Kapitalmangel

Kapitalmangel

Bedrifter etablert av kvinnelige gründere vokser like fort som bedrifter etablert av menn hvis de har like mye kapital. Problemet er at kvinner har mindre kapital og får mindre kapital, skriver Elisabet Ljunggren og Gry Agnete Alsos i en ny bok om entreprenørskap på norsk.
Mer om Arbeidsliv
Mer om Økonomi

Boka er redigert av Olav Spilling. Elisabet Ljunggren og Gry A. Alsos fra Nordlandsforskning i Bodø har i sitt kapittel om kjønn samlet norsk og internasjonal forskning som er gjort om kjønn og entreprenørskap. Mye av den norske forskningen har Ljunggren og Alsos selv deltatt i eller utført. – Men jeg vil si at dette er et felt hvor vi vet alt for lite om hva som skjer og hvorfor. Dersom målet om flere kvinnelige etablerere skal realiseres, behøves mer forskning om kjønn og entreprenørskap, sier Ljunggren.

Nordmannen er ikke entreprenør - ikke kvinnen heller


Elisabet Ljunggren (foto: Beret Bråten)

De to forskerne slår fast at nordmenn flest ikke er selvstendig næringsdrivende. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2001 viser at av 2,2 millioner yrkesaktive i Norge, er 92 prosent ansatt og bare åtte prosent selvstendige. Blant kvinner er det å etablere egen bedrift svært uvanlig. – Tall fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM) viser at kvinner står for om lag 25 prosent av etableringene som finner sted i Norge hvert år, forteller Gry A. Alsos. En andel som har vært ganske stabil de siste tjue årene, og som gjør Norge til en jumbonasjon i kvinnelig etablering. Til sammenligning sto kvinner i 2005 for 37 prosent av etableringene i Sverige, 39 prosent i USA og 44 prosent i Finland.

– De fleste europeiske landene har en kvinneandel på mellom 30 og 40 prosent, sier Ljunggren. Hun mener en årsak til at Norge gjør det dårligere, er vårt kjønnsdelte arbeids- og utdanningsmarked.

– Jenter velger gjerne en utdanning som kvalifiserer til jobb i offentlig sektor. 9 av 10 som velger sykepleierutdanning er for eksempel kvinner. Til sammenligning er 8 av 10 ingeniører menn. Det er helt klart at menns yrkesvalg gjør etablering mer aktuelt for dem, sier Alsos.

Går vi til typen bedrifter som startes, er kjønnsskillet igjen framtredende. Innenfor sosial og personlig tjenesteyting, er over 80 prosent av eierne og driverne kvinner. Men dette utgjør til gjengjeld bare fire prosent av foretakene. I store bransjer som bygg og anlegg og handel, er det menn som dominerer.

Like behov, ulik uttelling

På ett punkt er det imidlertid enighet over kjønnsskillet. – Det er ingen forskjell mellom kvinnelige og mannlige entreprenører når det gjelder hvor mye kapital de vurderer som nødvendig for å starte og utvikle bedriften. Likevel var det en betydelig forskjell mellom kvinnelige og mannlige gründere når det gjaldt hvor mye kapital som faktisk var investert i bedriftene ved oppstarten, forteller Gry Alsos. Halvannet år seinere var denne forskjellen økt ytterligere.

– Og kjønnsforskjellen holder seg, selv om man tar hensyn til at menn og kvinner starter ulike typer bedrifter, sier Ljunggren.

Alt dette framkommer i en studie Ljunggren og Alsos har utført sammen med Espen John Isaksen ved Handelshøgskolen i Bodø.

Dette burde kanskje være opplagt, men likevel: det er en sammenheng mellom hvor mye kapital som investeres og hvor mye bedriften vokser. Når kapitalutgangspunktet er bedre for mannlige gründere enn for kvinnelige, er det mennenes bedrifter som vokser mest. Men dersom man bare ser på bedrifter som har samme utgangspunkt hva kapital angår, vokser de likt, uavhengig av kjønnet til entreprenøren. – Det kan synes som det eksisterer et finansieringsgap som reduserer veksten i kvinners bedrifter, fastslår Gry Alsos. Tilsvarende funn er gjort i studier i Storbritannia, Australia og Nederland.


Gry Agnete Alsos (foto: Beret Bråten)

Har mindre penger - får mindre penger

Hva skyldes det så at kvinnelige entreprenører har mindre kapital å rutte med enn det menn har?

