Bakgater - 20 år etter

I Bakgater gir Cecilie Høigård og Liv Finstad en omfattende beskrivelse av prostitusjonsarenaenes deltakere: prostituerte, kunder og halliker. Spørsmålet er hva Bakgater kan gi dagens lesere.

Bakgater anno 1986

I 1986 ble Bakgater - en bok om prostitusjon, penger og kjærlighet gitt ut. Boka solgte i store opplag. Den ble blant annet utgitt som hovedbok i Bokklubben Dagens bok og oversatt til engelsk, tysk og dansk. Bakgater regnes som en klassiker, og har vært med på å påvirke synet på prostitusjon og avvik. I forordet beskriver forfatterne utgivelsen som en kvittering for års forskning om prostitusjon.

Gjennom en årrekke intervjuet de prostituerte kvinner, menn og transseksuelle, samt kunder og halliker. I tillegg til de 42 dybdeintervjuene, gikk forfatterne gjennom anmeldte halliksaker ved Oslo Politikammer i perioden 1968-1982 og leste politiets spaningsrapporter fra «strøket». Boka bygger også på Liv Finstads erfaringer fra Osloprosjektet, et toårig forsøksprosjekt for å kartlegge og redusere barne- og ungdomsprostitusjonen i Oslo.

I 1986 var kunnskapen om prostitusjon i Norge minimal, og intervjuene Høigård og Finstad foretok ga ny viten. De bruker puslespillet som metafor, bit for bit samlet de inn og la brikkene til et bilde av «prostitusjonens yrende liv». Et bilde som bidro til å erstatte mange myter om prostitusjon med kunnskap. Bakgater ble utgitt i en tid hvor aksjonsforskning var i vinden. Det innebar at forskningen ikke bare skulle gi kunnskap, men også forbedre livssituasjonen til menneskene de ble forsket på.

Bakgater gir en levende skildring av prostitusjonens aktører, men inneholder også en oppfordring om å bekjempe prostitusjon, blant annet med strafferettslige virkemidler.

Bokas innhold

Et sentralt tema i boka er hvilke beskyttelsesmekanismer mange prostituerte tar i bruk for å bevare sin integritet og selvaktelse. Noen bruker andre klær og navn, og reserverer seg mot kyssing, berøring og visse seksuelle varianter. De fleste forlanger kondom, ikke bare som en beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer og graviditet, men også som en fysisk barriere mellom dem og kunden. Andre er avhengige av å ruse seg før de selger sex, forsøker å lure kundene for penger og stikke av, eller unngår å ta «turer» med kunder de liker.

Formålet med beskyttelsesmekanismene er å verne sitt eget følelsesliv. De fleste informantene forteller likevel om betydelige skadevirkninger av prostitusjonen. Mange beskriver et ødelagt selvbilde og sexliv, og vanskeligheter med å knytte nære relasjoner.

I tillegg kleber stigmaet forbundet med å være prostituert ved dem. En av kvinnene uttaler: «Du kan godt ha slått ned folk og du kan ha vært skikkelig kriminell, men det å være prostituert, det er bånn på alt» (Høigård og Finstad 1986: 162).

Bakgater avliver også i høy grad «hallikmyten» om en slem mann (gjerne med gullkjede og fin bil) som tvinger kvinner ut i prostitusjon med fysisk makt. Hallikene Høigård og Finstad beskriver er ofte kjæreste eller samboer med kvinnen, og selv i en vanskelig livssituasjon.

Kjærestehallikene anses heller ikke som ordentlige halliker av kvinnene. Forfatterne ønsker å avkriminalisere samliv med prostituerte, og etterspør derfor en endring av den daværende hallikparagrafen. En slik endring av hallikparagrafen ble foretatt i 2000.

Metode

Bakgaters metodekapittel kunne, etter min mening, gjerne inneholdt en grundigere drøfting både av kildebruk og utvalg av informanter. Det hadde også vært interessant å lese forfatternes refleksjoner rundt vennskap som metode. Dessuten hadde det vært spennende med en nærmere diskusjon om hvordan deres politiske ståsted og syn på prostitusjon kan være med på å prege forskningen.

Høigård og Finstad skriver at datidens metodebøker var til liten hjelp, og kunne dermed ha benyttet muligheten til selv å dele flere av sine metodiske erfaringer med leserne.

Bakgater anno 2006

20 år etter den første utgivelsen av Bakgater er Cecilie Høigård og Liv Finstad begge professorer ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi ved Universitetet i Oslo. Høigård er mest kjent for sin forskning om «gatefolket» – enten de er rusmisbrukere, prostituerte eller graffitimalere.

