgaver direkte, men regulerer rettigheter knyttet til økonomi, juridisk status og lignende, som ofte får konsekvenser for arbeidsdelingen. Idealet er et balansert ekteskap, der kjønnene er skapt komplementære – mann og kvinne har kvaliteter som utfyller hverandre.

Noen av informantene aksepterer sharia; flere av de som går i moskeen, beskriver sharia som ”gudegitt” og dermed hellig og uforanderlige. Andre bruker ord som ”naturlig” og ”biologisk” og mener at sharia ivaretar kjønnenes interesser på best mulig måte ut fra deres medfødte fysiske og mentale egenskaper.

- Informantene har svært forskjellige syn på kjønn og sharia. Noen av de mennene legger vekt på biologiske forskjeller, men motsetter seg allikevel sterkt sharias fordeling av rettigheter, sier Skarsaune. Med utgangspunkt i materialet sitt avviser Skarsaune at de forskjellige synspunktene på kjønn og sharia bestemmes av graden av religiøsitet.

Konflikt mellom lover

På noen punkter avviker norsk lov fra sharias fordelinger av juridiske og økonomiske rettigheter mellom kjønnene. Ifølge Skarsaune er dette et konfliktforhold som informantene forholder seg til på ulike måter. Noen av de religiøst aktive informantene ønsker å forene de to lovsystemene gjennom praktiske løsninger. Et eksempel som ble nevnt var muligheten til å søke skilsmisse både hos fylkesmannen, i henhold til norsk lov, men samtidig å oppsøke en “religiøs” oppløsning av ekteskapet gjennom å rådføre seg med en imam. Flere av de andre informantene mener norsk lov må få påvirke tolkningen av sharia, at man må gjøre det “mest mulig norsk” som en informant sa. Enkelte har stor tro på at tolkninger av sharia er inne i en utviklingsprosess internasjonalt, at menneskerettigheter og utjevning av maktbalansen mellom kjønnene fremmes gjennom nye tolkninger av sharia.

Tap av mandighet gir sorgreaksjon

En observasjon Skarsaune og andre forskere har gjort i sine arbeider med muslimske menn, er at ansvarlighet er et sentralt begrep for å forstå deres maskulinitetsforestillinger. En stor del av det å være mann innebærer å ha en inntekt som er tilstrekkelig. Familiens økonomi og barnas utdannelse og framtid er mannens ansvar alene. Å være en god forsørger knyttes til stolthet og glede ved å kunne være sjenerøs. Men de reelle mulighetene en innvandrer har på arbeidsmarkedet i Norge gjør det ikke bestandig mulig at han alene kan forsørge både kone og barn. En av informantene forteller om møtet med sosialkontoret: Han opplevde det som vanskelig å forstå at familien ble pålagt at kona skulle ta lønnet arbeid for å kvalifisere for sosialstønad i en kortere periode.

- Det som i stor grad oppfattes negativt, er myndighetenes inngripen i kjønnsordningen i hjemmet. Informantene pekte på at systemet overstyrer ektefellenes arbeidsdeling, forteller Skarsaune.

- Her synes jeg at begrepene avmakt og sorg er like viktige, og kanskje viktigere, enn begrepene ære og skam. Mennenes selvfølelse og identitet blir tatt fra dem når de ikke kan leve opp til sine egne forventninger av hva en mann skal være. De føler at de har sviktet og at systemet gjør det umulig for dem å gjenopprette tapet.

Dette henger også sammen med at det er mannens oppgave å sørge for inntekt, også gjennom å oppsøke hjelp hvis de ikke lykkes i dette alene. Ett av problemene i møtet med det offentlige - der mange av de ansatte er kvinner - er at mennene opplever å få liten forståelse for at det er deres oppgave som forsørger å skaffe inntekt.

- Informantenes poeng er at de møter fordommer om at konene ikke får lov til å jobbe, men at dette kan være en avgjørelse ektefellene har tatt i fellesskap, påpeker Skarsaune.

En av informantene forteller om en kompetansemangel i byråkratiet når det gjelder fremmede kulturer: “De tenker ikke hvordan mennesker har det i forhold til tradisjon og religion”. Skarsaune utdyper:

- Jeg tror dette dreier seg om en manglende forståelse for at dette med forsørging er del av et større bilde enn bare den praktiske arbeidsdelingen mellom to konkrete ektefeller. Det inngår større sosiale, kulturelle og, for noen, religiøse konsekvenser rundt slike valg.