– De har mindre tilgang til kapital, fordi de har mindre inntekt og formue, fastslår Ljunggren. Mens kvinners gjennomsnittlige inntekt er 143.000 kroner, er menns 234.000. I underkant av 62 prosent av de samlede inntektene her til lands, tilfaller menn, jfr tall fra 2002. Og mennene har 64 prosent av all formue.

– Siden fordelingen er slik, stiller kvinner i gjennomsnitt med mindre sikkerhet og lavere egenkapital, enn det menn gjør, påpeker Alsos. – Og egenkapital har betydning for mulighetene til å få lån, slik er det også i Innovasjon Norge, som er SNDs etterfølger. Har du lite penger, kan du også søke om å få låne relativt lite, og lånet blir dyrere.

Ikke gründer med stor G

Men forklarer forskjellen i utgangspunkt alt? Eller kan det også være snakk om diskriminering?

– Formell diskriminering når det gjelder finansiering, er ikke dokumentert i Norge, sier Ljunggren.

– Men en studie av næringsrettede virkemidler viser at saksbehandlere ofte har en forståelse av kvinnelige gründere som annerledes enn de mannlige. De beskrives ofte som mer forsiktige og mer realistiske i planleggingen. Her tas ett skritt av gangen. De blir forstått som mindre risikoorienterte og mer rettet mot et lokalt marked.

Så kan man innvende at dette ikke nødvendigvis er negative oppfatninger av kvinner. Særlig ikke når de innehas av saksbehandlere som skal låne ut penger.

– Problemet er bare at karakteristikkene av kvinnene strider mot den generelle forståelsen av hva en gründer er, forklarer Alsos. Sentralt i gründerforståelsen står begreper som vekstorientert, risikovillig og utadrettet. Med andre ord: Gründeren med stor G passer dårlig med oppfatningen av den kvinnelige gründeren.

I tillegg viser det seg at man tror kvinnelige entreprenører har større behov for oppfølging, og at de mangler kompetanse og nettverk. Saksbehandlere i virkemiddelapparatet tror at kvinner etablerer mindre lønnsomme bedrifter. – Noe som indikerer en forståelse av at kvinner er mindre kvalifiserte enn menn, mener Ljunggren.

Forestillinger som blir realiteter

Alsos og Ljunggren mener forestillinger om kjønn, om hva som er kvinnelig og hva som er mannlig, er viktige hindre på veien mot en kvinnekarriere som entreprenør.

– Det er alltid en fare for at fokus på kjønnsforskjeller forsterker forskjeller. Samtidig har hvordan vi forstår kjønn, og hvordan vi gir innhold til kvinne og mann som begrep, stor betydning for hvordan vi vurderer det som skjer i samfunnet, for de kriterier og forklaringer vi bruker og for valg vi gjør. Dermed betyr også kjønn mye for entreprenørskap, både for hvordan vi forstår det – og for hvilken politikk som legges opp på området, sier Ljunggren.

De to forskerne er opptatt av at kjønnsforskjeller på området skapes tidlig, og at mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg, også ville utjevne forskjeller i andelen kvinnelige versus mannlige entreprenører.

Men skal oppfatninger endres, må det handles på måter som endrer tradisjonelle forståelser og oppfatning av kjønn. Dette er et arbeid som må skje både lokalt og nasjonalt, både i det store og i det små. For å illustrere endringer i det små forteller Alsos og Ljunggren om Avisa Nordland, som bestemte seg for å bli mer bevisste i forhold til hvordan de framstilte kvinner og menn. Ett ledd i satsingen var at avisas forside alltid skulle inneholde minst ett bilde av en kvinne, samt at næringslivssiden minst tre dager i uka skulle ha en sak med kvinnelig næringsaktør.

– Slik bidrar avisen til økt synliggjøring og “normalisering” av kvinner i næringslivet, sier Ljunggren.

– Kanskje kan det på sikt bidra til å endre hvordan fenomenene gründer og næringslivsleder kjønnes.

På et mer overordnet plan er forskerne opptatt av at norsk likestillingspolitikk har fokus på velferd, mens næringslivet i liten grad har vært arena.

– Dette i motsetning til land med en mer liberalistisk holdning til likestilling, sier Alsos.

– I land som Storbritannia og USA har fokus vært på å få kvinner inn på menns arenaer, framfor å oppvurdere kvinners arenaer. Det har gitt dem flere kvinner på tradisjonelle mannsarenaer, samtidig som det er dårlige vilkår for kombinasjonen karriere og familie. I Norge kan vi kombinere karriere og familie, men kvinnene velger fortsatt svært tradisjonelle yrkeskarrierer.

Kanskje går de to typene fokus an å kombinere?