Liv Finstad er instituttbestyrer og har blant annet arbeidet med fengselsforskning, studier av sosialt arbeid og mange års politiforskning. De er fortsatt stolte av Bakgater, og mener boka brakte mye nytt inn i prostitusjonsforskningen. Høigård sier at prostitusjon tidligere ble sett på som offerløs kriminalitet, men at de gjennom Bakgater tok et oppgjør med denne forståelsen av prostitusjon. – Beskrivelsene av beskyttelsesmekanismene kvinnene tok i bruk, og konsekvensene når de ikke kunne beskytte seg tilstrekkelig, er fortsatt svært viktig kunnskap, sier hun. Finstad mener det var viktig at de understreket at prostitusjon er vold mot kvinner.

Sosiologen May-Len Skilbrei har stilt spørsmål ved om Høigård og Finstads utgangspunkt for forskningen var at prostitusjon er vold mot kvinner, og hvorvidt dette ståstedet lukket for at prostituerte også frivillig kan velge å selge seksuelle tjenester (Klassekampen 13.7.2005).

Skilbrei reiste denne problemstillingen i forbindelse med forrige sommers debatt om kjønnsforskningens vitenskapelige grunnlag. Høigård og Finstad imøtegikk kritikken, og påpekte at de tilegnet seg helt ny kunnskap og ikke var forutinntatte. De var likevel enige i at det er viktig å synliggjøre og være seg bevisst eget ståsted (Klassekampen 26.7.2005).

Liv Finstad er i dag fornøyd med at de ga en stemme til kunder og halliker. I flere kretser var det upopulært at de snakket med kunder, og at de ønsket å avkriminalisere Íkjærestehalliker". I et intervju beskriver hun hvordan de måtte stå "skolerett" for deler av kvinnebevegelsen for å forsvare forslaget om avkriminalisering (Klassekampen 26.7.2005). Finstad sier Bakgater reiser viktige spørsmål som utfordrer samfunnsorganiseringen. Fortsatt er for eksempel spørsmålet om kriminalisering av kunder en aktuell problemstilling, mener hun.

Bakgater - fortsatt verdt å lese?

Bakgater gir en god skildring av prostitusjonslivet på 1980-tallet, men det har skjedd betydelige endringer på prostitusjonsmarkedet siden den gang. På 1980-tallet foregikk mye av prostitusjonen på gata, men gjennom 1990-tallet økte forekomsten av massasjeinstitutter og salg av sex fra leiligheter (Skilbrei 1998). Størstedelen av markedet flyttet innendørs.

De siste årene har også antallet utenlandske kvinner i prostitusjonen økt betydelig, og det er grunn til å tro at mange av kvinnene har vært utsatt for menneskehandel (Brunovskis og Tyldum 2004 og Pro Sentret 2006). Både aktørene på prostitusjonsmarkedet og årsakene til at de selger sex er dermed mer mangeartete enn noen gang. Spørsmålet er derfor hva Bakgater kan gi nåtidens lesere, sett i lys av kunnskapen om dagens prostitusjonsmarked?

Siden Bakgater først og fremst gir et bilde av gateprostitusjonen i Oslo på 1980-tallet, har boka sine begrensninger i forhold til å beskrive prostitusjon på innemarkedet og de siste årenes utvikling. Likevel er boka fortsatt verdt å lese fordi den går så tett inn på aktørene, spesielt de kvinnelige prostituerte. Leserne får dermed en levende skildring av hvordan prostitusjonslivet kan arte seg.

Bakgater forteller også leseren noe om beskyttelsesmekanismene mange prostituerte tar i bruk for å verne egen identitet og selvbilde. Annen forskning både på kvinnelige (Skilbrei 1998) og mannlige prostituerte (Kippe 2000) viser at sexselgere ofte har behov for å beskytte seg mot skadevirkninger av prostitusjonen.

Samtidig kan Bakgater leses som et eksempel på forskning som søker ny kunnskap om et tabu- og mytebelagt fenomen. I dag - som i 1986 - er det en utfordring å avlive mytene om prostitusjon. På 1980-tallet avlivet Høigård og Finstad hallikmyten, mens hjelpeapparat og forskning i dag blant annet forsøker å avlive mytene rundt menneskehandleren og menneskehandelofferet.

Utfordringen i dagens prostitusjonsforskning er - som for 20 år siden - fortsatt å trenge igjennom mytene og forsøke å se aktørene i prostitusjonen. Samtidig er utfordringen for lesere av prostitusjonslitteratur å forholde seg til prostitusjon som et mangeartet og sammensatt fenomen. For å bruke Høigård og Finstads metafor om puslespillet, kan en si at Bakgater bør leses som en av brikkene i et større puslespill. Et puslespill som danner et bilde av prostitusjonens aktører og «yrende liv».