- Tap av mandighet ved å ikke kunne føle seg til nytte, er jo ikke noe som bare gjelder muslimer, men for muslimske menn kan dette også ha religiøse implikasjoner. Hvis de ikke kan oppfylle forsørgeridealet er de ikke bare “dårlige” menn, men også “dårlige” muslimer, ettersom de ikke klarer å utføre den plikt Gud har foreskrevet for dem, utdyper Skarsaune.

Konflikter mellom lovpålagte ordninger og den private arbeidsfordelingen er også bakgrunnen til at noen av informantene er åpne for å prøve å finne løsninger for å kombinere to lovsystemer.

Moralsk distansering

Hvordan er muslimske menn syn på norske menn og kvinner?

- Mange ble sjokkert over seksualiseringen av det norske samfunnet, blant annet peker de på åpenlys sjekking, uanstendig påkledning og mye alkohol. Flere beskriver det norske samfunnet som et farlig miljø for kvinner å ferdes i, og mener at samfunnet truer harmonien mellom kjønnene. Det er farer forbundet med at kvinner og menn skal ferdes uregulert i det offentlige rom. Noen av informantene er opptatte av avgrensninger og ansvar i samhandling mellom kjønnene. At dette i stor grad mangler i det norske samfunnet, trakk enkelte fram som grunnen til at voldtekter forekommer, sier Skarsaune.

Du bruker begrepet “moralsk distansering” om muslimske menns forhold til norsk kjønnspraksis. Hva innebærer det?

- Moralsk distansering innebærer å bevisst unngå å komme i en moralsk utfordrende eller uanstendig situasjon og at en verner seg selv mot ubehagelige misforståelser.

En av informantene gjorde dette ved å ta avstand fra arrangementer som julebord og fredagspils. En annen avgrenser seg i forhold til utfordrende kledte kvinner i møtesammenhenger og en annen med å unngå håndhilsing, sier Skarsaune, som ved ett tilfelle opplevde at en informant avsto fra å håndhilse på henne:

- Dette betyr ikke at kvinnen ikke blir respektert eller at han mener å være uhøflig. Det er snarere et tegn på at han ikke vil misoppfattes som en mann som er “ute etter noe”.

Hypermaskulint mediebilde

Informantenes fortellinger står i kontrast til de mange ensidige skildringene av muslimske menn som ofte kommer til uttrykk i media og samfunnsdebatt, nemlig en mann som er hypermaskulin og macho, det Skarsaune kaller en tabloid maskulinitetsorientalisme. Nytenkning omkring kjønn oppfattes ikke nødvendigvis som negativt for informantene Skarsaune har møtt. Mennenes syn på maskulinitet blir både utfordret og styrket i møtet med en annerledes kjønnspraksis.

Noen informanter forteller at de endret syn både på seg selv og på saker som for eksempel homofili, etter at de kom til Norge. En av dem forteller at han la merke til at den norske mannen triller barnevogn på gata og synes det var rart, men at han nå gjør det selv både i Norge og når han er på ferie i hjemlandet. Dette stemmer overens med flere av informantenes oppfatning av farsrollen: Den moderne faren skal ta del i barnas liv og være en omsorgsfull og tilstedeværende far – ikke bare en økonomisk bidragsyter. Flere av informantene forteller historier om en far som var utilgjengelig, autoritær og fraværende. I motsetning til fedrene, er unge, muslimske menn i større grad opptatt av å være “barnas venn”.

Globale endringer i farsrollen

- Jeg tror generasjonsforskjellene kan ha noe med globalt omgripende endringer å gjøre snarere enn religiøse motiver. Det er ikke bare i Norge det har skjedd endringer i farsrollen, men kanskje vi like gjerne ser mer globale endringer fra en “tradisjonell” far til en “moderne” far. Informantene gjorde meg oppmerksom på nytenkning omkring kjønn i hjemlandene og internt i sine minoritetsmiljøer i Norge, og at de selv ikke nødvendigvis deler foreldrenes syn på kjønnsroller. Dette satte de i sammenheng med at mange som dro til Norge på 70-tallet kanskje ikke har fått med seg denne utviklingen i hjemlandet, sier Skarsaune.